Pupper og egg

Pupper og egg av Mieko Kawakami
Bokvennen, 2013

Søt, liten bok som fanget min oppmerksomhet ene og alene på grunn av tittelen. Jeg er også svak for Japan, selv om det ikke synes så godt her på bloggen. Boka ble tatt med til Oslo, da jeg skulle på Bokbloggertreffet 2013.

Natsu bor i et av Tokyos nedslitte strøk i en bitteliten leilighet. En dag kommer storesøsteren Makiko og hennes datter Midoriko på besøk. Makiko er besatt av å forstørre brystene, mens Midoriko kun kommuniserer gjennom notisboka.

Dette er en merkelig historie som handler om kvinner. Om å eldes, enten bli gammel eller bli kjønnsmoden. Om å miste sin kvinnelighet og om å utvikle seg til å bli kvinne. Med andre ord, stor fokus på kropp. Men det handler også om mor-datter-forhold som hangler voldsomt. Ser man større på det, handler boka om kvinners kår i Japan, spesielt alenemødre.

Jeg både likte og ikke likte boka. Det er ikke så mange punktumer i teksten, noe som gjør teksten litt slitsom å lese. Jeg slet også med hvem som sa og gjorde hva, siden replikkene var innbakt i tekstveggen. Men det er noe med historien som allikevel holdt meg fast.

Som nevnt så er boka tynn, som en lang novelle. “Første” historie er hovedhistorien som jeg likte best, men så kom en kortere fortelling som bare var forvirrende. Hvem, hva og hvorfor? Ikke nok med det, men så kom det et langt etterord av oversetter som nærmest ga en analyse av historien og forfatterskapet til forfatteren som vår forfatter var påvirket av. Ble bare enda mer forvirret.

Hadde jeg visst det jeg nå vet om boka, ville jeg ha lest første del av boka og vært fornøyd med det. Den delen ga meg mest.