Den 5. bølgen er i vente

Den 5. bølgen av Rick Yancey
Gyldendal, 2014

I den første bølgen blir all elektronikk dødt. I den andre kommer Tsunamien. Den tredje bølgen er en pest som gjør om innvollene dine til slush. Den fjerde bølgen er Lyddemperne. Cassie er en av de uheldige som overlevde de fire første bølgene, mens hun måtte se familie og venner gå under. Det vil si, lillebroren hennes, Sam, ble hentet av soldater. Soldater som drepte faren hennes. Sam er fortsatt i live, Cassie kan føle det. Men hvordan skal hun redde lillebroren? Og er Evan, den unge mannen som reddet henne fra å dø, egentlig til å stole på?

Dette var en fantastisk science fiction-roman! Sakte får man vite hva de første bølgene består av. Den ene bølgen mer skremmende enn den forrige. Mennesker settes opp mot hverandre. Det sanne mennesket kommer frem, for deretter å bli satt ytterligere på prøve. Hvem er De Andre? De Andre som vil ha planeten vår.

Romanen starter med Cassie som fortellerstemme. Hun er tøff og sårbar, sterk og usikker. Hun gjør alt for å overleve. Hun har et løfte å holde til lillebroren sin. Jeg liker hennes tørre humor i en grusom, klaustrofobisk verden. Etter hvert får vi også andres del av historien: Ben som holder på å dø av pesten, men blir reddet av militæret og blir Zombie. Sam som havner på Camp Haven, samme sted som Zombie. En av Lyddemperne, menneskedrepere, som har Cassie i sikte.

I krise kommer det sanne menneske frem. Er man den som utnytter situasjonen eller er man den som gjør det beste for gruppa? Hva skjer når man ikke vet hvem man kan stole på? Det er mange science fiction-bøker (og filmer) om aliens som kommer til jorden. Denne boka er en godt tilskudd! Jeg ble fanget i en verden med ukjente trusler.

De ulike fortellerstemmene gir et godt bilde av den komplekse verden med farer over alt. Man vet aldri hva som er den fulle sannheten. Hvem man kan stole på. Jeg liker at jeg ikke vet. Jeg lever med hovedpersonene. Jeg føler deres forvirring og deres forsøk på å forstå hva som skjer. Deres tro og mistro.

Jeg er veldig glad dette bare er en bok. At ingen ”De Andre” står på døra vår. Jeg håper i hvert fall de ikke står der..

Han burde ikke dratt tilbake!

Grusom : Tjernet av Heine T. Bakkeid
Egmont Kids Media Nordic, 2014

Jonas drar med familien til hytta han ikke har vært på siden den gang han var der med bestefar. Bestefar som plutselig pakket han inn i plast, kjørte som en gal til barnehagen og avleverte han der, så han kjørte hjem og satte fyr på seg og huset. Det er mange år siden nå. Bestemor er kreftsyk og dette blir deres siste besøk. Det var en grunn til at bestefaren ba Jonas om aldri å dra opp til hytta. Bare han hadde hørt, for der oppi skogen, i tjernet …

Dette er en tro Grusom-bok med uhygge og ekle ting som skremmer mer enn man liker å innrømme. Veldig lettlest, men ikke for de lettskremte.

Tjernet har en noe treg begynnelse, men tok seg grådig opp etter hvert. Den handler ikke kun om ondskap, men også om å miste noen man er glad i til kreft. Ønsker man å gå i symbolikken, kan man se på disse ekle sakene (skal ikke avsløre alt) som kreften som overtar. Sånn sett er boka også trist og vond. Men mest en uhyggelig lesning, akkurat slik en Grusom-bok skal være!

Ikke bare rotter i Rottereiret

Rottereir av Widar Aspeli
Mangschou, 2014

Svein liker rotter. Men et Rottereir kan bli for mye, selv for en rotteelsker. Rottereiret er en riveklar rønne og dit blir Svein lokket inn i av Kenneth. Kenneth er en bølle, så hvorfor er Karo på hans lag? Karo og Svein hører jo sammen. Det er ikke bare digre, sultne rotter i Rottereiret…

Enda en bok i Skumring-serien! Jeg liker denne serien av frittstående spenningsbøker med korte setninger og luftig layout. Flotte bøker for de som synes tekstvegger er slitsomme eller trenger action for å la seg fanges.

Boka er skrevet i en ungdommelig språk (mye a-endinger) som den noen ganger snubler i. Engelske ord som får fornorska skrivemåte, for eksempel ”spuki”, ”feike” (begge side 10) og ”hækka” (side 97), blir rett og slett feil for meg. Forfatter prøver for hardt å være kul. Jeg lurte faktisk ved første øyekast på hva ”spuki” var.

Det som jeg likte med boka, foruten om at den var veldig spennende, var at jeg ble litt lurt av hovedpersonen. Skal ikke røpe for mye, men jeg likte vrien.

Boka er på litt over 100 sider, noe som ofte er den magiske grensen til mange lærere, når ungdomsskoleelever må lese bok. Lettlest og spennende. Bør ikke leses av de som er redd for eller av en annen grunn ikke liker rotter!

