Sangen om en brukket nese av Arne Svingen
Gyldendal, 2012
En kollega har snakket ganske entusiastisk om denne boka. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke lese boka, da tittelen ble for snål for meg. Men nysgjerrigheten min tok overhånd og hendene grep etter boka.
Bart bor i en sosialleilighet, en ettroms, sammen med en overvektig mor som tidvis ofte drikker litt for mye. På skolen er han ingen og trives med det. Han går på boksing, fordi mora vil at han skal kunne forsvare seg om noen angriper han. Bart derimot liker best å synge opera på badet. En dag lar han seg overtale av Ada til å spille inn en sang til henne. Plutselig vet alle at han synger opera og læreren vil at han skal avslutte sommerfesten. Det passer absolutt ikke Bart som ikke tør å synge for et publikum, noe bestemoren smertelig får erfare. Men Bart sier ja og bruker tiden frem til sommerfesten på å klekke ut en plan for å slippe. Så knekker en gutt fra skolen nesa hans, mora havner på sykehuset etter en fyllekule, Bart finner kanskje faren sin og han får en uventet venn…
Dette er en herlig historie om en gutt som ser positivt på sin sørgelige tilværelse, fordi man ikke kommer noen vei med negativitet. Bart har det tøft hjemme, men hans ukuelighet og livsglede gjør historien lett og koselig. Her er det ingen naiv positivitet og det virker aldri kunstig. Varm og humoristisk i en vanskelig hverdag. Bart er en karakter som ikke graver seg ned. Han utvikler seg og vokser, får venner og tør å prøve nye ting.
Handlingen flyter godt gjennom nedturer og oppturer. Jeg er virkelig glad over at jeg begynte og lese i den. Ble hektet etter noen få sider. Sår, litt øm, varm og morsom. Herlig leseopplevelse om en hverdag mange barn kjemper med, sett gjennom ukuelig optimisme. En bok som bør leses og diskuteres!