Soledad av Tor Arve Røssland
Aschehoug, 2014
Soledad våkner opp helt alene på Utsira. Det er ingen tegn til verken faren eller de andre på øya. Hun gjør det beste ut av situasjonen lenge, før hun bestemmer seg for å ro til fastlandet. For ro må hun, siden påhengsmotoren tiltrekker seg de svarte skyene armert med dødelig, presise lyn. Soledad treffer en gruppe overlevende, men kanskje var det mye tryggere på øye alene…
Boka begynner tregt og er mange sider veldig langsom, men så tar tempoet og intensiteten seg kraftig opp. Det utvikler seg til å bli en utrolig spennende historie om å bli alene, om å overleve og om galskap i mennesket som kommer til overflaten når situasjonen byr seg.
Jeg fikk en påminnelse på hvor avhengig vi mennesker er av elektrisitet, teknologi og ferdigmat. Boka setter også søkelys på hvor galt det kan gå, om religiøse fanatikere og maktsyke tar makta.
Dette er et godt tilskudd til dystopiene.
[…] Soledad av Tor Arve Røssland (2014) […]
Jeg har lest for lite norsk dystopi – men nå har jeg både Soledad og Høsten på leselista 🙂
Du bør få med deg Flukten av Igland og Hestsveen også. Den boka er enda bedre enn Soledad!
Jeg falt dessverre ikke helt for denne, det ble litt for likt annen dystopisk litteratur som jeg tidligere har lest. Så langt er det kun «Høsten» av Jan Henrik Nielsen som virkelig har slått fra seg av norske dystopier for min del 🙂 Uansett er det flott at du likte boken. Ønsker deg en riktig god fredag videre, og en god førjulshelg.
Godt vi er forskjellige, ja, og ja den er ganske lik mye annet i sjangeren, men morsom vri med hvorfor de overlevende var upåvirket.
Har ikke lest «Høsten», men nå er den notert på lista mi over bøker som skal leses!