Røft og sårt om omsorgssvikt

Danielle av Ida Jackson
Aschehoug, 2016

Danielle (16) oppdager at hun trenger nye venner. Det har blitt for mye dop blant de gamle. Bestevenninna Ellinor er blant de ordentlige på Katta (som også egentlig Danielle går på). Via Ellinor blandes hun inn i Rød Ungdom. Mens de gamle vennene jakter på henne, får hun uventet hjelp da hun hoster opp lungene og den alkoholiserte mora plutselig har tatt seg en hyttetur…

Dette er en røff og sår bok om omsorgssvikt. Danielle beskytter alltid mora si uten å få noe særlig igjen.

Danielle har en kunstnerdrøm som hun tidvis trekker langt. Hun har sex når hun har lyst og virker sånn sett frigjort, men det virker ikke som om hun har helt kontrollen. Blant annet har hun hatt et tvangstrøyeforhold til nesten-kjæresten og moras liv har nok ikke hjulpet på Danielles sexsyn.

Mora er et stort irritasjonsmoment for meg. Totalt fraværende og uinteressert i dattera si, for så å plutselig bli omsorgsfull. Er det virkelig mulig? Eller er det Danielle som gjør moras handlinger større enn de er, fordi hun så desperat trenger det?

Språket er røft og ungdommelig, men kan til tider bli litt slitsomt. Historia er rå, rask og smertefull. Det gjør vondt å lese om hvor jævlig Danielle har og har hatt det. Jeg blir sint på mora hennes og jeg liker Ellionor og Pia (William er bare alt for sær).

Jeg ble overrasket over hvordan boka snek seg inn under huden min. Dette er ikke den beste boka jeg har lest, men en bok som trykker på en rekke følelsesknapper. Ganske klaustrofobisk også, men med håp i enden.

Handlingen er lagt i Oslo og gjenkjennelig for de lokalkjente.

(ebok)