15. desember

Meto 1 : Huset av Yves GrevetHuset
Mangschou, 2015

Meto er en av 64 gutter som er fanget i Huset. De er inndelt i farger etter som hvor lenge de har vært der. De må følge strenge regler og rutiner. Straffene for brudd på reglene, kan være veldig smertefulle. Det utføres også fellesstraff for fargen den skyldige innehar, litt avhengig av fortredelsen. Meto er nysgjerrig og stiller stadig flere spørsmål ved Huset. Hvor blir for eksempel de guttene av som har blitt for store for sovesalen? Meto er en Rød og en av de eldste, og vet at snart blir han også hentet midt på natten. Han blir med i opprørsgruppa for å få svar på alt det han lurer på. De må være veldig forsiktige for vaktene har ører over alt, og det er vanskelig å vite hvem man kan stole på…

Oi! Denne boka likte jeg veldig, veldig godt. Det er noe klaustrofobisk og spennende med verden Meto lever i. Jeg blir fryktelig nysgjerrig på hvorfor de er innesperret i Huset. Hva er på utsiden? Hva skjer med guttene som blir hentet midt på natten? Hvorfor husker ikke guttene noe fra livet sitt før de kommer til Huset? De er jo ikke smågutter da de ankommer. Meto for eksempel var 14 år da han ankom Huset, så hva har skjedd med hukommelsen og minnene hans fra før Huset?

Jeg liker hvordan historien flyter lett og raskt avgårde uten å glemme å gi leseren gradvis innblikk i verdenen karakterene lever i. Historien har godt driv og godt språk. Jeg liker det romerske preget også. Navn som Numerius, Mamercus og Crassus, setter en spesiell tone og får meg til å tenke på det lille jeg vet om hvordan unge gutter ble trent i gamle Roma.

Dette er en trilogi skrevet av franskmannen Yves Grevet. De to neste i trilogien kommer til neste år. Disse skal jeg også få med meg!

Reklamer

14. desember

De4 [bok 0] : Anonym av Vera Voss (pseud.)De4_0_omslag_softcover.indd
Kagge, 2015

Julie er lei av å bli mobbet. Alt topper seg på en fest, da en mobbehendelse blir filmet og lagt ut på nettet. Julie synker enda mer sammen, men så finner hun en måte å komme seg ovenpå igjen. Hun starter en blogg og blir AnonymGirl. På bloggen kan hun være seg selv. Bloggen blir fort populær og Julie tar et oppgjør med mobbingen og mobberne. Så forsvinner Jenny, ei jente som har bedt AnonymGirl om hjelp. Sammen med tre andre bloggere må Julie finne ut av hva som skjedde med den forsvunne jenta…

Bok 0 i De4-serien. En serie som skrives av pseudonymet Vera Voss, et forfatterkollektiv av folk som elsker serier og jobber til vanlig hovedsakelig med tv.

Vi blir kjent med Julie og hva som førte til at hun ble AnonymGirl. Dette er drama med mobbing som hovedtema. Mobbing er dessverre ikke noe uvanlig fenomen, så sånn sett er boka (og serien) et viktig tilskudd til ungdomslitteraturen.

Jeg ble overrasket over hvor godt jeg faktisk likte boka. Jeg hadde ikke forventet at jeg skulle bli såpass engasjert i Julie som jeg ble. Jeg hater mobbing og Julies mobbere er ganske så forferdelige. Boka har mange likhetstrekk med Charliblogg av Eldrid Johansen.

Dette er bok null og dermed den tynneste i serien med sine 94 sider (de andre er på rundt 250 sider). Veldig lettlest og engasjerende. En overraskelse for meg.

13. desember

Hei, jeg heter Lars … : en alkoholikers dobbeltliv av Lars KittilsenHei jeg heter Lars ho
Schibsted, 2015

Lars Kittilsen har det meste: En god jobb og karriere, bra økonomi og sunne interesser. Han har løpt flere maratoner og har interesse for de dyrere variantene av øl og vin. Lars er en mann med kontroll, men allikevel mister han kontrollen over sitt eget liv. Familiens konfrontasjoner om hans alkoholforbruk, tvinger han til å innse at alkoholen har kontrollen. Slitne Vangseter blir redningen …

Dette er sterk lesning om en mann som hadde alt på stell, men som allikevel mistet kontrollen. Om hvordan han skjulte avhengigheten, løy både for seg selv og andre og til slutt brøt sin egen moral. Et dobbeltliv som krevde mye energi.

