Forbudte bøker – Kaffir boy

Kaffir boy : svart barndom og oppvekst i Sør-Afrika av Mark Mathabane
Cappelen, 1987

Johannes vokser opp i Alexandra, et av de fattigste svarte slumområdene utenfor Johannesburg, Sør-Afrika. Mora er fast bestemt på at Johannes skal gå på skole, selv om de egentlig ikke har råd. Johannes selv vil først ikke. Han har hørt mange skremmende historier om skolen og vil heller være på fyllinga med de litt større guttene. Heldigvis for han, er mora sta og Johannes viser seg å ha et godt læringshode. Bestemora jobber for noen hvite som gartner og en dag får Johannes bli med henne. Det er hans første møte med de farlige hvite. Disse hvite er ikke slik Johannes forventer seg. Gjennom de hvite blir han kjent med bøkenes fantastiske verden og tennis som tenner en gnist i gutten og gir han håp om at han en dag kan komme seg til Amerika, et land hvor raseskillelover ikke eksisterer…

Dette er en selvbiografisk roman om den fattige gutten Johannes som trosser de fattigste kår og blir Mark, en velutdannet professor og forfatter, samt god tennisspiller. Hans konstante frykt for den hvite mann, blir etter hvert erstattet med et mer variert syn.

Boka gir et spesielt innblikk i apartheidsystemet (afrikaans: Atskillelse, rasistisk politikk praktisert 1948-1994). Om hvordan de svarte blir hundset med gjennom den hvite manns lover. Maktmisbruk satt i system kombinert med elendige boforhold, konstant frykt for razziaer og dårlig økonomi. Alt lagt opp til at de svarte skulle forbli analfabeter og kunnskapsløse slik at de forblir ”medgjørlige” slaver.

Systemet førte også til et indre hat, mistillit og splittelse blant de svarte, hvor Mark blant annet ble truet på det groveste av sine ”egne” for hans vennskap med hvite og hans ønske om noe mer i livet enn det han har. Man skulle ikke bli ”hvit” heller, for det var den største synd.

Kaffer, arabisk kafir = vantro. Særdeles rasistisk, samme meningsbetydning som ”neger/nigger”. Ordet kaffer er i dag forbudt i Sør-Afrika og Namibia.

Frykt skaper hat begge veier!

Boka ble utgitt i 1986, norsk oversettelse 1987.

Mathabane har skrevet flere romaner. Noen selvbiografiske om blant annet livet i Amerika og utfordringene han og hans hvite hustru møtte.

Selvbiografien forteller om et helvete på jord. Om utenkelig fattigdom og maktmisbruk, kampen for å overleve enda en dag, om å få en utdanning og drømmen om rettigheter. Det er en sterk og forferdelig historie, men det er ikke det forferdelige maktmisbruket apartheidsystemet representerer og grusomhetene de svarte levde under som får boka forbudt eller utfordret i flere skoler, skolebibliotek og folkebibliotek i Amerika. Nei da, det er en scene hvor desperat sultne svarte unggutter selger sine kropper for et varmt måltid og en slant, som får boka forbudt eller utfordret. Det har også gått så langt at de få setningene ble omskrevet til en mindre grafisk beskrivelse av hendelsen.

Barneprostitusjon og sodomi er det verste (pornografisk, faktisk!), selv om boka ellers ikke er noen hyggelesning.

Dette er en dystopi fra virkeligheten. Grusom lesning, hvor man blir heiende på lille Johannes/Mark. Det gjør vondt langt inn i sjelen. Apartheid var et sykt regime som vi dessverre ser likheter med i mange deler av verden.

Forbudte bøker – De som ikke finnes

De som ikke finnes av Simon Stranger
Cappelen Damm, 2014

Det har gått tre år siden Emilie reddet Samuel på Gran Canaria. Hun har fortsatt livet sitt og mer eller mindre glemt gutten hun reddet fra havet. Plutselig banker Samuel på vinduet hennes hjemme i Norge. Han trenger hennes hjelp, men er Emilie villig til å risikere fengsel og sin frihet for å hjelpe Samuel…

Dette er tredje bok om Emilie. De som ikke finnes er med i samlesningen for Bokbloggerprisen 2014, Åpen klasse.

Jeg har ikke lest noen av de tidligere bøkene om Emilie (men har hatt planer, bare ikke tid), så dette er mitt første møte med både Emilie og forfatteren Simon Stranger. Jeg var litt skeptisk, siden så mange har likt boka. Jeg er stadig redd for å bli skuffet, men denne gangen trengte jeg ikke være redd.

Lettlest, men tungt fordøyelig. Jeg er heldig som er født i Norge og har et godt liv her. Samuels karakter er sterk og ganske levende fortalt, mens Emilie fremstår litt sutrende og veik. Det er absolutt Samuel som bærer hele boka.

Dette er en vond bok som er verdt å lese. Det er den papirløse flyktningen Samuel som får sin historie fortalt. Samuel opplever mye smerte og lever et helt annet liv enn Emilies behagelige liv i Norge. Jeg ble engasjert og beveget av Samuels fortelling.

Det er tungt å miste sin elskede

En mann alene av Christopher Isherwood
Bokvennen, 2014

Los Angeles, 1962. George  er en middelaldrende engelskmann og universitetsprofessor i litteratur. Han er fortsatt i sorg etter at samboeren gjennom mange år, Jim, døde i en bilulykke for nesten ett år siden. George kjemper seg gjennom hverdagen. En hverdag som blir bedre takket være venninnen og enken Charlotte og den litt merkelige studenten Kenny…

Da jeg begynte på boka, lurte jeg på om jeg gadd å fortsette. Starten var så distansert og rotete, men jeg tenkte jeg skulle gi boka en sjanse. Plutselig var jeg langt uti boka, fanget i Georges verden.

