Forbudte bøker – Kaptein Supertruse-serien

Hvem kan redde verden, når Kaptein Supertruse ikke kan?

Kaptein Supertruse-serien av Dav Pilkey

1997- (på norsk fra 2000, Schibsted utgir serien)

Thomas og Harald er to fjerdeklassinger som liker å finne på helt «uskyldige» ting. Ved et uhell får de hypnotisert den grinete rektoren Krupp, slik at han får et alter ego, Kaptein Supertruse. Thomas og Harald finner ut etter hvert at det er bra å ha Kaptein Supertruse i bakhand, for det skjer en del ting rundt guttene som de trenger en superhelts hjelp til å rydde opp i!

Dav Pilkey sleit med ADHD og dysleksi på skolen. Han elsket og tegne, og satt mye og tegnet under pulten. Det var under pulten karakteren Kaptein Supertruse ble skapt.

Thomas og Harald (lurer på hvor oversetter har fått de navnene fra…) er to oppfinnsomme gutter som ikke har så mange sperrer. Det er ikke det at de gjør ting for å være slemme, men det er ikke så ofte de voksne synes det er like morsomt som gutta. Det er ikke alltid guttas skyld det som skjer heller.

Jeg har lest et par av bøkene som Kaptein Supertruse og synes historiene er greie. Tegninger og tekst om hverandre fungerer bra. Jeg kjenner at jeg er veldig langt unna målgruppa, men jeg vet at bøkene får leseleie barn til å kaste seg over bøker. Det er en bragd av Pilkey!

Så hva er det som kan være galt med disse humoristiske og småsprøe bøkene? For det er ikke til å komme unna at bøkene ofte blir klaget på og utfordret i amerikanske bibliotek. Vel, problemene ved bøkene er visst nok at de har et upassende språk og dermed er de også upassende for aldersgruppen. Jeg kan ikke skjønne denne anklagelsen. Jeg har vært borti verre språk enn det er i Kaptein Supertruse-bøkene. Serien har også blitt anklaget for å være voldelige (noe jeg heller ikke skjønner). Men det er kanskje enkelte som finner det skummelt at barn finner lesegleden!

Norsk «the walking dead» i bokform!

Ut av byen av Anna Eline Bolstad

Liv, 2015

Et virus er i anmarsj som gjør folk til monstre. Viruset sprer seg. Sam og Jake bestemmer seg for å flykte ut av byen, vekk fra de smittede. De plukker opp Jakes fetter, KJ, på vei ut av byen. Sammen prøver de å komme seg vekk, men er de raske nok eller er viruset raskere?

The walking dead i norsk bokform! Det er ingen hemmelighet at jeg liker zombier og dystopier. Denne boka var spennende og jeg koste meg med den. Å følge en gjeng ungdommer i en apokalyptisk verden og se hvordan de klarer å overleve, er utrolig spennende.

Karakterene oppleves ganske så troverdige med ungdommelig mot og usikkerhet. KJ var det humoristiske innslaget. Det tok litt av til tider, men det var i beste walking dead-stil. Jeg håpet at alt skulle gå bra med hovedpersonene. Jeg var redd på deres vegne og det er et godt tegn. Da er karakterene slik at jeg engasjerer meg i dem.

Boka var generelt godt skrevet. En spennende debutant det skal bli interessant å følge i tiden fremover.

Det er også morsomt at Bolstad kommer fra samme by som meg (selv om hun nå har sviktet heimbyen og bor i nabobyen).

(Litt usikker på om navnet er riktig, da jeg også har sett flere steder at hun omtales som Anne Eline Bolstad)

*Kunne forresten godt tenkt meg en film av boka!*

Den beste sommeren – en storesøsters kjærlighet

Den beste sommeren : en bok om glede, søskenkjærlighet og om å leve på lånt tid av Emilia og Monika Polbratek

Gyldendal, 2013

Januar, 2012. Fem år gamle Natalia får uhelbredelig kreft. Legene kan ikke si hvor lenge den lille jenta har igjen. Natalias storesøster, Emilia (13), bestemmer seg for å gjøre lillesøsterens siste sommer til den aller beste. Emilia forteller om den spesielle sommerjobben sin i Aftenpostens Si ;D-spalte, samtidig som hun starter bloggen «megognatalia.blogg.no». Responsen blir enorm og sommeren blir helt spesiell…

Jeg husker denne saken fra avisene den sommeren. Jeg leste Emilias innlegg i Aftenposten. Jeg husker det gjorde vondt å lese.

Dette er en smertefull påminnelse om hvor skjørt livet er. Gjennom Emilias blogginnlegg, Monikas (moren) dagboknotater, utvalgte kommentarer og artikler, får vi en innsikt i hvordan den kreftsyke Natalia og de rundt henne takler sykdommen. Emilia viser en enorm søsterkjærlighet, mens hun må takle presset fra alle, spesielt media og bloggkommenterende, rundt henne som ønsker en bit av henne og Natalia.

