15. desember – Dødskult i Dubrovnik

Dødskult i Dubrovnik av Aina Løvø94f7a822ac836ab78ec9e083007b132c.jpg
Publica, 2014

Familien Rud drar til Dubrovnik, Kroatia. De får med seg siste utstillingsdagen med Fabergéeggene og nyter godt av alt det byen har å by på av kultur og spennende steder. Michael (11) ser plutselig noen mystiske mørkkledde menn sent en kveld og så kommer nyheten om at alle Fabergéeggene er stjålet. Så roter trøbbel seg borti i Michael … eller var det omvendt?

Jeg har hele tiden trodd at denne boka var like bra som bøkene i krimseriene Detektivbyrå nr 2 (Horst) og LasseMajas detektivbyrå (Widmark), men den når ikke opp. Det tar litt for lang tid før det skjer noe. Alle de innskutte faktaene, gjør flyten tyngre. Noe er relevant, men ofte føles det bare masete. Historien er skrevet for å vise hva forfatter kan om Dubrovnik.

Dette er en tynn, lita bok, men jeg merket at interessen min dalte stadig mens jeg leste.

Kanskje tiltenkt målgruppe ville ha likt boka bedre enn det jeg gjorde. Kanskje jeg forventet mer enn jeg fikk.

Reklamer

14. desember – De ville tvillingene

De ville tvillingene av Jozua Douglas & Elly Hees (ill.)9788202499648.jpg
Cappelen Damm, 2016

Tvillingene Max og Lotte elsker en god spøk. Deres mor derimot misliker spøker og hater sykdommer, rot og skitt (og barn for de roter og er fulle av skumle sykdommer). En dag bestiller Max en eliksir som kan forandre mennesker til hund. Det viser seg at det fungerer. Farens deres får tilfeldigvis i seg eliksiren og nå har tvillingene kun 10 timer på seg til å få tak i reverseringseliksiren. Det blir vanskeligere enn man skulle tro, spesielt da hundefaren deres blir stjålet av en gal mann.

Tvillinger, trøbbel og store forviklinger – joa, det fungerer faktisk til en viss grad. Boka er nok tidvis mer hysterisk enn morsom, men det er min mening og jeg tror barn vil kose seg enda bedre med boka enn meg. Kan nok egne seg som høytlesningsbok for de som vil ha en sprø historie.

I starten er boka litt langtekkelig, men da det først begynner å skje ting, skjer det i rasende tempo. Luftig layout, korte kapitler og en del tegninger gjør boka lettlest. En helt grei bok med humor som nok treffer barn best.

Boka minner meg om Zombie-Bjarne av Sigbjørn Mostue.

13. desember – Den døde onkelen

Svingens mørke verden : Den døde onkelen av Arne Svingen & Torstein Nordstrand Den-d-de-onkelen_Fotokreditering-Gyldendal.jpg(ill.)
Gyldendal, 2017

I en bruktbutikk får Svein og Rashid kjøpt et gammelt ouijabrett sykt billig. De drar forventningsfulle hjem til Rashid som er alene hjemme. Der prøver de brettet og får kontakt med Sveins lenge avdøde onkel. Problemet er at onkelen var en drapsmann og nå vil han drepe flere. Kan Svein og Rashid stoppe den døde onkelen? Kommer de til å overleve selv?

Jeg digger «Svingens mørke verden»! Man vet man får en skummel historie og det er ikke sikkert det går bra på slutten. Også her blir man sittende og håpe på at det går bra.

Veldig lettlest, men kan være skremmende og mørkt av innhold. Jeg har lest mange av bøkene i serien og Arne Svingen er utrolig flink til å lage enkle, men intense historier. Han er ikke redd for å skremme og det gleder barn (også de litt større).

Spennende, små bøker. Jeg har skrevet om flere av dem tidligere.

12. desember – Krise-Kristine lager opprørende oppstyr

Krise-Kristine lager et opprørende oppstyr av Joanna NadinKrise-Kristine-lager-et-oppr-rende-oppstyr_Fotokreditering-Gyldendal.jpg
Gyldendal, 2016

Det er ikke så ofte man har tidenes beste barnevakt, bare så synd de voksne ikke er enige. Og hvordan er man best en dyrevenn? Hvor vanskelig er det å være brudepike, for ikke å snakke om kan det virkelig komme noe morsomt ut av det?

