Samlesning – Arv og miljø

Litt forsinka, siden dette er samlesningboka for februar. Men sånn er det når det kommer bøker på kortlista som det er lange ventelister på 🙂
**
Arv og miljø av Vigdis Hjorth
Cappelen Damm, 2016

Eldstedattera Bergljot og storebroren Bård har havnet i en voldsom arvetvist med foreldrene og de to yngste søstrene. Tvisten består av to sommerhytter på Hvaler som de to yngste søstrene har fått overført i det stille, mens de to eldste kun har fått smuler. Bergljot og Bård har delvis brutt med familien for flere år siden, men hva har skjedd som forårsaket dette behovet for å holde resten av familien på avstand?

Samlesningsboka for februar. Kandidat til Bokbloggerprisen 2016 i Årets roman-klasse.

Vigdis Hjorth har fått mange gode omtaler av denne boka, og jeg skjønner hvorfor. Den er godt skrevet og temaene er viktige. Man velger ikke sin biologiske familie og man er knyttet til familien sin på en måte som gjør det vanskelig å bryte både fysisk og psykisk.

Når det er sagt, så synes jeg dette var en klaustrofobisk hengemyr å lese. Jeg ble utmattet av å være i Bergljots verden. Det var jo ingen lyspunkter i det hele tatt. Bare nedgraving og alkohol. Jeg skjønner ikke hvorfor han kjæresten hennes holdt ut med gnålet og drikkingen hennes. Men det er kanskje derfor han er så fraværende i historien også. Det er sjeldent de er sammen, selv når hun er i hans hus i skogen.

Jeg skal ikke gjøre Bergljots barndomshistorie mindre viktig, men hun viser lite forståelse for andre, da spesielt sine to mindre søstre. Jeg kjenner jeg ble sint og lei av dem alle og deres manglende vilje til å forstå hverandre. Og mora der er en lerkefugl som aldri så sitt snitt til å bli selvstendig. Hun skulle alltid være den i midten og den det alltid var synd på og måtte tas hensyn til.

Det er en ting jeg sleit enda mer med enn hengemyren og det var navnet til hovedpersonen, Bergljot. Hvorfor fikk søsknene hennes et greit navn, mens hun fikk et navn som skilte seg så ut? Akkurat navnet ble et stort irritasjonsmoment for meg.

Men roman satte i gang følelsene mine på godt og vondt. Hjorth har sånn sett gjort jobben sin ved å engasjere meg som leser. Det er en vond bok å lese, for man skjønner raskt hva årsaken til alt kan være. Man er forberedt, men smertefullt er det likevel. En god kandidat til Årets roman.

En spennende avslutning

Meto 3 : Verden av Yves Grevet
Mangschou, 2016

Meto er i klørne på Huset igjen. Han blir isolert fra sine venner og havner i en hemmelig del av Huset. Den delen som er reservert for medlemmer av E-gruppa. En gruppe som får lov til å utføre oppdrag på fastlandet. Meto lurer på hva de vil med han, samtidig som han pønsker ut en måte å redde vennene sine på. Kanskje finner han ut sannheten om Huset også?

Denne boka ga en interessant vri på dystopien (skal ikke røpe hva). Endelig får jeg svar på spørsmålene mine. For jeg har hatt like mange spørsmål som Meto. Kanskje til og med flere enn han.

Meto er en nysgjerrig og utspekulert karakter som risikerer mye for å finne sannheten og forhåpentligvis redde vennene sine i samme slengen. Hans ønske om et bedre liv for alle i Huset (og de andre Husene) veier opp for de tiltakene som noen ganger må tas for å lykkes. Heldigvis er han ikke en som ofrer andres liv med letthet. Meto er en karakter jeg vil det skal gå godt med.

Jeg vil si at det nok er lurt å lese bøkene i rask rekkefølge. Kjenner jeg noen ganger mistet trådet, da det ble litt tid mellom hver av bøkene (de måtte jo oversettes først, så var det min tid som skortet). Det er mange som man skal holde styr på, men spennende er det uansett. Jeg gledet meg til boka. Jeg ville så gjerne vite hvordan det gikk og hvorfor Metos verden var som den var.

Jeg skjønner hvorfor forfatteren har fått så mange priser for trilogien. Et spennende tilskudd til den dystopiske verdenen!

Om de foregående to bøkene i trilogien.

Fordommer, klasseforskjeller og kjærlighet

Som ild av Sara Lövestam
Gyldendal, 2016

To på vei til sommerøya. Anna skal til den slitte hytta med en like slitt far, mens Lollo skal til familiens nyanskaffede sommerhus. En dag møtes jentene på brygga, hvor Annas lille båt ligger. Lollo blir med ut. Det er starten på noe jentene ikke helt vet hvor bærer avsted hen. Noe som jentene ikke vil at sine familier skal vite…

Her blir vi møtt med fordommer mot rike og fattige. Anna og Lollo har hvert sitt lærte syn på hverandre, men oppdager at de er ikke så ulike som fordommene og klasseforskjellene tilsier. De ønsker jo begge det samme: Å bli sett av noen, en spesiell.

Dette er en lettlest ungdomsroman om ung, famlende kjærlighet. Det er en flott fortalt historie om forelskelse i noen man føler man ikke burde falle for. Men det er vanskelig å styre hvem man forelsker seg i.

Jeg hørte Sara Lövestam fortelle om boka på Ungdomsbokgildet i fjor. Måten hun snakket om boka, ga meg lyst til å lese den (som nevnt tidligere, er jeg litt allergisk mot kjærlighetsromaner). Jeg likte boka godt. Jeg likte hvordan jentene nærmet seg hverandre på og hvordan de levde hver sine liv. Anna på den fattige siden, mens Lollo har mer enn nok. For eksempel så har Anna tilgang til en liten robåt, mens Lollo har tilgang på flere båter.

Det er interessant hvordan klasseforskjeller-tema er tatt opp. To verdener som kolliderer og må finne ut av hverandre. Vegger som settes opp på grunn av penger. Heldigvis kan vegger og fordommer rives ned.

En søt kjærlighetshistorie med en dæsj klasseforskjeller og fordommer attåt!