En liten kuriositet: Spillet ”War of Faluza” ble spilt av hovedpersonen Svein. Spillet er hovedelementet i Gamer av Tor Arve Røssland (som er en annen spennende Skumring-bok).

Eric og Live vs. Mientologene

World of Spycraft : Mientologene av Tom Kristensen
Cappelen Damm, 2014

Eric (16) og Live (14) oppdager at det foregår noe merkelig i et gammelt hus i Maridalen. De ser noen ungdommer og noen voksne entre huset, og er ikke den ene av de voksne en kjendis? Live mener så og overtaler Eric til å være med og undersøke. Han låner spionutstyr fra faren som driver eget firma med spionutstyr for alle tenkelige anledninger. Live og Eric finner en kvasireligiøs sekt, Mientologene, som utnytter ensomme og usikre ungdommer. Så forsvinner Live og Eric er sikker på at mientologene har kidnappet henne…

Enda en suksessfull voksenforfatter som satser på ungdomsbøker og det fungerer veldig godt! Handlingen drives fremover og boka er lettlest. Jeg leste den over en stor kaffe latte.

Sekter er alltid spennende og mientologene er manipulerende og grusomme. De velger ut usikre ungdommer og knuser det lille som er igjen av dem. Etterpå tilbys de kurs for å fri seg fra sine skavanker. Det er bare å betale, så blir alt bra. Jeg fikk raskt et bilde av Scientologene og alt det man har hørt om den sekten og blant annet deres personlighetstester. Når det gjaldt kjendisen i historien, så jeg for med Tom Cruise som hoppet i sofaen på Oprah.

Eric og Live er greie karakterer, men jeg føler at de er litt for konstruerte. Eric kan alt teknisk og har tilgang til spionduppeditter ingen vanlig 16 åring ville hatt. Mens Live er fosterbarnet som har en lei tendens til å rote ting til og er i bunnen et lett bytte for mientologene. De fungerer i historien, men jeg skulle ønske jeg fikk litt bedre kontakt med dem.

Alt i alt er dette en spennende bok om folk som utnytter usikre og sårbare ungdommer. Lettlest. Boka favner stort og her er det mye man kan tenke videre på, og kanskje lære å være litt mer skeptisk til folk som lover deg gull og grønne skoger bare du gjør som de sier.

Til tross for minussidene ved boka, så håper jeg på flere ungdomsbøker fra herr Kristensen, gjerne med Eric og Live som roter seg borti flere problemer. Dette er en bok som sannsynlig vil fungere godt til den tiltenkte gruppa, og ikke minst til de som trenger en spennende bok for å holde å interessen deres!

Lun, humoristisk og utrolig godt skrevet

På bedringens vei av Marie-Sabine Roger
Pax, 2013

Jean-Pierre våkner opp på sykehuset. Han er gipset og operert til de grader og må belage seg på en tid på sykehuset. Han får beskjed at han har falt fra en bro og ned i Seinen, men hva gjorde han der så sent på natten? Jean-Pierre er enkemann og pensjonist, og husker ingenting fra hendelsen. Han liker ikke at folk renner ned døra hans. For å få tiden til å gå, skriver han sine memoarer. Underveis får han besøk av redningsmannen Camille, politimannen som har saken hans og en irriterende fjorten år gammel jente som bare skal sjekke Facebook. Jean-Pierre har bygd opp et skall som nå er på vei til å sprekke…

Jeg kom over boka på en skrankevakt på biblioteket. Jeg har ikke lest noe av forfatteren tidligere, men lot meg fange av de første sidene og dermed måtte jeg fortsette lesningen. Det er noe helt spesielt med stemningen i boka: Lun, humoristisk, medmenneskelig og varsom. Mennesker som trekkes mot hverandre. Deres historier som sakte fortelles via besøkene hos trekkplasteret Jean-Pierre.

Jean-Pierre er en selverklært liten grinebiter som har mye livsvisdom å tilby på en lun og humoristisk måte. Jeg likte veldig godt hvordan han sakte byr på seg selv. Man er aldri for gammel til å endre mening og Jean-Pierre viser nettopp dette gjennom å møte sine fordommer.

Dette var en bok jeg virkelig koste meg med! Utrolig godt skrevet og med karakterer som blir sittende igjen. Det er egentlig sjeldent jeg kommer tilbake til bøker for å bla litt og lese ulike partier kun for det gode språket. Dette er en sånn sjeldenhet.

Døden svarer

Dauinger 4 : Døden svarer av Arne Berggren
Kagge, 2014

En gruppe ungdommer prøver og få kontakt med de døde. Steffen, Tobias og Yasmin føler at det er noe i gjære. Tobias blir etter hvert så rar og fjern. Kan det ha noe med de døde soldatene som har dukket opp?

Den fjerde boka i serien Dauinger. Dette er den beste boka hittil i serien og jeg har sett en god utvikling av historien fra første bok og til nå. Tobias får sin fortid utforsket, noe som gir fylde til en allerede interessant karakter. Hvem er egentlig Tobias? Svaret overrasket meg.