Jeg satt stadig med øynene fulle av tårer. Selv om det er et hyggelig innlegg om noe fint de har gjort, så vet man at det bare går en vei. Men det er også glede her. Familien gjør så mye sammen. Emilia beskriver de enkleste ting som om det var noe stort, nettopp fordi hun gjør de små tingene viktige. Og det er de små tingene som er viktigst, men det har vi andre så lett for å glemme i vår hektiske hverdag.

Dette er en bok som setter ting i perspektiv. Man tenker en ekstra gang gjennom hva som faktisk er viktig i livet. Det er ikke ting, men gode opplevelser og minner. Store som små.

Bloggen ligger fortsatt ute på nettet med siste innlegg omkring et år etter at Natalia fikk kreftdiagnosen. Et siste innlegg om den livsglade jenta som måtte gi tapt for kreften, skrevet av en fantastisk storesøster.

Bokbloggertreff 2015 og Bokbloggerprisen 2014

Bokbloggertreff 2015

Årets store begivenhet er over og allerede gleder jeg meg til neste års treff.

Fredag

Det hele startet for meg på fredag ettermiddag, da en liten gruppe av bokbloggere (Oslo-boende og tidlig ankomne) møttes på Eldorado bokhandel. Her var det flere som ikke kunne la vær å kjøpe en bok (meg inkludert!).

Deretter gikk vi til city passagen, hvor Cappelen Damm (CD) hadde arrangement. Det var salg av drikke og enkel mat. Vi ble sittende der en lang stund. Pratet mye og lyttet litt til blant annet «bokpodding» av Loe og Jacobsen. Det var veldig hyggelig å sitte slik og skravle!

Det var forresten gratisbøker liggende på bordene og det ble med et par bøker hjem derfra også.

Kevin-boka ble kjøpt på Eldorado. De to nederste bøkene ble kjøpt på lørdag i pausen og de to øverste ble funnet på fredag på gratisbordene til CD.

Lørdag

Tiden går aldri så sakte som når man venter på noe man har gledet seg til et helt år. Dørene for årets bokbloggertreff åpnet klokka 11, men jeg var veldig tidlig på’n. Jeg endte opp på en plass skrått ovenfor CDs bokhandel, Halvbroren, med en tekopp og en bok. Jeg trengte heldigvis ikke sitte der hele tiden alene, for Ingalill var også tidlig ute.

Endelig var klokka slagen 11 og dørene gled opp. Det er utrolig morsomt å møte «gjengen» igjen (selv om noen av oss tjuvstarta dagen før).

Jeg endte opp på bord med Belinda (Bokvrimmel) og Berit (Beritleser). Vi glimret med våre eminente hjerner på quizzen og kom forhåpentligvis ikke på siste plass (selv om det ikke skulle forundre meg, for quizzen var like utfordrende i år som i fjor). Gøy var det uansett!

Vinnerlaget fikk som vanlig gå først og velge en bok fra bokbordet. Også i år besto bokbordet av bøker vi bokbloggere hadde tatt med. Det var mye spennende på bokbordet, men jeg hadde bestemt meg for å være litt streng med meg selv og tok bare to bøker (men til gjengjeld var det to bøker jeg virkelig har hatt lyst til å lese).

Min fangst fra bokbordet!

Etter en pause var det tid for workshop. Vi ble delt inn i grupper og skulle diskutere fire spørsmål (formulert fritt etter hukommelsen):

• Samlesning – blir det for ensrettet og er det noe som kan/bør endres på?
• Hva er en god bloggtekst?
• Hvor vil man selv med hen med bloggen sin?
• Hva er bra/dårlig med vår bloggerverden?

Spørsmålene ble etterpå tatt opp i plenum og det kom frem mange spennende og gode tanker. Det var også bred enighet om at vi manglet mannlige bokbloggere.

Da workshopen var over, hadde vi et par timer til annen forlystelse (CD hadde flere arrangement den dagen parallelt med treffet), før de nominerte til Bokbloggerprisen 2014 skulle bokbades og vinnerne skulle utropes.

I pausen klarte jeg å erverve meg enda et par bøker, selv om jeg hadde bestemt meg for å være streng med meg selv. Bøkene er avbildet litt lengre opp med de andre bøkene jeg skaffet meg på fredagen.

Bokbloggerprisen 2014

Det var utrolig flott at alle de nominerte forfatterne kunne komme!

Det er gøy å høre på engasjerte forfattere snakke om bøkene sine. Jeg opplevde faktisk å få et bedre forhold til enkelte av bøkene jeg ikke var overbegeistret for, bare fordi forfatterne selv var så engasjerte under bokbadingen.

Vinnerne er *drumroll*:

• Romanklassen: Aina Basso (Finne ly)
• Åpen klasse: Ingvild H. Rishøi (Vinternoveller)

Aina Basso

Ingvild H. Rishøi

Det store i år, var at vi fikk vår første vinnerbok skrevet på bokmål!

*Takk til komiteen for en enorm innsats!*