En tynn liten bok fra Gaiman

Odd og frostkjempene av Neil Gaiman

Tynn, fristende bok og Neil Gaiman er jo en spennende forfatter (likte godt The graveyard book).

**Odd rømmer hjemmefra. Det er vinter og Odd sliter med et ødelagt bein. Men dette stopper han ikke. Langt inni skogen treffer han på en rev, en bjørn og en ørn. De forteller han at det er frostkjempenes skyld at vinteren aldri drar. Åsgård er nemlig invadert av frostkjempene. Noen må redde gudene og Odd er noen…**

Tynn flis av en bok og rask å lese. Ikke så spennende eller fantastisk som jeg hadde forventet meg. Ble litt skuffet må jeg innrømme, men grei bok alt i alt. Boka er myntet på en yngre leser enn meg og yngre vil nok ha mer glede av historien. Lettlest med nokså korte kapitler. Boka inneholder noen svarthvite tegninger.

Ett år etter

Rosehavet på Rådhustorget. Bildet fra nrk.no

Det er rart å tenke på at det har gått ett år. Jeg synes ikke det er lenge siden jeg sjokkert så bilder fra Regjeringskvartalet som så ut som et sted fra et krigsherjet land. Og ikke minst de grusomme meldingene om skyting på en idyllisk øy, en AUF sommerleir på Utøya.

Jeg er stolt over hvordan Norge reagerte på angrepene med roser og samhold. For det var ikke bare et angrep på noen isolerte, men på hele det Norge jeg er så glad jeg lever i. Jeg verdsetter også livet enda mer etter 22.7.11. Alt kan snu seg så fort. Et liv kan gå så fort bort. Jeg vil leve livet mens jeg har det.

Selv om jeg ikke var direkte berørt, så har jeg trengt å bearbeide. Gjennom å lese noen bøker av overlevende (Adrian Pracon og Emma Martinovic), har jeg fått bearbeidet det sjokket og den sorgen jeg har følt. Jeg har også følt sinne. For det er lov å være sint, men mest av alt er uforståeligheten til at noen kan finne på slike grusomheter…

Vakkert, annerledes og spennende!

Fortellinger fra Ytre Utkant av Shaun Tan

Leste en bildebok av Shaun Tan som jeg likte godt og fant frem til denne etter på.

**Ytre Utkant, et sted hvor det foregår mye. Om den rare mannen i den gamle dykkerdrakten med en herpesert leke. Om et vanskelig ekteskapsrituale. Det mystiske indre gårdrommet som var et annet sted. Det merkelige pinnefolket som folk ikke var så snille med. Alle har en atomrakett i hagen. Hunders rare oppførsel etter et hundedrap.**

Dette er en helt spesiell bok med fantastiske fortellinger som jeg ble utrolig fascinert av. Alle fortellingene er lagt til Ytre Utkant, et sted utenom det vanlige. Fortellingene er fortalt med en stillhet og undring. Merkverdig oppførsel og rare hendelser er vanlig her og jeg ble dratt inn i denne merkelige verden. Jeg kjente en indre ro og undring, da jeg leste boka og jeg kjenner at jeg gjerne vil komme tilbake til boka senere.

Bildene er også helt fantastiske! Tegningene er en blanding av svarthvitt og farger med en mykhet og nedtonethet. Tegningene er til å forsvinne inn i. Denne boka er en nytelse å lese og en nytelse bildemessig.

Jeg har fått meg en ny favorittforfatter/illustratør!

Fra idyll til et helvete – En Utøya-overlevende forteller

Hjertet mot steinen av Adrian Pracon (i samarbeid med Erik Møller Solheim)

Hatt lyst til å lese denne boka siden jeg hørte om den. Har lest Emma Martinovic sin Lever : Utøya 22.7 og ville ha enda en opplevelse fra øya. Det er rart å tenke på at det snart er ett år siden bomben i Regjeringskvartalet og skytehelvete på Utøya. Håper tiden har gjort det litt lettere for alle de berørte.

**Dette var Adrians første tur på AUFs sommerleir, hans første tur til Utøya. Han gledet seg, så forandret en mann idyllen til et helvete. Adrian blir spart første gangen, bare for at mannen i politiuniform kom tilbake senere og skjøt ham.**

Adrian Pracon var mye fremme i media etter Utøya og fortalt om sin opplevelse på øya. Dette er hans fortelling om hva han opplevde fra da han kom til den idylliske øya, da han og alle leirdeltakerne ble jaktet på og livet rett etter Utøya.

Jeg likte den noe mer nøkterne skrivestilen til Pracon (Solheim) som var helt annerledes enn Martinovics mer emosjonelle stil. Pracon viste et gledens sted og hvordan han opplevde det brusende sommerleirlivet. Dette er en tøff bok å lese, men også en god bok. Jeg lo litt flere ganger, før monsteret ankom. Å lese slike bøker (et lite utvalg, orker ikke alt som er skrevet om dagen), er også en måte for meg å bearbeide hendelsen (selv om jeg ikke var direkte berørt).

Den store zombiekrigen

Z : en muntlig gjenfortelling om zombiekrigen av Max Brooks

Er litt svak for levende døde og tanken på hvordan verden og mennesker vil reagere på en slik klaustrofobisk trussel.

**Det er ti år siden den store zombiekrigen som utryddet nesten hele menneskeheten. Forfatteren er drevet av et ønske om å bevare historien. Han reiser fra et herjet område til det neste, fra et land til det neste. Intervjuer de overlevende for å få et bilde av starten, midten og slutten på den verdensomspennende krigen mot de levende døde.**

Dette er en fascinerende “dokumentar” av apokalyptiske dimensjoner. En hel verden angrepet av fiende nummer 1, de døde som ikke forblir døde. Jeg ble trollbundet over hvordan alle de overlevendes historier ble satt sammen, slik at man får et bilde av en større helhet. Det som skremmer mest med boka, er ikke zombiene, men hvordan alt bryter sammen. Stater faller helt fra hverandre og menneskers virkelige natur kommer frem. Noen for det bedre, mens andre blir mer monstre enn monstrene selv. Noen vil overleve for enhver pris.

Jeg vil anbefale denne boka på det sterkeste. Faktisk synes jeg det er rart at boka ikke er oversatt til norsk før nå (boka kom ut første gang i 2006). Gleder til filmen og håper at den blir tilnærmet like god som boka.

Et lite minus med boka er språkvasken. Nå og da møtte jeg på skrivefeil som lett kunne ha vært luket ut (ordene hadde lyst rødt i Word). Brooks skal ha all honnør for en spennende, gripende og interessant bok. For de som kjenner til tv-serien The walking dead og elsker den serien: Dere kommer til å elske denne boka! (Jeg gjør!)