Handlingen er fra en tid da homofili var kriminelt. George kan ikke sørge åpenlyst etter tapet av mannen han elsket og levde sammen med så lenge. Han lever i en verden der hans annerledeshet må holdes i skjul, ellers mister han alt han har.

Boka kom ut i 1964 og heldigvis har store deler av verden gått fremover siden den gang. For det er tidvis veldig vondt å “være” George. Jeg er så glad jeg har vokst opp i tid og sted, hvor det etter hvert har blitt mer likegyldig om kjæresten heter Jim eller Charlotte. Verden min er ikke perfekt, men jeg håper dagen kommer hvor kjærligheten alene står i sentrum og ikke kjønn.

Stilmessig veksler handlingen og språket mellom å være distansert og nært, livaktig og mekanisk. Denne vekslingen passet historien.

Jeg ble sittende og heie på George, derfor vet jeg ikke om jeg likte slutten. Det var noe mørkt og faretruende over slutten, men jeg håper jo at det ikke er sånn det så ut. Jeg vil jo at det skal gå godt for George.

Boka har et etterord som kort tar for seg Christopher Isherwoods liv og forfatterskap, samt går kort inn på bokas handling og tiden den er lagt til. Jeg likte denne ekstra informasjonen.

En fascinerende historie om sorg og sorgprosess, ensomhet og annerledeshet, minoriteter og et samfunn i sakte endring.

Hatprat

Hatprat av Anne Birgitta Nilsen
Cappelen Damm Akademisk, 2014

Språk er noe av det kraftigste kommunikasjonsmiddelet vi mennesker har. Det kan brukes til å fremme både det positive og det negative. Hatprat er en form for språkbruk som brukes til å forsterke det negative og føre til større aksept til å skade noen fra en bestemt gruppe. Men hva er hatprat og hvorfor virker hatretorikken så sterkt?

Dette er en bok som får meg til å tenke. Boka peker på forskjellen mellom mobbing og hatprat, og hvor syltynn grensen mellom disse to kan være. Jeg ble også minnet på hvor lett man faktisk kan gå over til hatprat, når man snakker om en gruppe mennesker man ikke liker så godt. Det er lett å sammenligne noen med skadedyr, noe som er med på å dehumanisere gruppen. Hitler dehumaniserte blant annet jøder, noe som var med på å gjøre det “lettere” for folk å hate denne folkegruppen. De var jo ikke mennesker, men skadedyr og skadedyr vil man jo ikke ha.

Boka tar for seg de språklige virkemidlene som tas i bruk ved mobbing, netthets og hatprat. Veldig interessant lesning om fenomen vi stadig møter og en påminnelse om egen tankevirksomhet. Hvordan ytrer jeg meg om andre?

Dette er en bok som burde leses av mange og som burde vært pensum på skolen. Å være oppmerksom på egne ytringer og egne tanker er første steg i kampen mot hatprat. Det er så lett å tippe over fra kritikk til hatprat, når følelsene overtar for fornuften.

Her er det en artikkel om hatpratforskningen på forskning.no.

Fangirl – spennende om fanfic og det virkelige liv

Fangirl av Rainbow Rowell
Fontini, 2014

Tvillingsøstrene Cath og Wren har alltid hengt sammen. Og de begge har vært lidenskapelig opptatt av bøkene om Simon Snow og skrevet fanfiction i stor skala. På nettet er de kjent for sin fanfic og har mange tusen følgere. Nå står universitet for tur og Wren er så klar for å flytte hjemmefra. Cath på sin side er ikke klar for universitets skremmende tilværelse. Hun får rom sammen med Reagen (Wren vil oppleve verden vekk fra sin søster), og treffer etter hvert to gutter, Levi og Nick, som får innvirkning på livet hennes. Men er hun villig til å la andre gutter enn Simon og Baz inn i livet sitt? Hvorfor er Wren så distansert? Og hvordan skal det gå med faren nå når jentene hans ikke er hjemme for å passe på han?

Denne historien minner meg om mine yngre dager. Jeg var ganske inn i fanfic som yngre og denne boka tok meg tilbake til de dager da jeg leste en del fanfic (og skrev bittelitt selv). Har ikke sluppet helt taket i fanfic nå heller, men leser det mindre nå (nå fikk jeg lyst til å lese fanfic også).

Jeg kjenner meg igjen i Cath usikkerhet og “alenehet”. Det var skummelt å flytte hjemmefra og det var da trygt å flykte inn i noe kjent og kjært. Noen trives også godt i eget selskap og må lirkes ut til livet blant folk.

Cath og Wren mister hverandre av syne på universitetet og de takler det ikke alltid like bra. De har alltid vært de to, men nå tvinger Wren forandring frem. Det er Cath som forteller historien og hun liker ikke endringene som skjer. Det kan ikke være enkelt å være tvillinger som alltid blir sett som en enhet, men hvor individene desperat ønsker å bli sett på som enkeltmennesker.

Boka handler om det å bli voksen og selvstendig, om ensomhet og vennskap, om psykiske lidelser, om å være sårbar og sterk på samme tid. Kjærlighet er også et sentralt tema, både til familie og potensielle partnere. Jeg liker veldig godt at boka tar for seg finfiction også. Jeg kjenner ikke til så mange bøker med akkurat det temaet.

Boka er på nesten 480 sider, men veldig lettlest og luftig i layouten. Slutten var litt antiklimaks, ellers så var dette en bok jeg likte godt!