En bok med tre historier om Krise-Kristines katastrofer. Og boka fremstår mer som en katastrofe. Jeg leste de første historien om Krise-Kristine og syntes de ikke var så aller verst (første bok kan du lese om her). Til og med morsomme, men her sleit jeg. Det blir rett og slett for dumt og forfatteren prøver for mye. Krise-Kristine er ikke litt uheldig, men regelrett ufyselig og dum. Her blir det prøvd for hardt å være morsom.

Masete, slitsom og bortkasta tid. Ikke morsom lenger. Veldig skuffa. Sjarmen hennes har blitt borte.

 

11. desember – Anton og andre flokkdyr

Anton og andre flokkdyr av Gudrun Skretting9788203262753.png
Aschehoug, 2017

Anton har planene klare for ungdomsskolen: Ikke skille seg ut! Men allerede første time klarer han å drite ut læreren og plutselig er han en av de kule gutta. Å være kul er ikke så enkelt. Enkelt er det heller ikke å kombinere kul med vennskap med en nerd.

Andre boka om Anton, men min første. En bok om å prøve å passe inn, om å være et flokkdyr. Det er ikke så enkelt å finne seg til rette og å gjøre de rette tingene. Hvordan være kul og en god kompis, når kompisen er så langt fra kul som det er mulig å komme? Anton sliter med svaret og det fører han opp i alle mulige situasjoner. De fleste ender i store og små katastrofer.

Jeg likte faktisk boka ganske så godt. Det er gjenkjennbart, flaut og nært. Vi har vel alle forsøkt å passe inn et sted, ikke helt lykkes, men gjort et hederlig forsøk. Gått på tryne flere ganger og prøvd å reise oss igjen. I Antons fase kalles det ungdomslivet, men det slutter egentlig aldri. Vi har alle ønsker om å passe inn ulike steder.

Jeg likte hvordan man også lærer om Darwin, survival of the fittest, om utvalgte dyr og flokkmentalitet. Underholdende måte å lære ting på.

Her er noe for både for gryende ungdom og oss litt eldre. Mye å kjenne seg igjen i. Godt skrevet om vennskap, innenforskap, foreldreflauheter (hvem har vel ikke opplevd rare foreldre man ikke vil vedkjenne seg?) og litt forelskelse (samt en gammel nabo som er god og ha). Slutten er forresten varm, sterk og gir skikkelig godfølelse.

10. desember – Hundemannen

Hundemannen av Dav Pilkey9788241913891
Vigmostad & Bjørke, 2017

Hvordan ble hundemannen til? Vil den kriminelle katten, Petter, noen gang gi seg? Eller hva med ordførere med ondsinnede planer? Hundemannen bruker sin nese og sin kløkt til å redde dagen. Men hva gjør en stakkars hundemann om alle er blitt dumme utenom Petter?

Dette er Thomas’ og Haralds tegneserie om Hundemannen ført i pennen av Kaptein Supertruse-forfatteren Dav Pilkey. Jeg har lest noen få bøker i Kaptein Supertruse-serien. Sprøe historier og denne er like kokko. Tror fansen vil elske boka.

Jeg er dog ikke så lett å sjarmere. Dette ble rett og slett litt for enkelt og jeg har sett dette mange ganger før (Hong Kong Phooey-tegneserien på tv anyone?). Tegningene er kanskje ikke all verdens, men jeg liker at det er brukt mye farger.

Denne boka har ikke akkurat store litterære kvaliteter, men helt grei for å få i gang og opprettholde lesegleden. Mange barn liker ville historier og det får de her.

9. desember – Familien Schwindel

Familien Schwindel [1] av Julian Clary & David Roberts (ill.)Familien-Schwindel_Fotokreditering-Gyldendal.jpg
Gyldendal, 2016

I et hyggelig hus i bydelen Teddington i London bor det en noe uvanlig familie. Familien Schwindel: Fred og Amelia med deres tvillinger Bob og Betty. De elsker å le, løpe rundt, markere reviret og går med rare hodeplagg. Det er ikke så lett å være familien Schwindel, når de hele tiden må late som om de er mennesker. Det er fort gjort å ha et uhell eller gjøre en glipp.

Forviklinger og hylende hyener i menneskeverden. Det er så sprøtt som det høres ut som. Boka har en treg begynnelse, men etter hvert blir den noe bedre.

Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til, men jeg likte så godt forsiden og tittelen. Boka levde ikke helt opp til forventningene, men den har noen gode sider (som jeg ikke kan røpe, for da avslører jeg for mye av handlinga). Den er tidvis morsom, litt alvorlig (selv om hyenene mener vi mennesker er alt for alvorlige og tenker for mange negative tanker) og litt fluffy.

