Litt tam zombiebok

Skogen av klør og tenner av Carrie Ryan
Cappelen Damm, 2015

Innestengt bak gjerder som skal holde De uhellige ute, lever Mary et enkelt liv. Vel det var ikke så vanskelig, før faren ble borte og moren ble gal av savn. Mary havner i klørne på Søstrene og aner hemmeligheter de ikke vil at folket skal vite om. Alt for å holde folket i ro innenfor gjerdene. Men så en dag rakner Marys verden sammen med gjerdet som blir ødelagt og De uhellige fosser inn.

Dette er en bok jeg har hatt liggende en god stund, men aldri helt fått rotet meg til å få lest. Nå er det gjort og jeg er litt usikker på hva jeg mener.

Boka er ikke dårlig, men den ble litt langtekkelig for meg. Mary ble litt for masete og slitsom. Hun er nok ment til å være en sterk person som tør og drømme, men hun er så distansert. Jeg får ikke ordentlig tak på henne og håper etter hvert at hun skal dø. Ikke akkurat et godt utgangspunkt.

Historien er full av klisjeer pakket inn i postapokalyptisk innpakning. Man har egentlig alt: Et strengt samfunn med dype hemmeligheter forkledd som redningen etter at det forferdelige har skjedd og menneskene prøver og bygge seg opp igjen. Så svikter gjerdene og en liten gruppe mennesker flykter fra kaoset takket være flaks. Deretter må de gjøre sitt beste for å overleve.

Altså jeg har ingenting imot klisjeer, så lenge historien er godt fortalt og karakterene levende beskrevet. Jeg klarte aldri å tro på Mary og de andre. De ble for endimensjonale og lite interessante.

Det er også en kjærlighetshistorie her, faktisk firkantdrama. Men igjen så klarer jeg ikke helt å tro på følelsene som river og røsker. Det mangla intensitet. Det er for eksempel litt merkelig at ingenting spennende skjer, når Mary og hennes store forelskelse er alene i et hus over lengre tid.

Nå skal jeg ikke dra boka helt ned i søla, for jeg fullførte den, så så ille er den ikke. Jeg liker dystre verdener og dette her er en mørk, dystopisk verden vi blir presentert for. Jeg forventet nok mye mer av historien enn den kunne gi meg, og dermed ble skuffa. Jeg savnet også litt mer forhistorie om hvordan ting ble som de ble. Slutten var litt enkel.

Nytt liv – nye mordforsøk – gamle vaner igjen?

Arvingene og den tvilsomme onkelen av Gareth P. Jones
Mangschou, 2017

Thornthwaite-tvillingene, Lorelli og Ovid, har begynt på vanlig skole og fått venner. De har ikke forsøkt å ta livet av hverandre siden våpenhvilen. Livet ser ikke så verst ut og den brente herregården blir sakte bygd opp igjen. Plutselig dukker den ukjente onkel Harry opp og så skjer det merkelige ulykker. Hvem står bak disse ulykkene? Er det tvillingene som har gått tilbake til gamle vaner?

Jeg gledet meg stort, da jeg så at det kom en oppfølger til Arvingene. Jeg likte den første boka veldig godt og denne var absolutt leseverdig!

Det er noe mørk og sjarmerende over historien. Man vet ikke helt hvem man kan stole på. Alle har hemmeligheter og det er ikke alltid like lett å si sannheten. Tvillingene lider under alle hemmelighetene, både deres egne og alle de andres.

Verden til tvillingene har ekspandert og de prøver å være som alle andre. Enkelte andre vil gjerne være som dem. Det er ikke alltid en god ting. Mange spennende karakterer, både nye og gamle. Karakterene kunne fort blitt karikerte, men Jones gjør ulike vri på dem, så de ikke føles endimensjonale og kjedelige.

En bok om vennskap og søskenforhold, den første forelskelsen, om drømmer og kompliserte familieforhold. Nesten like bra som førsteboka og førsteboka var herlig forfriskende, mystisk/mørk og spennende.

Vennskap, forelskelse og radikalisering

Mine brødre av Adel Khan Farooq
Aschehoug, 2016

Han er betatt av vakre Faiza. Han henger sammen kompisene Omar og Kenneth. Han er en norsk-pakistaner på Mortensrud. Livet er ikke så verst. Så skjer terroren i Paris. Faiza sier at nå kommer livet deres til å forandre seg. Han tror ikke på det, men raskt endrer tilværelsen hans seg. Og det er ikke bare terroren som er årsaken. Hans søken etter innenforskap sender han rett i armene på et muslimsk brorskap.

En bok om forførende ord og tanker, om kjærlighet og vennskap, om å finne mening i livet og om å finne seg selv. Enkelte valg fører med seg store konsekvenser som ikke alltid er like lett å se når man står midt oppi det. Det er lett å la seg forføre når man blir tatt varmt imot og inkludert. Bli fortalt at du er perfekt og det er de andre som tar feil.

Dette er en bok som engasjerer, irriterer og skremmer. Jeg forstår hvordan hovedpersonen kan la seg suges inn i dette fellesskapet, men det irriterer meg at han ikke hører på fornuften (representert ved Faiza). Jeg blir forbannet over hvordan enkelte utnytter søkende, unge gutter til de grader. Hvordan foreldrene gjør det verre med tidlig å skape skille «de/oss» og «du er ikke norsk»-tankegang.

Det norske samfunnet kan nok bli flinkere til å inkludere alle, men da må alle være villig til å gjøre en innsats på området. Det er vanskelig for ungdom med foreldre fra et annet land og å bli «norske», hvis foreldrene ikke tillater dette. Det er de unge som havner i klemma.

Dette er en sterk historie om identitet, oppvekst, kjærlighet og radikalisering. Interessante karakterer som engasjerer (både på godt og vondt) og en godt fortalt historie.

Farooq har laget dokumentaren «Den norske islamisten» om Ubaydullah Hussain.

Jeg har truffet Farooq og hørt han snakke om både boka og dokumentaren. Veldig spennende foredrag som får en til å tenke.

Vil du ha mer som ligner Mine brødre? Prøv disse:
Dette livet eller det neste av Demian Vitanza
To søstre av Åsne Seierstad