Men dette er også en bok om håp. Håp om en fremtid uten alkoholens klør. For Lars Kittilsen klarer seg. Han tar et oppgjør med alkoholen. Han ser også hvor sterk plass alkoholen har i samfunnet vårt og hvor vanskelig en alkoholiker får det utenfor de trygge rammene av et behandlingssted.

Jeg har aldri hatt et alkoholproblem, men allikevel kjenner jeg meg mye igjen i Lars’ personlighet. Han innser at han er en person som lett kan blir avhengig, og han vil fremstå som vellykket og jobber hardt for dette. Dette er ting jeg kjenner godt igjen i. Mye av behandlingsgrunnlaget er også interessant med tanke på andre avhengigheter, og noe jeg tar med meg videre i livet.

Det er godt at slike historier blir fortalt. Å avmystifisere og avromantisere alkoholen. Å gi alkoholisme et helt vanlig ansikt. Alle kan havne «der», men det finnes også håp og et liv uten alkohol. Lars Kittilsen har bevisst begge og gitt oss en sterk historie.

12. desember

Vampire Yeah av Anders BrennoVampire yeah
Aschehoug, 2015

Vampire Yeah

Var lei av å væra redd for livet
Var lei av å være redd for døden

Vampire
til vi lengta i svart hvitt

aua som gjennombåra
nakken min
Orda dine som strøk
med karpatiske kjærtegn
som negler langs kjøttet mitt

som ba uten å spørre
som et hav som inviterer

Jeg svarte: Yeah baby

Jeg svarte: VAMPIRE YEAH

s. 19

Jeg leser ikke så mange diktsamlinger i løpet av et år, men noen ganger dukker det opp titler som trekker meg til seg. Vampire Yeah er en sånn tittel.

Jeg ante ikke helt hva som kunne møte meg, men jeg hadde muligens litt for høye forventninger. Forventninger jeg føler ikke ble møtt. Jeg hadde forventet noe mørkt, men jeg syntes ikke det var særlig mørkt.

Det er en historie som fortelles. Diktene omhandler et sug etter oppslukende kjærlighet (på en måte). Jeg sleit faktisk mye med å få tak i hva diktene handlet om. Jeg lette også etter en stemning i diktene, men jeg ble mest irritert og sliten av ordbruken. Mye engelsk innimellom og bruk av en del muntlige ord.

Jeg ville så gjerne ha likt denne diktsamlingen, men den ga meg mest irritasjon. Det er mye gjentakelse i diktene og ble også lei av dette halvveis.

Vampire Yeah er Anders Brennos første diktsamling.

11. desember

Ingen bror får bli igjen av Faizullah Muradi og Jon GangdalIngen-bror-faar-bli-igjen
Gyldendal, 2015

Faizullah Muradi var 17 år (sa han var 21), da han ble tolk for de norske kampstyrkene i Afghanistan. Familien hans slet økonomisk, så Faizullah ble tolk av nødvendighet. Han ble kamptolk og bar både skarpladd våpen og det norske flagget. Etter litt over to år i aktiv tjeneste, ble det brått slutt. Han dro hjem til familien, men Taliban var etter han. Som tolk for fienden, ble han ansett som en forræder og ønsket død. Han så ingen annen utvei enn å flykte landet. En farefull og vanskelig ferd. Hans mål var Norge, et land han håpet skulle ta han imot…

Dette er en sterk historie og jeg husker saken godt. Jeg fulgte med saken i media. Jeg var en av dem som syntes norske myndigheter og det norske forsvaret ikke tok nok ansvar i kamptolksaken.

«Ingen bror får bli igjen» er et soldatløfte, hvor ingen medsoldat skal bli igjen, levende eller død. Det er dette løftet som ga Muradi håpet om at Norge skulle ta han imot. Det tok Norge alt for lang tid å innfri.

Muradi forteller om hvordan han opplevde tolkejobben, dødstruslene, flukten og kampen for å få bli i Norge. Han har fått hjelp av Jon Gangdal og sammen har de fått frem en interessant, spennende og godt fortalt historie om en ung manns tro, håp, kamp- og overlevelsesvilje. Vi får også vite litt om landet Afghanistan, om folkegrupperingene som bor der og om landets historie. Et bakteppe som gir større forståelse av problemene og krigen som landet har.

Jeg likte veldig godt boka. Historien er tidvis både sår, vond og klaustrofobisk, men den får meg til å reflektere over mitt liv og samfunnet jeg har vokst opp i. Jeg har vært heldig med hvor jeg ble født. Jeg liker også bøker som gir meg økt forståelsesramme for verden.

