Populær – NOT! – Eller kanskje…

Dustedagboka : nedtegnelser fra et populært liv – NOT! av Rachel Renée Russel
Kagge, 2012

Leste om boka på nettet og kastet meg over boka, da vi fikk den på biblioteket. Den hørtes morsom ut.

Tenåringsjenta Nikki begynner på en ny privatskole, men passer ikke særlig godt inn blant fiffen. Det hun ønsker seg mest av alt er en iPhone, men det hun får er en dagbok. Motvillig begynner hun å skrive inn alt som skjer. Nikki ønsker å tilhøre den kule gjengen, men når ikke opp. Hun forelsker seg i en gutt, men er han interessert? Nikki får to venninner som jobber sammen med henne i biblioteket. For å overbevise om at trioen fortjener å komme til New York under bibliotekuka, begynner de på et prosjekt som involverer Nikkis kunstneriske evner. Dessverre går ikke alt som planlagt…

Humoristisk bok om hvordan ønsket og kampen om å bli inkludert i den kule gjengen, står sterkt i tenåringslivet. “Men det sier jeg bare inni meg, så det er ikke noen andre som hører det.” er en setning som gjentas kanskje litt for ofte. Setningen irriterer meg litt, men det kan nok ha noe med at jeg kjenner meg igjen. Jeg ville også si mye i den alderen, men som jeg bare sa inni meg.

Dette er en luftig bok som går raskt å lese. Mange morsomme tegninger. Coveret er forresten rosa og veldig jentete, noe som vil forhindre gutter i å lese boka. Har ennå ikke fått lest noen av En pingles dagbok av Jeff Kinney, men innbiller meg at denne boka er i samme stilen.

Bakgårdskampen

Jon Eltons vitaminfattige liv av Beate Muri
Omnipax, 2009

Hadde en forespørsel om barne- og ungdomsbøker med homofile foreldre og fant bøkene om Jon Elton (det er to bøker). Leste litt i den første og falt helt for den veslevoksne Jon og måtte lese videre.

Jon bor sammen med mora Babo og med faren i leiligheten rett over gangen. Han trives sånn, men det han ikke liker er den mørke, skitne bakgården som er stengt fra de andre bakgårdene med gjerde. Han vil ride gjerdene så det blir en stor bakgård. Det er kun vennene Ivrina og Zainab som synes det er en super idé. De aller fleste voksne derimot…

En herlig bok om barns ønske om forandring, mens voksne er mer betenkte. Jon Elton, oppkalt etter farens yndlingsartist, har et herlig engasjement og kampvilje. God humor og herlig veslevoksen uten å miste det barnlige!

Jeg likte godt hvordan boka forklarer Jons familiesituasjon (en lesbe og en homse som fikk barn sammen og løser oppgaven på en glimrende måte), uten å miste fokus på hovedhistorien. Familiesituasjonen bare er sånn uten at det blir gjort et stort nummer ut av, akkurat sånn det burde være.

Gleder meg til bok nummer 2!

Noen som vet om andre bøker som ligner denne? Lette mye etter skjønnlitterære barne- og ungdomsbøker med homofile foreldre (om hvordan det er å vokse opp med to foreldre av samme kjønn), men fant så alt for lite. Det må da finnes flere enn Muris bøker om Jon Elton…

Bokbloggertreffet 2012!

Det er dagen derpå, jeg har kommet meg vel hjem og sitter inne med mange inntrykk etter det aller første Bokbloggertreffet (en god tradisjon får man håpe). En sammenkomst med mange hyggelige og spennende mennesker. 😀

Det er fantastisk å komme sammen med andre mennesker som har samme glede av bøker som meg selv. Bare det å sitte og lytte til alle boksamtalene rundt om i lokalet vi var i… Det gir meg så mye inspirasjon til hva jeg kan lese og hva jeg kan gjøre med bloggen min.

Jeg tenkte tidlig at jeg ikke skulle rote meg borti forlag og føle presset til å gi en positiv bokomtale av et anmeldereksemplar, men dette har endret seg etter å ha hørt både på forlagsrepresentanter og andre bokbloggere. Når jeg skriver om bøker skal jeg være tro mot hva jeg faktisk mener om dem. Det er mest rettferdig ovenfor boka og forfatteren.

