Kampen mot terror

Terrorjegerne av Tom Bakkeli
Kagge, 2011

Osama bin Laden er død, men verdenstrusselen har aldri vært større. Bin Ladens etterfølger planlegger et comeback for al-Qaida ved å skaffe seg biologisk våpen. Dette må forhindres for enhver pris. De norske agentene Bjørnar, Mags og Raheel settes inn i terrorkampen. De er en del av den strengt hemmelige Operasjon Uranus. Trioen må inn på russisk jord uten tillatelse for å forhindre at al-Qaida får sitt biologiske våpen. Oppdraget er livsfarlig, men tanken på biologiske våpen i hendene på en terrororganisasjon er verre!

Jeg har lest en del av faktabøkene til Tom Bakkeli om Det norske forsvaret og våre spesialtrente soldater. Jeg ble overrasket over at jeg ikke har oppdaget boka før, siden den kom i 2011.

Dette er en utrolig spennende thriller om terrorisme med norske topptrente agenter i spissen. Ikke minst er den skremmende. Tenk hvordan verden ville vært om en organisasjon som al-Qaida hadde fått tak i biologisk våpen! Det er nok alles skrekk.

Handlingen har god flyt og veksler mellom trioen i kulda, etterretningen i Norge og USA, al-Qaida lederen og giftmordersken Miriam, den russiske etterretningen og den norske statssekretæren for Russland-saker som vikler seg inn i et farlig spill.

En liten innvendig jeg har er i starten hvor man får høre om “the state of the art“-utstyret som alle har. Det er aldri snakk om at man kunne ønske seg bedre utstyr, for de har alt de trenger og mer til. Med tanke på at man har hørt om at Forsvaret blant annet sliter med elendige øreplugger og flymangel, så føler jeg at skrytet av nytt utstyr hele tiden blir litt rart. Men da jeg kom over den delen, så tok spenningen helt av og jeg var solgt!

Bakkeli har stor kunnskap om det han skriver om, noe som skinner gjennom i skrivingen (til tross min innvendelse over). Jeg, som leser, føler handlingen nærmere meg. Dette er noe som kunne ha skjedd eller har skjedd, uten at den vanlige verden vet om det. I boka snakkes det en del om den norske naiviteten og vi er nok litt for naive. Vi sprer rundt oss med informasjon som vi ikke forstår er en gullgruve for de som ikke vil oss noe godt. Jeg kommer nok til å tenke litt mer om hva jeg legger ut av informasjon. I hvert fall for en liten stund, før nisselua igjen er trukket godt nedover øra.

Håper på flere romaner i dette kalibret fra herr Tom Bakkeli! Fikk litt Allahs tårer-vibber, da jeg leste Terrorjegerne. Sterke, norske karakterer i et internasjonalt spill.

Zombieproblemer

Zombie-Bjarne av Sigbjørn Mostue og Ketil Bleidin (ill.)
Cappelen Damm, 2013

Tvillingene Emma og Emil har rektoren, Bjarne, som nabo. Bjarne drar på cruise til Karibia i juleferien og kommer tilbake som en forandret mann. Bjarne har blitt en zombie med stor appetitt på barnehjerner. Tvillingene får kontroll over zombie-Bjarne og bestemmer seg for å utnytte makten med å gjøre om skolen til kos, godteri og lek hele uka. Ting går virkelig ikke helt som planlagt og tvillingene må både redde alle de små barnehjernene og zombie-Bjarne!

Jeg liker zombier og kastet meg over denne boka. Ideen er spennende: Hva skjer om to barn får kontroll over sin egen zombie som tilfeldig er deres egen rektor? Det må være mange barns drøm om å kunne kontrollere skoledagen og gjøre minst mulig skolerelaterte ting.

Jeg må innse at jeg ikke er helt i målgruppa for boka. Jeg ble rett og slett litt flau og frustrert over tvillingene. De vikler seg inn lengre og lengre inn i problemene. De voksne er som voksne pleier å være i slike barnebøker: Litt dumme og handlingslammet. Men jeg innbiller meg at dette fungerer hos de unge leserne. For historien er spennende på sin måte og det finnes ikke mange barnebøker om zombier. Jeg humret også flere ganger i løpet av boka. Jeg digger bikkja til tvillingene som heter Pus. Tror heller ikke jeg kommer til å se normalt på gelé på en stund. ”Suulteen! Maat! Baarnee..hjeernee!” (Lurer du på hva gelé har med zombier å gjøre? Da må du lese boka, for jeg avslører ikke!)