10. desember

Luridiumstyven av Bobbie PeersLuridiumstyven.png
Aschehoug, 2015

William (12 år) og foreldrene lever i skjul i Norge. Hvem de skjuler seg for, vet han ikke, men det kan ha noe med ulykken for åtte år siden som gjorde faren lam. Eller kanskje det har noe med bestefaren som forsvant på samme tid? William elsker koder og blir helt sitrende innvendig med tanke på verdens vanskeligste kode, Umuligheten. Ved et uhell løser han koden og grytidlig neste morgen må han flykte for livet…

Dette er en bok jeg har hatt lyst til å lese før den kom ut i butikken. Hørte forfatteren snakke om boka under Barnebokfestivalen 2015 i Oslo, og fikk enda mer lyst.

Denne boka ble fortært i et jafs. Utrolig spennende og med et voldsomt driv. Korte kapitler gjør boka lettlest.

Jeg ble fanget av mysteriene rundt William. Hva skjedde for åtte år siden som tvang familien til å skaffe seg ny identitet i et nytt land? Hva skjedde med bestefaren? Hvorfor vil ikke foreldrene til William at han skal løse koder? Selv kryssordene i avisa klipper faren ut og brenner, så William ikke skal få kloa i dem.

Historien er veldig filmatisk fortalt. Peers er filmregissør og har tatt med seg mye av fortellerteknikkene til boka si. Og nå skal også boka bli film. Rettighetene er solgt til regissør og produsent Morten Tyldum. Jeg gleder (og gruer meg litt) til filmen!

Det har vært en del hype rundt boka og jeg skjønner fascinasjonen. Spennende og godt fortalt historie med en interessant hovedperson og mysterier i fleng! Utrolig spennende verden man blir presentert for også. Tenk deg snakkende dører og sultne metallplanter!

Det er foreløpig planlagt fire bøker om kodeknekkeren William.

9. desember

Katten min, Jugoslavia av Pajtim StatovciKatten-min-Jugoslavia
Gyldendal, 2015

En ung mann, Bekim, i dagens Finland. Han sliter med å finne seg selv. Hans lengsel etter nærhet, fører til at han kjøper seg en kongeboa. En kveld treffer han en «katt». Kanskje katten kan tilføre livet hans den mening og samhørighet Bekim så desperat søker?

1980-tallet, Jugoslavia. Unge Emine skal giftes bort til en ung mann hun knapt har hilst på. Alle ritualene og forventningene. Hun gjør sitt ytterste for å være en god kone, men ekteskapet blir ikke enkelt. Landet deres er på randen av krig og familien på syv må flykte til Finland. Livet blir ikke noe enklere i det finske samfunnet…

En mors og en sønns historie som flettes i hverandre. Bekims vanskeligheter med å binde seg til en annen, til tross for at det er alt han ønsker. Men ingen orker vel å kveles av kjærlighet? Emines oppvekst som har lært henne at en kvinnes oppgave i livet er å være først sin fars lydige datter, deretter sin ektemanns lydige.

Man kunne analysert tittelen i senk, men selv om den er noe merkelig, gir den, etter å ha lest boka, en mening.

Boka tar for seg et anstrengt familie- og foreldre/barn-forhold. Det å aldri bli helt godkjent i verken det finske samfunnet (de er jo immigranter), i familien (barna må ikke bli for finske) eller i gamlelandet (husk språket ditt og kom «hjem»). Bekim føler seg også utenfor fordi han er homofil. Han er oppdratt i et muslimsk hjem, selv om dette ikke er så fremtredende.

Jugoslavia ble forandret til det verre for albanerne etter Titos død i 1980. dette gjør det stadig vanskeligere for Emines familie som er albanere. I dag eksisterer ikke Jugoslavia lenger, men er nå delt i flere uavhengige land.

Emines verden er veldig fremmed for meg. Nå er det ikke bare tiden hun vokser opp i, men kvinnesynet, som er fremmed.

Bekim fremstår tidvis som en ganske merkelig fyr, men jeg blir engasjert i livet hans. Jeg vil at han skal finne «den ene» og jeg vil så gjerne at han skal ta grep i sitt destruktive forhold til «katten».

Alt i alt en ganske god bok som fikk meg engasjert i livene til hovedpersonene.

(Oi, litt lang omtale, men dette er en bok det tar litt plass å skrive om)

8. desember

Kepler62 : Nedtelling av Bjørn Sortland & Pasi Pitkänen (ill.)Nedtelling

Piggsvin, 2015

Marie (14) er enebarn og praktisk talt foreldreløs. Mora er død og faren, en superrik våpenhandler, er aldri tilstede. Marie bor i er herskapelig hus med to gamle tjenere og de eneste vennene hun har, er godt betalte. Hun betaler noen nerder for å runde det mystiske Kepler62-spillet i hennes navn. Hun får en merkelig beskjed og livet hennes er på full fart til å forandres på en måte Marie aldri hadde drømt om…

Dette er en ny science fiction-serie av Bjørn Sortland og Timo Parvela. De skal skrive annenhver bok. De to første bøkene, Nedtelling og Invitasjonen, kan leses uavhengig av hverandre. Bøkene er lettleste, men med mindre tekststørrelse enn hva som er typisk for lettleste bøker.

