Advarsel: De døde ser deg

De døde ser deg av Alexander Løken
Cappelen Damm, 2017

Liv har en hemmelighet: Hun kan mane frem de døde. Everest Brox har blitt rik ved å stjele andres hemmeligheter. Nå trenger han hjelp av fire nekromantikere (Liv, Oliver, Ekko og Alfie) for å bli enda mektigere. Alle har sine svakheter som Everest utnytter, men for Liv er tiden knapp. Hun er syk og har bare et halvt år igjen å leve. Men døden er ikke alltid siste stopp.

Boka har en tittel som virker som honning på meg. Mørkt og dystert. For boka er mørk og dyster, spennende og trist. Man blir godt kjent med hovedpersonene. De er likanes alle sammen utenom Everest. Han klarer jeg ikke finne noen sorts medfølelse med. Everest er en mann uten empati. Liv, Oliver, Alfie og Ekko har alle en historie med seg som gir dem fylde.

Handlingen bytter mellom flere stemmer. Dette gir historien flere dimensjoner og fylde. Tempoet varierer litt, men er gjennomsnittlig høyt, så det blir ikke kjedelig. Handlingen er lagt hovedsakelig til Japan.

Veldig spennende og annerledes bok. Slutten overrasket meg, men den passet historien.

Endgame – Kampen om verdens fremtid

Endgame 1 : Kallet av James Frey
Cappelen Damm, 2014

Tolv unge spillere av hver sin urgamle ætt kalles inn til Endgame. Endgame er et spill på liv og død, mest død. Hver og en kjemper for å få tak i Jordnøkkelen, den første biten i Spillet. Den som vinner, redder sin ætt. Men spillet er farlig og spillerne topptrente mordere.

Jeg falt for konseptet om et storspill for jordas overlevelse (det er ganske mange slike bøker egentlig), men kanskje jeg hadde litt for høye forhåpninger? Det tok mye lenger tid å få lest boka, selv om den er ganske lettlest med korte kapitler. Og for så vidt godt skrevet.

Handlingen har et voldsomt høyt tempo, men jeg sleit med å holde interessen oppe. Man hopper mellom spillerne og jeg sleit med å henge med. Spillerne ble også litt for mekanisk. Selv om jeg skjønner at de er trent til oppgaven hele livet, så var det lite personlighet der. Ingen jeg kunne bry meg om og engasjere meg i. Jeg liker ikke bøker hvor jeg ikke klarer å engasjere meg i noe ved hovedpersonene.

Det er også et nettspill med denne boka, men jeg har ikke spilt det. Etter å ha lest boka, har jeg faktisk ikke lyst til å prøve heller. Tror kanskje jeg kunne ha likt spillet, men nå får jeg aldri vite.

Jihadisme eller folkehjelp?

Dette livet eller det neste av Demian Vitanza
Aschehoug, 2017

Norskpakistaneren Tariq drar fra Halden til Aleppo. Han vil kjempe med de muslimske opprørsgruppene mot Assads regime. Da han kommer ned, opplever han at virkeligheten ikke alltid er så enkel. De ulike opprørsgruppene har ulike agendaer og han sliter med å finne den rette å sverge troskap til.

Romanen er basert på en virkelig historie, men hvor mye som er sann, vet man ikke. Jeg vet ikke hvor mye jeg kan stole på Tariq og det er han klar over selv også. Hans fortelling, hans sannhet.

Det er ikke lenge siden jeg leste To søstre av Åsne Seierstad. Å lese denne romanen var et interessant lys på den problematikken som har vært en del år nå: Nordmenn (og andre nasjonaliteter) som reiser ned til krig av ymse grunner. Noen vil hjelpe, andre vil krige. Ingen, tror jeg, skjønner helt hva de begir seg ut på og jeg sliter med å forstå deres valg. Hvis de vil hjelpe, så burde de tatt kontakt med en hjelpeorganisasjon (for eksempel Røde Kors/Halvmåne).

Boka gir et innblikk i en ung manns tanker rundt jihadisme. Det er skremmende lesning, hvor ensporet man kan bli. Jeg fikk den samme uhyggelig følelsen som da jeg leste To søstre. En bok som engasjerer på flere plan.

Mørk og uforståelig krig

Mørket kommer innenfra av Tyra Teodora Tronstad
Aschehoug, 2016

Linnea i Vestbyen og Max i Sørbyen blir overlatt til seg selv. Bomber går av. De vet ikke hvem de kan stole på. Det er krig og Linnea og Max gjør hva de kan for å overleve. Begge leter de etter trygghet og familie. Det er ikke sikkert de liker det de finner.

Dette kunne være hvor som helst, men handlingen er ikke stedfestet. Det gjør nesten boka enda mer uhyggelig. Krig er forvirrende, redselsfullt og får frem sider ved mennesker de ikke visste de hadde. Både på godt og vondt. Boken bytter mellom Linnea og Max og vi opplever krigen fra to litt ulike vinkler. De er krigsuerfarne og vet ikke hvordan de skal takle krigen. Alt virker så forvirrende og usikkert og jeg sitter hele tiden med denne uhyggelige følelsen. Som hovedpersonene, så vet ikke heller jeg hvem og hva jeg skal tro på.

En spennende, sterk og lettlest bok, men ganske klaustrofobisk og vond. Det er mange som lever i en slik verden Max og Linnea havner i. Barn som er født inn i krig og vet ikke annet. En bok om vennskap og å overleve i en absurd verden (krig er absurd).

Humoristisk og sårt om sorg og savn

Papirfly av Liv Gulbrandsen
Aschehoug, 2017

Junes far dør brått. Verre blir det da farens tidligere elskerinne kupper begravelsen. June avreagerer sorgen på sin måte med å rote seg oppi de merkeligste situasjoner. Som for eksempel hjelpe bestemor opp på en hest og de ender sin ferd inne på Tveita-senteret. For å forklare og oppklare alt det som har skjedd, skriver June brev til blant annet politiet, kjøpesentersjefen og farens elskerinne.

Humoristisk og sårt om sorg og savn, om tilfeldigheter som har uante konsekvenser. En brevroman med muntlig tone og godt språk. Boka er Liv Gulbrandsens første ungdomsbok.

Jeg var litt skeptisk i starten. June virket som litt for impulsiv for sitt eget beste, men jeg fikk etter hvert en omsorg for henne. Hun jobbet med sorgen etter farens plutselige død, mens tilfeldigheter gjorde at hun havnet i situasjoner hun ikke helt visste hvordan hun skulle håndtere. Hun vokser gjennom brevene.

Brevene varierer i lengde og gjør boka lettlest. Boka er ikke så lang (122 s.). Dette kan være en godt egnet bok for høytlesning på ungdomsskolen.

Jeg likte boka og Junes sprøe, men allikevel ikke så usannsynlige liv. Selv om tematikken er sorg og savn, handler den like mye om å bli mer voksen og få en større forståelse for hvordan verden er. Og det er ikke alltid like lett å vite hva andre mennesker finner på heller (f.eks. bestemor til hest inne på Tveita-senteret).