Jeg hadde gledet meg til paneldebatten, men den ble litt kjedelig til tider. Savnet litt mer temperatur. Det var litt for mye enighet, selv om jeg synes at Elin (Bokelskerinnen) gjorde gode forsøk på mer debatt. Men allikevel er jeg fornøyd. Innspillene har fått meg til å tenke på hvor jeg vil med bloggen, min posisjon i offentligheten og ønsket om en høyere kvalitet på bloggen min (skal i hvert fall gjøre et forsøk i tidspresshelvete).

Fikk med meg en fantastisk bokfangst!  😆

Neste år må jeg ta med meg større trillekoffert, da jeg sleit med å få pakka med meg alt 🙄

Å komme i fosterhjem

Da Josefine kom i fosterhjem av Sissel Henriksen

Leste om boka første gang på nett et sted, men glemte å reservere den på biblioteket. Plutselig dukket den opp på en stille skrankevakt.

**Da Josefine er 9 år, kom barnevernet og hentet henne. Hun hadde det ikke bra hjemme og måtte bo på et barnehjem, hvor hun fikk nye klær og leker og lekekamerater. Etter en stund ble det bestemt at hun skulle bo i fosterhjem, siden verken hennes mor eller far kunne ta vare på henne. Der fant hun ut hvordan man egentlig burde ha det i en familie…**

Denne boka er basert på forfatterens erfaringer med plassering av barn i fosterhjem, men skrevet fra den fiktive Josefines ståsted. Tema er viktig, men historien er fortalt i et noe tungt språk. Et forsøk på et barnlig språk som jeg ikke synes var helt vellykket. Absolutt viktig lesning.

Boka kan fint leses (og snakkes om) for mindre barn og de eldre kan lese den selv. Bra med illustrasjoner som støtter teksten.

Tabuer i bildeboka

På død og liv : tabu i bildeboka av Ingjerd Traavik

Husker ikke hvor jeg kom over denne på nettet, men måtte bare fjernlåne boka. Bildebøker er jo en del av jobben min.

**Barns frigjøring fra og forsoning med foreldrene i form av mor/datter. Skilsmisse, alenefar og mannsrollen. Den heteroseksuelle familiestrukturen både med og uten en deltagende far, det kvinnelige raseri og mor/sønn-forhold. Døden, dødsprosessen og sorgen som tema. Vold i familien med Sinna mann. Det karnevalistiske hvor ting snus på hode. Homofili med den livlige onkelen og prinsessen som fant sin drømmeprins(esse). Abort, ødelagt barndom og drap i pyntelig(?) innpakning.**

Denne fagboka tar for seg tabuer i bildeboka. Med utvalgte bildebøker analyserer og reflekterer Traavik over temaer som vold, erotisering mellom mor og datter og mulig incestaktig fremstilling.

Jeg har litt blandede følelser for boka. Bildebokanalysene blir for meg litt for “avanserte”, litt for mye leses inn i bildene. Når det er nevnt, så har jeg fått litt bedre syn på enkelte typer bildebøker som den karnevalistiske. Men jeg sliter med at alt skal analyseres i hjel. Alt skal ha en mening og gjerne en mening som jeg aldri ville ha kommet frem til på egenhånd.

Interessant bok, men jeg tror jeg lar vær å analysere bildebøkene i hjel og bare nyter en god historie (selv om tema kan være aldri så vanskelig). Bare gi meg bildebøker med forståelige og fine illustrasjoner.

Bomb dem!

Bomb dem! av Mikael Niemi

Tittelen fanget. Smak på den og man vet at her vil man få mentalt kaos.

**Han har alltid vært holdt seg under radaren, men så gjør han en gedigen feil. Han prøver og gi jenta han er forelsket i en bukett. Han blir avvist, noe som fører med seg en rekke forandringer i livet hans. Skolens bøller får øynene opp for han og hans eneste kamerats påvirkning er heller ikke helt av det gode…**

Å lese denne boka er som å være inni et mentalt kaos. Man blir sliten av å hele tiden oppholde seg i hovedpersonens ustabile virkelighet. Han har en litt syk oppfatning av  verden og man lurer på om han kommer til å overleve seg selv.

Historien er inspirert av de finske skolemassakrene, men tankene mine gikk litt til skytedramaet i Columbine og lignende hendelser. Boka er slitsom å lese, men inntrykket jeg sitter igjen med er positivt. Målgruppa er tiltenkt ungdom, men dette er en bok voksne også burde få med seg.