Jeg startet med Nedtelling og det er en spennende bok. Det er en ganske mørkt framtidssamfunn vi møter. Tegningene av Pasi Pitkänen er sterke, og like mørke og mystiske som historien.

Jeg er usikker på hvor mye jeg liker Marie. Hun er en ganske kald jente, selv om det er forståelig med tanke på hennes ensomme situasjon. Men selv om jeg ikke liker henne så godt enda, gleder jeg meg til å følge med henne på hennes reise.

Invitasjonen

Lydbokforsiden, fant ikke den norske bokforsiden

Har også lest Invitasjonen av Timo Parvela. Den handler om to sammensveisede brødre som håper på noe bedre enn det de har. De håper at ryktene om Kepler62-spillet er sanne. Denne boka kan kanskje være den en tanke enklere å forstå den verden handlingen er lagt i.

7. desember

En bønn for de bortførte av Jennifer ClementEn bønn for de bortførte

Cappelen Damm, 2015

Guerrero, Mexico. Ladydi (oppkalt etter prinsesse Diana, men ikke av de grunner man skulle tro) vokser opp i en verden hvor det er livsfarlig å være jente. De fleste jenter blir kledd opp som gutter. Å være stygg er en velsignelse. Ladydis bestevenninne Maria er heldig. Hun har hareskår og er trygg. De pene jentene står alltid i fare for å bli bortført av narkokartellene. Fedrene er borte, kvinner og barn må klare seg selv i den avsidesliggende landsbyen i jungelen…

Dette er en ubarmhjertig verden, hvor mennesket er verdt lik null og jentene enda mindre. Frykten for å bli bortført ligger der som en hard hånd rundt hjertet. Det er farlige insekter og dyr å se opp for. Hører man duringen fra enten helikopter eller bilmotorer, må man løpe i skjul. Helikopterene slipper ut ugress- og insektsmiddel ned der det passer dem, og som ødelegger jordsmonnet og alt levende det treffer. Mennene i SUVene dreper for ingenting og tar de peneste jentene de får tak i.

Mora til Ladydi drikker og Ladydi innser at hun har ikke noen fremtid i jungelen. Hun får seg etter hvert en jobb hos en rik familie (hun aldri treffer). Hun forelsker seg i gartneren og har det bra en god stund. Men ingenting varer evig.

Dette er både en interessant og forferdelig historie. Personene er godt beskrevet og jeg lever meg inn i hverdagen deres. Kvinnenes virkelighet er så langt unna min. De lever under konstant frykt for kartellene og deres betalte undersåtter. Politiet er langt fra deres beskyttere. Det er uhyre sjeldent at en bortført kommer tilbake.

Jennifer Clement har brukt mange år på å lytte til kvinner i Mexico. En bønn for de bortførte er oppdiktet, men med rot i (en uvirkelig) virkelighet.

En sterk historie fortalt på en brutal og lun måte!

6. desember

Superbitchene driter seg ut av A. Audhild Solberg

AscSuperbitchene driter seg uthehoug, 2015

Anne Bea, Nils og resten av bunnligaen får noen rolige dager, da superbitchene blir uvenner. Hele maktbalansen er forandret. Føkk Jøstin trenger også en ny vokalist, men hvem blir det? Anne Bea får noen av sine drømmer knust, men det finnes håp i tunnelen. Men først skal de på verdens kuleste halloween-fest hos tante Mona!

Jeg likte veldig godt første bok om Anne Bea og den herlige kompisen hennes, Nils. Det er en noe spesielt det vennskapet de har. Jeg fikk også vite mer om hvor dårlig synes til Anne Bea er og hvordan hun orienterer seg rundt.

I denne boka faller en av superbitchene ned fra sin posisjon, og jeg synes til og med synd på henne og det hun nå går gjennom av mobbing. Men er det egentlig så synd på superbitchen?

Jeg er imponert over hvordan Solberg blander alvor og humor. Hun tar opp mobbing, det å være i bunnligaen, det å havne i bunnligaen og det å være litt raus med den som ligger nede (selv om man vet at det ikke kommer til å vare).

En veldig god oppfølger og Anne Bea (og Nils) kommer jeg til å følge videre (for det kommer flere bøker om Annebino, vel, Solberg?!).