Ingen fortelling kan pynte på sannheten

En gang av Morris Gleitzman
Gyldendal,  2010

Anbefalt av en engasjert tidligere kollega og jobblesning.

Felix bor på et barnehjem og elsker å skrive fortellinger. En dag får han en hel gulrot i suppa. Han ser på det som et tegn fra foreldrene sine og rømmer fra barnehjemmet for å finne dem. På sin vei opplever han uforståelige ting og redder ei jente fra et brennende hus. Felix tror lenge at nazistene ikke liker jødiske bøker, de brente jo de jødiske bøkene på barnehjemmet. Deretter at de ikke liker jødiske bokhandlere. Sakte går sannheten opp for han og ingen fortellinger kan pynte på sannheten…

Dette er en sterk og humoristisk historie om en ung polsk-jødisk gutt på ca 10 år som lever i en verden forskånet for den brutale sannheten som raser utenfor. Så oppdager han grusomhetene og prøver å takle dette gjennom fortellingene han er så glad i å finne opp. Men krigen er ubarmhjertig og trenger seg inn. Felix er en ufrivillig morsom karakter som starte som en barnlig, naiv gutt, men som utvikler sin verdensforståelse utover i historien.

Til tross for den forferdelige tematikken (2. Verdenskrig), er dette en engasjerende bok. Lett fortalt med relativt korte kapitler og enkelt språk. Man føler virkelig den forvirringen Felix føler, men jeg kjente at jeg irriterte meg litt over naiviteten hans. Men det er fordi jeg vet hvilken verden han er i. Jeg vet at hans håp om å finne foreldrene vil slå hardt tilbake på han, og det gjør meg trist. Til tross for all tristheten, er dette en historie jeg også har smilt og ledd av. Og grått litt av.

En spennende og sterk historie som ikke er for de mest sarteste barna (eller sarte voksne for den sakens skyld). Jeg er veldig fristet til å lese fortsettelsen, ja.