Klaustrofobisk kjærlighet og ødeleggende kameratskap

Når hundene kommer av Jessica SchiefauerN-r-hundene-kommer_Fotokreditering-Gyldendal
Gyldendal, 2016

Det er sommer. Han møter henne. De forelsker seg og drukner i kjærlighet. Isak er så oppslukt av Ester at han ser ikke hvilken vei lillebroren Anton er på vei. Så står politiet på døra. Anton blir arrestert. Han og en annen skal ha banket en annen gutt til døde. Verden til Isak og Ester raser sammen, smeltes i hverandre og sakte ødelegges.

Dette er en klaustrofobisk og særdeles smertefull bok. Kjærlighetshistorien er kvelende. Drapet er grusomt og voksne faller sammen. Isak og Ester starter som en søt kjærlighetshistorie, men utvikler seg til noe helt galt. Anton lar seg forføre av kameratskap og ingen ser hvordan han sakte endrer seg til noe helt annet. Til et monster, slik samfunnet ser han etter drapet.

Jeg sitter igjen med en kvalmende følelse. Det er grusomt nok det Anton ender opp med å gjøre, men forholdet til Isak og Ester er heller ikke sunt.

Boka er ganske lettlest med korte kapitler, men tematisk er den tyngre. Veldig godt skrevet. Det er en bok som sitter igjen i leseren. Den er vond, sår og sterk.

Handlingen er inspirert av en virkelig hendelse da Schiefauer var 17 år og en ung gutt ble mishandlet til døde på tettstedet hun bodde. Mørkt og dystert, men det verste er at på de omlag 20 årene siden drapet fant sted, så har ikke verden blitt noe bedre. Volden har ikke minket. Man snakker stadig om radikalisering. Og ungdom er stadig på søken etter fellesskap og seg selv. Det er ikke alltid denne søken går i sunn retning.

En bok til ettertanke og diskusjon.

Denne sarte og sterke sangen passer godt til boka: Melissa Horn – Kungsholmens hamn
Melissa Horns sang er forøvrig inspirert av en lignende hendelse som handlingen i Shiefauers bok.

Reklamer

Bokbloggertreff 2017

I år ble det ikke utdeling av Bokbloggerprisen 2016 på Bokbloggertreffet som tidligere år med bokbad og annonsering. Men Bokbloggerprisen ble fortsatt utgitt: Vinnerne ble Nicolai Houm med Jane Ashlands gradvise forsvinning (Året roman) og Åsne Seierstad vant med To søstre (Åpen klasse)! Gratulerer så mye til vinnerne!

Bokbloggertreff 2017

Det er alltid hyggelig å treffe andre bokbloggere og det årlige treffet gir meg akkurat den muligheten. Det er så gøy og komme sammen med folk man kan skravle bøker (og ganske mye annet) med.

Fredag

Vi startet allerede på fredagen for de som ville/kunne. Vi var invitert til Kagge på litt mat, hygge og forfattermøte. Vi fikk også et nett med utvalgte bøker. En hyggelig overraskelse, da jeg synes de hadde vartet oss opp bra allerede.

Sakprosaforfatterne Erika Fatland og Kristin Brandtsegg Johansen snakket om sine kommende bøker, henholdsvis om reising langs Russlands grense og om Sigrid Undset. Temaene høres kanskje ikke så spennende ut, men de to gjorde en fenomenal jobb med å selge inn bøkene. Jeg ville til vanlig ikke vurdere slike bøker, men sjansen er ganske stor nå for at jeg kommer til å få disse bøkene med meg når de kommer ut.

*Det er forresten (nesten) alltid interessant å høre forfattere snakke om bøkene sine. Man får en ekstra innsikt i boka som kan få meg interessert i en bok jeg hadde forkastet. Barnebokfestivalen (i år var den 14.-16.9) gir en slik mulighet til å høre mange ulike forfattere og dermed få større innsikt i mange bøker. Utrolig morsomt å få med seg.*

Etter Kagge-besøket, tuslet vi opp til Litteraturhuset for litt mat og hygge. Vi fikk også med oss litt høytlesning av dikt og andre korttekster i kjeller’n på Litteraturhuset.

Lørdag

Dagen for bokbloggertreffet. Klokka 12 på Asylet på Grønland. Hyggelig bakgård med enda hyggeligere folk. Herlig treff med skravling, quiz og bokbord. Det eneste jeg håper til neste år, er at vi blir enda flere bokbloggere. Og neste år skal vi ha bokbloggertreffet i Stavanger i forbindelse med Kapittel, Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet, som er i september.

Da klokka ble 14, tok vi beina fatt. Vi som ville, ble med på book shop marathon. Vi startet med Cappelens Forslag, en uavhengig bokhandel som har både nye og brukte bøker. Deretter gikk vi til Tronsmo, noe som var en liten utfordring på grunn av Oslo Maraton. Utrolig mange mennesker som liker å pine seg gjennom kilometer på kilometer. Jeg er imponert over dem.

Siden vi er veldig interessert i bøker, så tar det tid i hver bokhandel. Dette resulterer i at vi ikke rekker så mange bokhandlere som vi gjerne vi kunne tenke oss. Vi var innom Norli Antikvariat, før vi kjempet oss gjennom svette og slitne maratonløpere til Eldorado bokhandel.

