Roman i diktform overrasker meg positivt

Urd av Ruth Lillegravenuntitled
Tiden, 2013

Seselja og Cecilie – to kvinner som møtes på tvers av tiden gjennom et gammelt hus. Seselja var en barnløs syerske som opplevde to verdenskriger. Cecilie er en kvinne som står på randen til å få livet forandret med tvillinger.

Dette er en av bøkene som er nominert til Bokbloggerprisen 2013, Åpen klasse. En “roman” i diktform og noe jeg sjeldent tar tak i.

Jeg ble overrasket av boka. Jeg likte den bedre enn jeg hadde trodd jeg kom til.

Livets gang, hvor et liv “overtar” for det forrige. Seselja var den karakteren jeg fikk best kontakt med. Hun levde i teksten, mens Cecilie ble litt forstyrrende. Jeg fikk ikke helt tak i hennes “rolle” i historien annet enn som en fortsettelse av livet. Hun fikk barn og tok de til bindeleddet “huset” og så var det brått slutt.

Språket rullet fremover og er til dels ganske så vakkert og vevende. I begynnelsen gjorde det meg heller ingenting at det var skrevet på nynorsk, men etter hvert stoppet språket meg for ofte opp. Det ble for mange ord jeg ikke forsto eller brukte lang tid på å forstå. For eksempel “kjetto”, “skeisar”, “tôrebyge” og “åkleet”. Da ble det vanskelig for meg å holde følge med historien, noe som dro ned min leseopplevelse.

Alt i alt er denne boka en av de bedre jeg har lest fra shortlisten, men ingen topp score. Seseljas noe vemodige historie er den delen som hever boka for min del.

Published in: on 29. mai 2014 at 21:37  Comments (3)  
Tags: , , , , ,

The URI to TrackBack this entry is: https://tulleruska.wordpress.com/2014/05/29/roman-i-diktform-overrasker-meg-positivt/trackback/

RSS feed for comments on this post.

3 kommentarerLegg igjen en kommentar

  1. […] Urd av Ruth Lillegraven […]

  2. Jeg likte denne diktsamlingen veldig godt da jeg leste den tidligere i dag, og selv om Seselja var karakteren jeg også sitter igjen med som den sterkeste opplevelsen var også Ceciles rolle som den som forlenger livslinjen spennende å lese om synes jeg 🙂

    • Det er dette som er så spennende med at vi er så mange som leser de samme bøkene. Vi opplever de på hver vår måte.

      Når det gjelder Cecilie så følte jeg dessverre ikke denne forlengelsen. Jeg skulle ønske jeg så henne på en annen måte enn jeg gjør.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: