Hjernens mysterier – demens

Og hver morgen blir veien hjem lengre og lengre av Fredrik Backman
Cappelen Damm, 2017

Noah og farfar – to på en benk på et lite torg. De snakker om matematikk, verdensrommet, farmor og om livet. De snakker også om at torget blir stadig litt mindre. Noah er farfars holdepunkt. Han må huske de viktige tingene som farfar er redd for å glemme mest: farmor, sønnen Ted og barnebarnet Noah. For hver morgen blir veien hjem stadig litt lengre.

Dette er en sår lita fortelling om å miste seg selv, om sorg og savn, om de viktige tingene i livet og det uforståelige ved sykdommer som angriper hjernen. Og ikke minst det smertefulle ved å ta farvel med noen som fortsatt er der fysisk.

Denne lille historien var egentlig aldri tenkt å bli en bok. Backman skrev teksten for å sortere tankene sine. Han publiserte teksten på bloggen sin og fikk mange positive tilbakemeldinger. Dermed ble teksten utgitt med stive permer.

Historien traff noe hos leserne av bloggen og den traff noe hos meg. Jeg er glad for denne lille boka som tidvis er litt forvirrende, litt rar og veldig sår. Selv om dette er vond lesning, er historien fortalt med varme og humor. Forholdet mellom Noah og farfar er sterkt og rørende. Noah blir farfars minnebærer.

En enkel og kraftfull historie om hjernens mysterier og en person desperate kamp for å holde på de tingene i livet som er viktige.

Og hver morgen blir veien hjem lengre og lengre av Fredrik Backman og I morgen forsvinner jeg litt til av Laila Sognnæs Østhagen tar begge opp demens på hver sin måte. Begge behandler temaet med den største respekt.

 

Årets julekalender kommer snart!

Da er det snart desember og det blir julekalender her på bloggen i år også. I år skal jeg slå et slag for barnebøkene! Det kommer hele tiden ut spennende, morsomme og interessante barnebøker. Jeg leser og skriver en del om barnebøker fra før, men det skal bli morsomt å ha fokus på denne type litteratur i 24 dager til ende. Det blir en god variasjon av ulike temaer og sjangre, og både nye og ikke fullt så nye bøker. Jeg gleder meg i hvert fall til å kunne lese flere barnebøker på kort tid med god samvittighet.

Hentet fra: https://pixabay.com/no/julekalender-advent-sokk-star-1865325/

Sårvakkert om demens

I morgen forsvinner jeg litt til av Laila Sognnæs Østhagen
Oktober, 2014

Signe spiser med barneskje og er kledd i bluse og stygt, rutete skjørt. Hun vil stadig ut å klippe gresset, men får ikke lov av de hvitkledde. De hvitkledde som hele tiden styrer livet hennes. Når hun skal spise. Når hun skal sove. Hva hun skal gjøre. Hva som skal skje. Stadig dukker barndomsminner opp og blir en levende del av Signes liv. Hennes mor som danser, krever at Signe skal være en snill jente og som drikker for mye. Det er andre mennesker der også som dukker opp, men som Signe ikke har noen navn på. En kvinne kaller henne ”mor». Signe vet ikke hvem hun er, men hun minner litt om mor.

Søt og rar. Påtrengende og fortvilende. Flyktig og vond.

Å holde fast på livet og minnene, når de stadig forsvinner. Signe har allerede mistet mye, men barndommen er der fortsatt. Moren står sterkt, slik hun gjorde da Signe var ung. Sterke minner, men minner som gjør vondt å lese om.

Historien er levende beskrevet. Vi følge Signe i hennes verden og opplever verdenen gjennom henne. Oftest er det ganske så uforståelig og hoppende. Det er ikke enkelt å være Signe, når ingen andre opplever det hun opplever. Plutselig skal hun kle på seg, så er det natt og deretter er det inn i et barndomsminne, før hun blir røsket ut av minneverdenen igjen. Personene fra minnene flyter sammen med de rundt henne. Det er både fascinerende og slitsom lesning.

Jeg får en ærefrykt for de som jobber med personer med demens. De har en veldig krevende jobb.

En bok som ga meg større innsikt, samtidig som den ga meg en utfordrende og sårvakker leseopplevelse.

Språket er rytmisk og tidvis flyktig.

Katt savnet – Sjarmerende og lettlest

Katt savnet : en sann historie om kjærlighet, desperasjon og gps-teknologi
av Caroline Paul og Wendy MacNaughton (ill.)
Press, 2014

Caroline er et kattepuselsker og har to katter: Tibby og Fibby. Etter en liten flyulykke, hopper Caroline rundt på krykker, blir pleiet av kjæresten og blir knust da Tibby plutselig forsvinner. Etter fem uker kommer Tibby mjauende, men han har forandret seg. Caroline blir besatt av å finne ut av hvor Tibby var i fem uker. Kjæresten synes Caroline er litt vel sprø, men kommer frem til løsninger for å hjelpe.

Dette er en biografi om Caroline Paul (hennes tvillingsøster Alexandra Paul er litt mer kjent), men like mye en kjærlighetserklæring til kattene Tibby og Fibby. Jeg tror en del vil kjenne seg igjen i det nære forholdet Caroline har til kattene sine etter 13 år sammen. Kattene blir sett på som en del av familien. Som mange dyreeiere, innbiller Caroline seg at hun kjenner kattene sine godt og får etter hvert noen overraskelser.

En underholdende og sjarmerende bok. Jeg lo mye, men gråt litt også. Boka er veldig lettlest og lettbeint. Den setter mye på spissen og kan tidvis være litt barnslig. Men veldig gjenkjennbar for katteelskere. For hvor går kattene, når de er ute på vandring? Jeg har lurt på det samme selv uten at jeg har gått til noe anskaffelse av katte-gps.

Boka har fine tegninger gjort av kjæresten.

Sladreapp, hemmeligheter og død

En av oss lyver av Karen M. McManus
Cappelen Damm, 2017

Fem elever har gjensitting etter skoletid: Skoleflinke Bronwyn, småkriminelle Nate, pene Addy, sportsstjerna Cooper og outsideren Simon. Simon står bak en beryktet sladreapp og har mange fiender. Da Simon ender skolen i ambulanse og senere blir erklært død, blir det satt i gang en storstilt etterforskning. Alle de gjenværende fire har sine hemmeligheter, men er hemmelighetene så viktige at de vil drepe for å forhindre Simon å legge de ut på appen?

Konseptet er spennende og interessant, og jeg liker slike mysterier. Da jeg begynte på boka, var jeg veldig usikker på hva jeg syntes. Handlingen hopper mellom de fire mistenkte og i starten syntes jeg det var vanskelig og slitsomt å følge med. Jeg lurte på om jeg gadd å fortsette. Men jeg gjorde det og er glad for det.

Dette er en bok full av high school-klisjeer, men det funker på et merkelig vis. Karakterene er klisjefylte, men allikevel interessante nok til at jeg fortsetter. Jeg lurer på hva som skjer og hvordan forfatteren forteller historien. Karakterene utvikler seg ganske bra i løpet av boka, men jeg fikk ingen store overraskelser.

Jeg kjenner jeg ble kvalm av denne sladreappen til Simon. Boka er derfor høyaktuell i dagens samfunn. Alt er et tastetrykk unna og folk har lite forståelse for hvor skadelig et lite rykte har. Hver dag går man i krigssonen og håper at man skjærer klar for ryktemakerne og ryktesprederne. Derfor er bokas tema så utrolig viktig. Sladder ødelegger og hemmeligheter må faktisk få være hemmeligheter til de eventuelt er klare til å fortelles videre av den som har hemmeligheten. Folk må respektere andre.

Jeg liker at karakterene i boka oppdager at de ikke er så annerledes fra de hverandre. At de kan finne vennskap der de ikke ville ha lett og at virkelig vennskap er viktigst, men sjeldent settes ordentlig pris på før man virkelig trenger det.

Alt i alt en spennende bok som klarte å fange meg. Jeg ville vite hva som skjedde og hvordan de klarte seg mot sladder, hemmeligheter, sannheter og en litt hanglete etterforskning.

Litt av et hundeliv!

Et hundeliv av Arne Svingen
Gyldendal, 2017

Basse er hunden til Narko-Kjell. Dagene er tidvis ganske så varierte, selv om det går mye i å hjelpe Narko-Kjell unna trøbbel. Eventuelt trøbbel unna Narko-Kjell. En dag står et helt spesielt trøbbel på døra: Gusto, den tretten år gamle lillebroren til Narko-Kjell. Mora deres er alvorlig syk og Gusto trenger Kjell til å ta voksenansvar, slik at han ikke havner hos en fosterfamilie. Narko-Kjell har helt glemt hvordan det er å bare være Kjell. Basse gjør sitt beste for å håndtere den nye situasjonen og hjelpe Kjell og Gusto med både barnevern og sinte, forsmådde narkolangere.

For en herlig, sår og sprø bok! Basse er en herlig hund med sjarme og selvinnsikt, men uten å miste sitt hunde-«jeg». Han observerer menneskene rundt seg og har sin egen forståelsesramme av menneskeverdenen. Basse har en god del skarpsindige observasjoner av oss mennesker, spesielt de i Narko-Kjells verden.

Dette er en humoristisk bok om alvorlige temaer. Boka viser den triste, vonde siden ved narkotikabruk. Narko-Kjells liv er ingen spøk og jeg tror ikke noen får umiddelbart lyst til å bli narkomane, når de leser boka. Gusto får jeg bare vondt av. En gutt som er redd for å bli alene, når mora havner på sykehuset. En gutt som håper å få tilbake storebroren sin. En gutt som er livredd for å havne hos fremmede mennesker om broren ikke tar tak i seg selv. Med Gusto kommer det også håp for Kjell om et bedre liv uten konstant jag etter neste skudd eller frykt for sinte langere. Basse liker ikke å innrømme at et litt mer balansert og hverdagslig liv ikke er å forakte heller.

Ved at man ser verden gjennom Basse, så blir temaene ikke fullt så intense. Jeg tror at boka vil fungere fint som høytlesningsbok, for Basse er en sjarmerende karakter som gjør så godt han kan for å passe på menneskene sine. Jeg likte boka veldig godt. Den behandler vanskelige temaer med både humor og alvor.

Denne boka kan fint kombineres med bøkene om gatekatten Bob og hans James.