Forbudte bøker – Siste stopp Brooklyn

Siste stopp Brooklyn av Hubert Selby Jr.
Pax, 1985

Brooklyn, en røff bydel i New York. Et samfunn av misfits som prøver å få
livet til å gå rundt på godt og (mest) vondt. En gjeng ungdommer banker opp og raner soldater som er innom den lokale baren. Transvetitthora Georgette blir kastet ut hjemmefra, hun fester, bruker dop og ønsker desperat at hennes store kjærlighet Vinnie skal oppdage henne. En alkoholisert far betaler for datteras bryllup med en mekaniker fordi hun ble gravid, i håp om at noen skal holde tradisjonen i live. Om Tralala, en ung, nummen prostituert, stjeler fra marinesoldater hun treffer og ender opp som offer for en grusom gjengvoldtekt. Maskinisten Harry gjør det stort som streikeleder, han er dypt inni skapet og denger kona i frustrasjon, men som oppdager en ny verden gjennom femboys. Et kollektiv i et boligblokkprosjekt for de fattige, en brutal verden med vold, husbråk, apati, sinne og skarpe tunger.

Dette er en bok med seks historier som gir en ganske så brutal helhet. Brooklyn er et røft og tøft sted, hvor ingen kommer seg videre. Noen drømmer stort, men de kommer ingensteds. De lengter etter kjærlighet, rikdom og ting de ikke kan få. Mange resignerer, de vet det ikke går an å forlate Brooklyn og sin ”stand”.

Boka er rå i fortellerstilen og egner seg best til de som tåler et røft og direkte språk. Her sukres ingenting. Gjengvoldtekten av Tralala er grafisk og ekkel lesning. Tidvis er skrivestilen heseblesende og hektisk, rått og brutalt. Slik handlingen og livene til karakterene er. Språket er noe slitsomt å lese, siden replikkene går i ett med teksten og er veldig muntlig. Den muntlige replikkstilen er her en styrke, det gjør at historiene føles råere og mer ekte.

Vold og partnervold, narkotika og høyt alkoholforbruk, homofili og transvestisme, voldtekt og seksualisert vold. Som man ser så er dette en bok med tunge temaer og absolutt ingen koselesning.

Historiene ble utgitt enkeltvis mot slutten og 1950-tallet og tidlig 1960-tallet. De utkom samlet i bokform i 1964 i USA. Selv om det er lenge siden boka ble skrevet, er det allikevel noe aktuelt over historiene. Det finnes steder og mennesker som forblir på stede hvil. Hvor ingen kommer seg videre, en ond sirkel.

Boka ble rettslig stoppet i England, da de mannlige jurymedlemmene mente
at kvinner ville skjemmes over å lese om slike ting. Dette ”forbudet” varte ikke
lenge. Boka har også vært forbudt i Italia, blant annet på den tiden boka kom ut i norsk oversettelse.

Boka ble filmatisert i 1989. Jeg har sett filmen og jeg var glad jeg hadde lest boka først. Filmen skummer bare på overflaten, der boka trenger ned i dypet.

Siste stopp Brooklyn minner meg om Sarah av JT LeRoy i brutaliteten i handling og skrivemåte. Karakterene vokser opp i et tøft miljø og fortsetter i det negative sporet de er penslet inn på fra de var små.

Finne ly eller finne frihet?

Finne ly av Aina Basso
Samlaget, 2014

Finnskogen, 1849. Hanna søker tjeneste hos en enkemann og hans to voksne sønner. To sønner som etter hvert viser interesse for jenta. Gardsfolket har lite til overs for romanifolket og det blir stadig vanskeligere for Hanna å holde på sin hemmelighet om sitt romaniblod. Hun leter også stadig etter tegn til folket hennes i skogen. Skal hun bli på garden eller skal hun igjen ta friheten veien gir henne?

Finne ly er nominert til Bokbloggerprisen 2014 i klassen Årets roman.

Etter å ha lest boka, er jeg usikker på hva jeg føler for den. Boka er lettlest i layouten, men ikke i språk. Layoutmessig er boka luftig og med korte kapitler, noe som gjorde boka lett og rask å lese.

Problemet var språket. Jeg slet med nynorsken. Stadig støttet jeg på ord jeg ikke forsto og det trakk veldig ned. Leseopplevelsen ble ikke noe bedre av at synsvinkelen hoppet frem og tilbake. Det tok for mye energi å finne ut hvem var det som “forteller” til enhver tid.

Historiemessig var boka grei, men den førte ikke noe “nytt” med seg som engasjerte meg. Jeg forsøkte og fortelle en kollega om hva boka handlet om og fant det vanskelig med noe mer enn hva som står i teaseren øverst (det i kursiv). Jeg oppdaget at jeg ikke hadde noen spesiell følelse for boka annet enn irritasjon og frustrasjon for det språklige.

Så denne boka var ingen høydare for meg. Skulle så gjerne ha likt boka som så mange gjør, men jeg er visst langt unna det jg trives med her.

Er Tinius en morder?

Skuddet  av Stein Morten Lier
Aschehoug, 2014

Tinius låner moras tjenestepistol. Han og kompisen Sander tar med våpenet ut i skogen og Tinius avfyrer et skudd. Neste dag finner politiet en død mann i nærheten av der guttene har vært. Tinius begynner sin egen etterforsking og vikler seg inn i store problemer. Bedre er det heller ikke at mora er beskyldt for korrupsjon og at Tinius’ pistollek har gjort ting mye verre…

Jeg har så lyst til å filleriste Tinius! Han bruker ikke hue og prøver alltid å rydde opp i problemene ved å grave seg dypere ned. Han er en typisk tenåring som ikke alltid tenker på konsekvensene av det han gjør. Jeg sitter med hjertet i halsen og vet at det ikke vil gå bra. Jeg vil så gjerne at han skal tenke seg nøyere om, før han gjør noe. Tinius engasjerer meg og er drivkraften i historien. Det eneste jeg kunne tenke meg, var at han kunne være noe mer omtenksom og oppmerksom på sine aller nærmeste (mora og vennene Sander og Inez). Tinius har en lei tendens til å overkjøre dem og bruke dem når han trenger det.

Dette er en spennende historie. Kanskje ikke helt sannsynlig hele tiden, men allikevel en godt fortalt fortelling. Veldig lettlest og ypperlig for de som liker action og spenning. Jeg venter i hvert fall på neste bok!

Mer om bok 1 og bok 2.