Tegnestilen passer godt til den sprøe historien. Stor, luftig skrift, så den går raskt å lese.

En helt grei bok og første i en serie. Selv om jeg ikke falt pladask for boka, kan det tenkes at jeg kommer til å lese bok 2 også, bare for å se om de blir bedre.

8. desember – Kong Grimms hevn

Edward Rubikons mysterier [1] : Kong Grimms hevn av Aleksander Kirkwood9788202498023.jpg
Brown og Andreas Iversen (ill.)
Cappelen Damm, 2016

Edward og kameraten Kasper bor i Grimsrud. Den lille byen ser kanskje idyllisk ut ved første øyekast, men her kryr det er mystikk og merkelige skapninger. Edward og Kasper tar på seg oppgave å beskytte Grimsrud innbyggere mot alt det skumle som gjemmer seg i skyggene. Da jobben til faren står på spill, sniker guttene seg ut på natten for å sjekke hva som egentlig foregår i den gamle festningen.

Dette er en lettlest mysteriebok med en blanding av vanlig tekst og tegneserie. Tekst og tegninger støtter hverandre godt. Handlingen er spennende på sitt nivå.

Jeg raste gjennom boka og fant den faktisk fornøyelig å lese. Det var noe med vennskapet mellom gutta, de andre overnaturlige karakterene (de snille) og fortellerstilen som ga meg lyst til å fortsette. Jeg fikk lyst til å lese flere av bøkene, for å se om tempo, historie og karakterer holder seg og videreutvikles.

Denne serien ligner på Nelly Rapp – monsteragent-serien av Martin Widmark både i stil og mysterier, selv om den serien ikke har inkorporert tegneserie som denne boka har.

7. desember – Kartmysteriet

Poptropica 1 : Kartmysteriet av Jack Chabert og Kory Merritt (ill.)Poptropica-1-Kartmysteriet_Fotokreditering-Gyldendal.jpg
Gyldendal, 2016

Mia, Oliver og Jørgen er på luftballongtur. De kommer utfor et uvær og kræsjlander på en jungeløy full av utdødde dyr og vikinger. De vil gjerne hjem igjen, men først må de overleve sabeltanntigere og krigerske vikinger. De får tak i et mystisk og avansert kart som andre også er ute etter.

En tegneserieroman full av action og humor. Her er overlevelse på høyt nivå ispedd en god del flaks. Hovedpersonene er likanes med søskenkrangel og comic relief-karakter. Jeg digger drontene, selv om de er litt overkant dumme/fryktløse (så ikke rart de ble utryddet). En veldig lettlest bok som gir meg lysten på mer.

Jeg liker tegningene og bruken av farger, men jeg sliter med øynene til karakterene. Jeg får helt noia av hvordan øynene er tegna. Men denne serien skal jeg følge opp. De to neste bøkene er allerede bestilt fra biblioteket.

6. desember – Mine verste år

Skolen 1 : Mine verste år av James Patterson, Chris Tebbetts & Laura ParkSkolen 1.png
(ill.)
Aschehoug, 2017

Da Rafe starter i sjette klasse og får se regelboka, bestemmer han seg for å bryte alle reglene i boka. Operasjon R.A.F.E. (Regler kan Andre Feiginger Etterleve) er igang. Med et poengsystem å etterfølge, bryter Rafe jevnlig regler. Han oppmuntres av Leo den Tause. Så bestemmer Rafe seg for å være normal en stund, men ting går ikke som planlagt og Rafe bryter den eneste regelen som betyr noe.

Ved første øyekast, kan denne boka se ut som en Pingles dagbok eller andre sprø, lettleste bøker. Den har en del tegninger, mye humor og godt driv. Men den har også en stor sårhet. Rafe har det ikke så enkelt hjemme. Mora jobber mye og hjemme styrer den udugelige kjæresten til mora. På skolen havner Rafe stadig i klammeri med en av bøllene og han ønsker å bli sett. Rafe sitt nære forhold til Leo er også bekymringsverdig og vondt. Det er med andre ord mye under overflaten.

Rafe har en livlig fantasi og både historien og tegningene bærer preg av dette. Man får se hans versjon av hvordan det er å bli sendt til rektors kontor (aka fangehullet). Tegningene er gode og underholdende.

Jeg ble overrasket over boka. Jeg hadde ikke forventet alle de tingene som ulmet under overflaten. Sånn sett minner boka meg om Donutdagbøkene av Anthony McGowan, hvor humor og alvor er blandet sammen til en leseverdig opplevelse.