Godt skrevet med mysterier som driver historien fremover. Lettlest og fin for de som trenger bøker med spenning og driv.

Om bok 2 og 3 her. Den første boka har jeg ikke skrevet om, men en spennende bok og lurt å starte på denne.

Zombier på Bømlo

Hadde ikke skrevet om denne boka, merkelig nok, men nå er det gjort!

Skrev forresten om den frittstående bok to i Grusom-serien tidligere. Nysgjerrig på den? Les mer om den her.

*._.*

Grusom 1 : En smak av zommer av Tor Arve Røssland
Egmont Kids, 2014

Max har fått sommerjobb som assistenten til Savini i de nyåpnede gullgruvene på Bømlo. Etter en skremmende hendelse nedi gruvene allerede første dag, har Max lite lyst til å gå ned igjen. Så begynner helvete! Først må sauene brennes på grunn av bittskader, deretter dukker det verre skapninger opp: Zombier! Max må kjempe for livet og beskytte de han er glad i, men zombietrusselen brer seg i skremmende høyt tempo…

Zombier! Jeg har en svakhet for zombiefortellinger. Og zombier på lille Bømlo, kan det bli bedre enn det?

Dette er en utrolig spennende historie om zombier. Om hvordan zombiene plutselig dukker opp og hvordan viruset muteres til superzombier. Boka er ikke for de sarte. På en måte føles det mer virkelig ved at handlingen er lagt til Norge.

Boka er veldig lettlest og drives fremover i et voldsomt tempo. Jeg likte slutten som lover alt vondt. The Walking Dead på norsk i bokform.

Hirka Halelaus

Bittelitt forsinket, siden dette er samlesningsboka for juni, men enkelte bøker lar seg ikke forhaste.

Odinsbarn er nominert til Bokbloggerprisen 2013, Åpen klasse.

*._.*

Ravneringene 1 : Odinsbarn av Siri Pettersen
Gyldendal, 2013

Hirka mangler noe alle andre har: Hale. Ulven tok halen hennes. Det er i hvert fall det far hennes sier, men det er langt fra sannheten. Hirka får vite at hun kom gjennom steinringene som spedbarn. Hun er et odinsbarn. Hun er råta og så lenge hun er i live, vil de blinde være en trussel. Men Hirka er ikke den eneste trusselen Ymslanda har. Den verste trusselen kommer innenfra den innerste sirkelen…

Et ord popper inn i hue mitt: WOW! Jeg aner ikke hva jeg var redd for. Jeg har nemlig utsatt å lese denne boka i redsel for å ikke like den. Odinsbarn har fått så mye god omtale og jeg var redd mine skyhøye forventninger skulle bli knust. Men jeg hadde ingenting å være redd for, for dette er en fantasyroman som tok pusten fra meg.

Boka presenterer et spektakulært univers som jeg blir kastet inn i. Ingen  “snille”, forklarende avsnitt om alle de ukjente elementene man får presentert. Verden er som en selvfølge, og som leser må jeg bare godta at jeg faktisk har kommet til et fremmed sted jeg må bli kjent med gjennom å fortsette lesningen. Jeg digger det! Som leser føler jeg at jeg blir tatt på alvor. Jeg er på oppdagelsesreise i en ukjent verden, men dog allikevel er det noe norrønaktig kjent jeg møter.

Språket er et kapittel for seg selv. Jeg bader i ord og beskrivelser, i rytme og takt. Evna, favne, Kolkagga, Eidsvaldr, Ravnhov, Heymana, Alldjup, råta, jordblind. Det tok meg lengre tid enn vanlig å lese boka, nettopp fordi språket krevde at jeg tok meg tid til det. Til å lytte. Til å føle. Til å smake. Til å se.

Jeg ble betatt av Hirka og hennes vilje og styrke til å handle. Gjennom boka blir hun sterkere og sterkere. Hun er beundringsverdig. Hennes store støtte og drivkraft er den høyættede Rime som velger sin egen vei. De er begge karakterer jeg ble utrolig glad i. De er dog ikke de eneste karakterene som griper, både på godt og vondt.

Historien handler om så mye mer enn kampen om å overleve som halelaus. Fremmedfrykt og blind tro er to temaer som er gjennomgående. Den ekstreme frykten for det ukjente i form av blant annet redselen for den livglade Hirka, og den absolutte tro på en gudeskikkelse i Seeren. Boka tar også opp styresett og politikk, samt at de færreste ting er kun svarte eller hvite.

Jeg misunner de som ikke har lest boka og skal ta fatt på den for første gang. Dere har virkelig en fantastisk bok i hendene!

(Anmeldelsen er kanskje litt i overkant positiv, men den intense gledesfølelsen sitter sterkt i kroppen fortsatt. Forresten finner jeg ikke noen negative sider ved boka. Og det beste er at det ikke er lenge til bok nummer to kommer heller. Kommer til høsten!)