Fahrenheit 451 av Ray Bradbury
Pax, 1989
Guy Montag er brannmann. Han brenner bøker. Montag lever i et samfunn der bøker er forbudt og hvor alle veggene i hjemmene er dekket med store skjermer. De lever i et overvåkningssamfunn, hvor folket blir ”dopet” ned på de utallige programmene som går konstant. Montag trives som brannmann helt til han møter en kvinne som velger å dø med bøkene sine og hans møte med en sytten år gammel rar jente. De får han til å tenke, noe som er farlig i hans verden. En dag underslår han en bok, Bibelen, og fra den dagen forandrer alt seg. Hans kone blir også involvert i hans bokjakt. Så blir Montag bedratt av den som står han nær…
Dette er forfatterens hyllest til trykke- og ytringsfriheten og en kjærlighetserklæring til Boka!
Det gjør vondt i mitt bokelskende hjerte å lese denne boka. Bradbury beskriver så godt hvordan Montag i begynnelsen aksepterer samfunnet og den jobben han gjør, før han etter hvert blir fanget av bøkenes fascinerende magi.
Dette er en dystopi som ble første gang utgitt i 1953. Det er et strengt overvåkingssamfunn som møter oss, ganske likt mange av dystopiene som har kommet ut de siste årene.
Fra 1967 kom det utgaver som var ”rettet” på. Ord og noen passasjer, som ble oppfattet som upassende for videregående elever, ble endret. Den sensurerte versjonen var den eneste å få tak i fra 1973 til 1979, da
Bradbury ble klar over dette og krevde at originalen ble den eneste tilgjengelige boka. Ingen skulle få herpesere hans verk på den måten!
Boka har blitt utfordret og både forbudt og forsøkt gjort forbudt i flere skoler og skolebibliotek blant annet på grunn av upassende språk, vold og brenning av bibelen.
Å brenne bøker er ikke noe nytt. Å brenne bøker er å ødelegge kunnskap og historie, og ble (og blir) blant annet brukt for å holde folk nede, uvitende og historieløse. Bøker ble brent for å la gammel viten bli borte, mens man kunne fôre folk med nye sannheter. Når noen overtar makta, kan fort bøker og kunst, som tilhørte den gamle makta, bli eliminert.
Mange tenker nok først og fremst på nazistenes bokbål av bøker av jødiske forfattere, men de var på langt nær ikke de første til å prøve å utslette kunnskap og ”sannheter”. 213-210 f.Kr. i Kina fikk keiser Qin brent utallige verdifulle historiebøker, slik at han kunne skrive sin egen versjon, hvor han tok seg best ut. Keiseren gikk så langt at han også begravde 1000 lærde levende. Bokbrenning har dessverre ikke gått av moten. I januar 2013 i Mali ble uerstattelige manuskript brent av islamistiske opprørere.
La oss håpe at vi aldri får et samfunn som Guy Montag lever i.