Samlesning – Du er så lys

Du er så lys av Tore RenbergDu er så lys
Oktober, 2016

Ei lita bygd. Jørgens familie får ny nabo, en liten familie på tre. Familiene blir raskt venner, da fedrene, Jørgen og Steina, drar på fotballtur til London. Men det er noe rart med Steinar. Både Jørgen og kona Vibeke kjenner stadig på denne uroen.

Bokbloggerpriskandidat i Roman-klassen og samlesningsbok for juni.

Min første Renberg-bok. Jeg var veldig usikker på om jeg kom til å fullføre denne boka. Da jeg hadde lest ca 30 sider, så var jeg så forvirret og lei. Jeg skjønte ikke hvem som var hvem eller hvem som var hovedperson. Jeg var på nippen til å gi opp, men jeg er ikke kjent for lett å gi opp bokbloggerpriskandidater (det har bare skjedd en gang så vidt jeg kan huske).

Boka ble bedre utover i historien, men jeg sleit med hovedpersonen. Jeg vet ikke helt hvorfor. Det kan være kjønnsforskjeller, livsforskjeller eller bare at Jørgen er en vanskelig karakter å komme innpå for meg. Den karakteren som berørte meg aller mest, var Finn.

Jeg ble berørt av historien. Det gjorde vondt når det kom til Finn og Steinar (og hans familie). Men det føltes litt som om det var en vegg mellom meg og historien hele tiden. Det er slitsom følelse å ha.

Boka er på nynorsk og språket ble en ekstra barriere for meg. Jeg og nynorsk har aldri blitt helt venner, men det pleier ikke være et så stort problem om historien er lett tilgjengelig.

Kombinert nynorsk, tung start og en merkelig hovedperson, så havner ikke boka så høyt opp for meg. Men boka har viktige temaer som psykiske lidelser og vennskapets viktighet (selv om man selv ikke ser viktigheten av det selv for den andre).

Advertisements

Distansert og slitsom lesning

Kunsten å bli glad i seg selv av Yukiko MotoyaKunstenbligladisegselv
Pax, 2017

Linde fra da hun er 3, 16, 28, 34, 47 og 63 år. Et liv gjennom episoder i livet hennes. En kvinne som lengter og krangler, drømmer og søker etter samhørighet.

Jeg ble tiltrukket av tittelen og tenkte at dette måtte være en bok for meg. Så feil kan man ta. Linde er en usympatisk karakter som lever med piggene ut og forventer at folk skal skjønne henne. Hun har en stor avstand mellom seg og andre, inkludert leseren (altså meg). Hun vil så gjerne føle samhørighet, men hennes mangel på fintfølelse og forståelse for andre gjør det vanskelig. Og det er nettopp denne mangelen som gjør at jeg ikke klarer å like henne. Jeg klarer ikke føle noen form for samhørighet eller få noen sorts kontakt med Linde.

Jeg ble stressa og sliten av å lese boka. Å føle at boka helst vil bli latt være i fred hele tiden, er en rar opplevelse. Leste den ferdig kun på trass. For jeg ville så gjerne like boka. Kanskje fordi jeg egentlig hadde bestemt meg for at jeg kom til å like denne boka basert på tittelen. Sukk. Sånn ble det ikke.