Zita i verdensrommet

Zita i verdensrommet av Ben Hatke
Fontini, 2018

Zita og bestevennen Josef finner en mystisk gjenstand som har falt ned fra himmelen. De åpner en portal til en fremmed verden. Josef blir bortført og Zita må redde han. På veien treffer hun de merkeligste skapninger og
roboter. Noen behjelpelige, andre ikke.

Dette er i samme stil som Amuletten-serien som jeg liker veldig godt.

Jeg var veldig usikker på boka i starten. Jeg likte ikke så godt tegnestilen. Men da de kom til den fremmede planeten, så tok historien seg kraftig opp og tegnestilen vokste på meg.

Som i Amuletten, kommer man til en verden full av interessante og merkelige skapninger i alle former og fasonger. Det er alle disse bipersonene som gjør fortellingen interessant, da jeg enda ikke liker hovedpersonen Zita så godt. Hun er litt for flink og snill. Håper hun blir mindre endimensjonal utover i serien.

Alt i alt en god førstebok, men den slår ikke Amuletten-serien for min del.

 

Peter Pan møter Min bror bjørnen

Nordlys : Reisen til Jotundalen av Malin Falch
Egmont, 2018

I konfirmasjonsgave av onkelen, får Sonja en gammel sølvnål. Samme natt får hun besøk av en fremmed gutt som leter etter nålen. Han tar henne med til en annen verden. En verden der dyr snakker og tusser, troll og vikinger eksisterer.

Denne tegneserien har helt fantastiske tegninger! Flott strek og herlige farger. En perle for øyet, men der stopper gleden min. Historiemessig er det en «Peter Pan møter Min bror bjørnen»-sammensurium med en dæsj tusser og troll.

Jeg hadde så høye forhåpninger da jeg startet på boka. Tegningene var så fine. Dessverre klarte ikke historien å følge opp mine forventninger. Den ble bare platt.

Jeg tror allikevel at den kan fungere til de som liker Amuletten-serien, selv om jeg ikke ble så begeistret for boka.

Samlesning – En sånn jente

Jeg er litt seint ute med denne boka, da samlesningen var i april, men her kommer den!

**

En sånn jente : en dokumentar om voldtekt av Monica Flatabø
Vigmostad & Bjørke, 2017

Er det kun voldtekt, når det brukes vold? Mange tror det og mange tier av ulike grunner. De var fulle, det var en kompis som sikkert ikke mente det sånn, redsel for ekskludering av vennegjengen eller hva nå enn man bortforklarer voldtekten med. Hvorfor blir man hos noen som voldtar og mishandler deg? Hvordan takler man å bli møtt av mistro fra omgivelsene, politiet og rettssystemet? Mange anmelder ikke voldtekten. Og en del av de som anmelder opplever å få saken henlagt. Det er en tøff verden man lever i som ble tøffere ved at man opplevde et overgrep.

Boka har mye fokus på sakene til Marthe Stavrum og Andrea Voll Voldum. Stavrum var samboer til serievoldtektsmannen Julio Kopseng og opplevde mishandling, tortur og voldtekter i samboerskapet. Voldum ble dopet ned og voldtatt på nachspiel i Hemsedal, for så å oppleve at mennene ble frikjent i lagmannsretten.

Innimellom Stavrums og Voldums historie, dras andres voldteksthistorier inn. Man får en skisse av en særdeles usunn gjengjustis hvor jenter blir utsatt for seksuelle overgrep, men det blir sjeldent kalt «voldtekt» og enda sjeldnere anmeldt. Det er bare sånn det er og jentene har alt ansvaret for å ikke bli «en sånn jente». Det er skremmende lesning.

Boka tar opp viktige historier og temaer, men gjør det på en rotete måte. Plutselig kommer ei annens historie inn under et kapittel som startet med ei annen ei. Til slutt er jeg usikker på hvem jeg leser om. Kanskje boka hadde tjent på å holde seg til de to hovedpersonene eller avgrenset tydeligere hvem som hadde «ordet».

Til tross for at den rotete fremstillingen, er dette en viktig bok. Det er skremmende at jenter/kvinner fortsatt er så lite verdt i dagens samfunn. At gamle holdninger om at kvinner alltid har ansvaret og sjeldent blir tatt på alvor i rettssystemet. At gutter/menn for kred, mens jenter/kvinner får horestempelet. Det er skremmende at rettssystemet ikke tar alle typer voldtekt på alvor.

Det er tydelig at vi alle må engasjere oss litt mer i andres sikkerhet. Vet man at man blir litt klåfingret i fylla og ikke har kontroll over seg selv, så ikke drikk. Blir man «ape» i fylla, så ikke drikk. Ser man noen som er kraftig beruset som blir klådd på, så si nei på personens vegne. Det skal være lov å bli litt for full uten at andre skal ta seg til rette og trå over personens grenser. Dette gjelder uansett kjønn!