Silkesvarten av Anna Sewell
Ansgar, 1987
Silkesvarten, en vakker og snill hest, svart som natten med en hvit stjerne. Starter livet på en staselig herregård sammen med sin mor. Det er snille mennesker som tar seg av han, men ulike hendelser gjør at han blir solgt. Flere ganger gjennom livet blir Silkesvarten solgt og ikke alle hans nye eiere forstår seg på hester. Noen er snille, mens andre er direkte grusomme…
Det er Silkesvarten som forteller om livet sitt. Om de ulike eierne han har og om hvordan han opplever de ulike behandlingene han får hos dem. Dette er en sterk historie om menneskers dyreforstand og dyreUforstand. Handlingen er lagt til midten av 1800-tallet i viktorianske London, men er like aktuell den dag i dag.
Dette er en klassiker som jeg har sterke minner fra som ung jente. Boka er blant annet laget tegnefilm (1987, tror jeg det var) av og det var min absolutte favoritt. En historie jeg alltid gråt av, fordi enkelte mennesker er direkte forferdelige. Hestenes skjebne rørte mitt hesteelskende hjerte. Å lese boka for første gang gjorde like sterkt inntrykk på meg nå som tegnefilmen gjorde den gangen for mange år siden.
Silkesvarten (originaltittel: Black Beauty) utkom i 1877 og er Anna Sewells eneste bok. Hun døde 5 måneder etter at boka kom ut, men hun fikk se noe av den suksessen boka fikk. Boka ble blant annet aktivt brukt av dyreaktivister.
Men denne vakre og såre historien om hesten Silkesvarten er også en farlig bok. Boka ble nemlig forbudt i Sør-Afrika under apartheidtiden (1948-1994) på grunn av ordet ”Black” i tittelen. Dette viser hvor skummelt et ord og dets assosiasjon kan være, når en bok om en hests liv blir forbudt.
Selv om oversettelsen fra 1987 er noe gammeldags, er historien tidløs, vakker, vond og gripende.
Tulleruska's World 
Dette er en av de bøkene jeg likte best fra oppveksten min. Det er en nydelig historie,skrevet med et godt blikk. Anna Sewell hadde en leddsykdom, som gjorde at hun hadde dårlig mobilitet. Derfor kjørte hun mye rundt med hest og vogn. På disse turene så hun dårlig behandling av hester, og fikk derfra inspirasjon til å skrive boken om Silkesvarten.
En nydelig bok, ja, og en bok som er like viktig i dag.
Absolutt 🙂
Dette var en av de bøkene jeg leste flest ganger som barn. Jeg hadde hest selv, så det var vel kanskje ganske naturlig. Men likevel er det noe med historien som grep meg sånn. Jeg ante ikke at denne hadde vært forbudt, så der lærte jeg noe nytt 🙂
Det er ganske utrolig ja at den herlige boka har vært forbudt. Fantastisk bok, ja 🙂