Jeg hadde hittil ikke kjøpt en eneste bok, men på Eldorado måtte jeg kapitulere. Fant boka Revenger av Alastair Reynolds som minte meg om serien Firefly og da var jeg solgt. Så har skyhøye forventninger til den boka.

Etter Eldorado gikk vi gjenværende på kafé, før vi møtte de andre til middag og enda mer sosialt samvær klokka 18. Det ble en livlig kveld. Bokbloggere er flinke til å skravle om alt mulig. Det var flere igjen, da jeg gikk, så stemningen var veldig god. Hadde ikke lyst til å gå, men fornuften seiret, da det begynte å bli seint og jeg skulle relativt tidlig opp dagen etter.

Takk for et flott bokbloggertreff! Jeg har kost meg og gleder meg til å se folk igjen!

Bokfangsten min i år:

20170917_120738De fem nederste er bøker fått av Kagge, da vi besøkte dem. De to neste fikk jeg med meg fra bokbordet. Den øverste er den boka jeg ikke klarte å la være å kjøpe på Eldorado.

(Jeg er veldig dårlig på å ta bilder, så derfor er det lite bilder fra treffet)

Dykkerfunn med konsekvenser

Død manns kiste av Johan B. MjønesDød manss kiste.png
Aschehoug, 2013

Fetterne Leif og Paul skal være alene på en øy i det nordnorske havgapet. De skal male hus, men har også planer om å få dykket så mye som mulig. På en dykketur finner de rester av et skip fra 1940. De begynner å lete opp skipets historie og oppdager Mistfjords mørke fortid. Drømmesommerferien forandres brått og brutalt for guttene.

En skummel spenningsroman som starter med fint vær uti havgapet og utvikler seg til å bli tåkete og farlig. En bok etter min smak.

Leif og Paul er som gutter flest, nysgjerrige og gjør ikke alltid som de får beskjed om. Dette blir det en mystisk og spennende historie ut av, hvor jeg ble dratt inn i handlingen. Jeg er ikke spesielt glad i å lese om havgapet eller dykking, men boka er et hederlig unntak. Mørk og dyster som den blir utover i historien.

Boka er lettlest og luftige avsnitt. Høyt tempo og mystikk. En liten dæsj med forelskelse er det også.

Dette er første bok i en trilogi om Leif og Paul.

Published in: on 11. september 2017 at 05:40  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , , , ,

Fryktsamfunn etter epidemi

Kvartinger av Harald Rosenløw EegKvartinger
Aschehoug, 2016

Rottefeberen har tatt mange liv. Samuel gjør alt han kan for å ta vare på lillesøsteren, mens faren har forskanset seg på soverommet. Sammen med klassekameraten Wilfred, stjeler Samuel piller fra #Helse. Hver natt er det portforbud, mens de merkelige rødkledde desinfiserer og brenner opp søpla. Hvem er de rødkledde? Og hvorfor ligner de rødkledde på Samuel?

Spennende dystopi. Handlingen går langsomt fremover, sakte avdekker hvem, hva og hvorfor. Det er en interessant verden som lar seg styre av frykten for sykdom. Samuel er annerledes og pådriveren i jakten på sannheten

Forteller- og skrivestilen er noe tyngre enn vanlig for dagens ungdomsbøker, så boka passer best til de som ønsker litt mer utfordring. Tempoet i starten var ikke så høyt, men den tok seg opp utover i handlinga.

Jeg likte boka. Det er en dyster og skremmende verden vi møter, men Samuel er en varm karakter. Han lar seg i skremmes til lydighet og blind tro på myndighetene.

Ikke hva jeg forventet

Så hyggelig! av Christian Lyder MarstranderSå hyggelig
Aschehoug, 2016

Lorentz (15 år) er fra Oslos beste vestkant. Han kan skikk og bruk, liker Burt Bacharach og har blå teaterdress. Men presset er overalt. Mora sliter med vondt i hodet, så Lorentz føler han alltid må ta hensyn. Bestekompisen Fredrik passer ikke inn i vennskapet med bandyeneren Nicolay. Og verden hans passer ikke inn når det kommer til Pia. Pia som Nicolay har lagt sin elsk på. Verden til Lorentz er på vei til å rakne.

Her fikk jeg mye jeg ikke forventet meg. Jeg hadde forventet meg en noe (pinlig) humoristisk historie om forelskelse og flaue situasjoner på grunn av kulturkollisjoner, men boka var mer smertefull og sår.

Jeg sitter etter å ha lest boka med et sinne mot karakterene av ulike grunner. Lorentz føler press hjemme (moren) om å gjøre ting riktig hele tiden og har lite kontroll over livet sitt. Så er det hans desperate forsøk på å bli akseptert av Nicolay, selv om han bare blir utnyttet (og egentlig ser det, men lar det skje allikevel). Pia er ikke sunn for han, selv om han i forelskelsens rus gjøre dumme ting. Lorentz blir også den drittsekken mot sin aller beste venn. Jeg får lyst til å denge litt vett inn i den gutten! Faktisk er det ganske mange som fortjener litt deng, selv snille Fredrik, fordi han er for snill.

En sterk, men lettlest bok om eksisterende vennskap, søken etter vennskap, forelskelse, ønske om å tilfredsstille alle (dumsnillisme) og om dårlige familieforhold (mora er ikke god, faren er en dott). En bok jeg kommer til å huske lenge, mest på grunn av de sterke følelsene jeg sitter igjen med. Jeg er sint, jeg er fortvilet, men mest sint.