Boka har fine fargeillustrasjoner som støtter historien og som virkelig setter fantasien på glid (om man skulle ha problemer med det).

Lek med døden

Dauinger 3 : Pakten av Arne Berggren
Kagge, 2013

Lest de to første (bok 1 og bok 2) og syntes de var spennende.

En gutt, Trygve, fra Yasmins parallellklasse hopper i døden og en video av dødshoppet havner på youtube. Yasmin får med seg dauingene Steffen og Tobias for å etterforske saken. Hvorfor hoppet Trygve i døden? Hvem tok filmen og la den ut på nett?

Dette er en spennende tredjebok i Dauinger-serien. Raskt lest og litt raskt glemt, selv om jeg synes bøker om spøkelser og sånt er spennende og interessant. Jeg vet ikke hva som gjør at boka ikke fanger bedre. Den har alle elementene og er lettlest, og det er kanskje der problemet for meg ligger. Boka er litt for lettlest. Passer nok fint for målgruppa, men jeg skulle ønske forfatteren hadde utfordret leseren litt mer.

Når det er sagt, så tror jeg at serien slår an, nettopp fordi den er lettlest. Serien når både de som synes bøker er kjedelig og de som elsker spenning.

Et uventet våpen

Skyggejegerne 3 : Glassbyen av Cassandra Clare
Schibsted, 2013

Har lest de to første bøkene (bok 1 og bok 2). Måtte få med meg reisen videre.

Skyggejegernes by Alicante. En by skyggejegerne tror er tryggheten selv, men Valentine har sendt inn en trussel ingen hadde forutsett. Han er fortsatt på krigsstien. Valentine vil at skyggejegerne skal gi han absolutt lojalitet eller bli drept. Skyggejegerne må bestemme seg om de kan legge hatet for De underjordiske til side og samarbeide, eller underkaste seg Valentine. Jace og Clary sliter med følelsene de har for hverandre, samtidig som de spiller sine roller i krigen som kommer…

Jeg lot meg velvillig bli fanget av historien. Fortsatt er ikke Jace og Clary favorittene mine, selv om Jace tar seg litt opp i denne boka. Jeg elsker Alec, Magnus Bane (som jeg ikke likte så godt i bok 1) og Simon. Mange hemmeligheter som kommer frem i lyset i denne boka, noe som jeg likte godt. Jeg liker og bli overrasket.

En ting jeg hang meg opp i var et moment hvor Clarys mor, Jocelyn, snakket om Luke og hans tid etter å bli bitt av en varulv. Det var flere ganger hvor det sto “vampyr” istedenfor “varulv”. Dette kunne vært ryddet opp i i en grundig språkvask. Ellers så er språket greit.

En annen ting jeg sitter igjen med er følelsen av at nå er det slutt, samtidig som jeg vet at det kommer flere bøker. Historien føles avsluttet med epilog og det hele. Kampen er kjempet og vunnet! Jeg skal lese bok fire. Skal bli interessant å se hvordan forfatteren fortsetter en historie som føles avsluttet.

Året starter med en gutt i kjole!

2014s første blogginnlegg starter med en bok om å være seg selv fullt og helt. Om å tørre å følge ønsker som samfunnet ser ned på. Denne boka handler om å akseptere folk som de er og støtte de som tør å være annerledes. La oss være rause og glede oss over både forskjeller og likheter!

*._.*

The boy in the dress av David Williams
HarperCollins Children’s Books, 2009

Tidvis leter jeg etter annerledes bøker til biblioteket og fant denne.

Dennis bor i en vanlig hus med faren og storebroren. En dag kjøper han et Vogue magasin og ser på alle de fine klærne. Spesielt en gul kjole fanger oppmerksomheten hans. En lignende kjole hadde nemlig moren. Da han må sitte igjen sammen med skolens peneste jente, forandrer verden hans seg. Hun overtaler han til å prøve noen av klærne hennes. Hun sminker han og plutselig er han en annen. Ingen kjenner han igjen. Men lykken varer ikke evig, men da kommer støtten fra uventet hold…

Dette er en god bok å lese. Dennis er en sterk karakter med god støtte. Boka er litt lettvint på mange områder, men tenk om alle hadde hatt slik støtte Dennis faktisk får. Han tør å være annerledes. Han er straight og liker å gå i kjoler. Sånn er det bare. Virkelig befriende!

Enkel engelsk, rask å lese. Men en bok som blir igjen hos deg. Den sitter i hvert fall igjen hos meg.