Bazar, 2004
Mens ikonografen Robert Langdon er gjesteforelser på et amerikansk universitet, blir han kontaktet av det franske politiet. Langdons franske fagkollega Jacques Saunière har blitt drept og med sitt siste pust skrevet en melding til Langdon. Langdon innser at politiet tror han har noe med Saunières død. Sammen med den avdødes barnebarn, politikryptologen Sophie Neveu, flykter Langdon fra politiet i jakten på sannheten om drapet på Saunière. Langdon finner også ut av hva Den hellige gral egentlig er…
Det er noen år siden jeg leste Da Vinci-koden. Jeg opplevde boka som utrolig spennende, til tross for klisjeene. Langdon føyer seg inn i kategorien «Litt aldrende menn med snever interesse (jobb) som blir tvunget på flukt av litt dumme folk (ofte politi) og som alltid får den fine, unge dama (som hjelper til eller må reddes)». Ok, det er ikke så ille som det høres ut, for Dan Brown forteller historien i et heseblesende tempo og det er spennende når det står på.
Brown hevdet tidlig at det meste var basert på fakta, men dette har blitt plukket fra hverandre. Nå leser ikke jeg en bok som Da Vinci-koden for «faktaene», men det er greit at historien som blir presentert henger i hop.
Da Vinci-koden har vært forbudt eller svært begrenset tilgang i blant annet Vatikanet, Egypt, Manila, Libanon og Iran på grunn av hvordan kristendommen blir fremstilt. Ingen skulle komme her og si at Jesus kunne ha avkom (noe som antydet at han hadde bedrevet en viss utenkelig aktivitet) med Maria Magdalena.
Boka har også blitt utfordret i en rekke amerikanske bibliotek siden utgivelsen. Det er de samme grunnene som i avsnittet over: Boka er en religiøs fornærmelse.
Boka ble filmatisert med premiere i 2006. Filmen har møtt like mye motstand som boka.