Slik skal vi velge våre ofre av Bjørn Vatne
Gyldendal, 2015
Alenefaren Kjetil sliter litt med hverdagen. Hans hverdag består av den 4 år gamle datteren, Ingrid, reklamejobben og bloggen «Oppløsningsrepetisjoner». Ingrids mor, Aina, døde kort tid etter fødsel og Kjetils liv ble aldri slik de hadde planlagt sammen…
En av de nominerte til Bokbloggerprisen 2015 i Roman-klassen. Samlesningbok for mai.
Jeg har svingt frem og tilbake mellom «likte» og «hva svarte?» gjennom hele boka. De mest interessante delene av historien er kjærlighetshistorien som ender trist og far/datter-historien. Kjetils blogging er en helt annen sak. Bloggingen var totalt uinteressant og mest til irritasjon for meg.
Historien har et klaustrofobisk drag over seg. Jeg blir tidvis stressa av å lese boka. Kjetil var en bra karakter i starten, men etter hvert så blir han ganske så ufordragelig og uforståelig. Jeg mister kontakten jeg hadde med han
Jeg tror nok boka hadde fått en høyere stjerne hos med om bloggebiten var utelatt. Slutten var også merkelig. Det var som å komme til et stup, bli dyttet utenfor og aldri treffe bunnen. Tittelen hjelper heller ikke. Jeg sliter faktisk med å huske hva boka heter. Ikke min favoritt dette her.