Helt fantastisk steampunk!

Timeless 1 : Diego and the Rangers of the Vastlantic av Armand Baltazar
HarperCollins Children’s book, 2017

Diego vokser opp i en verden som er en blanding av flere tidsepoker, teknologi, dyr og ideer. På trettenårsdagen hans skjer det noe grusomt: Faren hans blir kidnappet sammen med en rekke ingeniører og far og bror til snobben Lucy. Sammen med bestekameraten Petey, den sinte Paige og snobben Lucy prøver Diego å redde faren og de andre kidnappede. Det er livsfarlig. Verdenen har mange farer, men Diego og Lucy er fast bestemt på å redde sine egne uansett hvilke farer de møter på. Diego lærer også mye om farens mørke fortid.

Wow! Dette er en fantastisk og spennende steampunk-roman. Verden vi møter er et sammensurium av tidsepoker som har kommet til etter en hendelse før Diego ble født. Men mange av de voksne ble røsket ut av deres verden og mistet alt. Det ligger mye sårt og vondt i fortiden, mens Diego ser på verden sin som en verden med muligheter.

Historien er ganske vanlig: Barn må redde foreldre og møter på mange farer og utfordringer på sin vei. Men Armand Baltazar har virkelig klart å skape en verden man vil dykke ned i og finne ut mer av. Han har gjort karakterene sine levende. Han har gitt oss en forhistorie som er interessant. Og for noen helt fantastiske tegninger som fyller boka, og som forteller historien og viser den spennende og intrikate verdenen handlingen er lagt i. Boka er rett og slett fascinerende på alle måter!

Dette er en bok jeg slukte og jeg vil ha mer! Jeg elsket verdenen som ble beskrevet og vist med tegninger. Fikk blant annet en følelse av Sjørøverplaneten og den følelsen er skikkelig god.

Spennende action i fascinerende omgivelser og historikk blandet med farer, mysterier, vennskap og kanskje en liten dæsj romantikk. Filmatisk skrevet og tegningene hjelper jo også på denne filmatiske følelsen. Denne boka har alt en god bok bør ha! Og nevnte jeg de fantastiske tegningene?!

Published in: on 29. januar 2021 at 06:00  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , , ,

Litteratur som medisin?

Det litterære apotek av Nina George
Cappelen Damm, 2015

Jean Perdu er en spesiell bokhandler: Han gir deg den boka du trenger, ikke den du ber om. Han ser på litteratur som medisin mot sjelelige plager. Den eneste han ikke klarer å kurere er seg selv. Han har lidd i 21 år etter at hans store kjærlighet, Manon, forlot han. Etter en hendelse med en annen kvinne, åpner han det siste brevet han fikk fra Manon. Det får han til å legge ut på en spesiell tur med bokbåten sin, Det litterære apotek, sammen med to katter og en ung forfatter med skrivesperre.

Jeg likte godt tittelen, men var vel egentlig litt usikker på hva jeg ville få. Kanskje forventet jeg mer litterær medisin enn jeg fikk? Boka er ikke dårlig, men kanskje det ikke var den helt rette for meg. Jeg mislikte Manon gjennom hele boka og dermed virket Jean Perdu litt for opphengt og tafatt. Jeg savnet denne litt spesielle bokhandleren jeg forventet meg.

Handlingens driv er litt til og fra. Og en del av handlinga virka litt usannsynlig på meg, men alt er ikke mørkt. Jeg fullførte boka, så noe er det der som gjorde at jeg ikke ga den opp.

Boka byr på både noen matoppskrifter og noen bøker mot ulike lidelser helt bakerst. Så der kan du finne noe som metter både kropp og sjel videre.

Published in: on 24. januar 2021 at 06:00  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , ,

En usannsynlig historie

Nana og Jordskipet av Helge Rushfeldt og Axel Kvinnesland (ill.)
Elusive Worlds, 2019  

Nana er alene hjemme, mens faren drar til New Zealand. Så skjer det et forferdelig jordskjelv akkurat der faren hennes har dratt til. Nana søker hjelp hos oppfinneronkelen sin som har er Jordskip. Nana reiser gjennom jorda for å redde faren sin som er innestengt og i stor fare.

Tja, hva skal jeg si. Jeg liker en god røverhistorie, men denne historien ble litt for mye å sluke for meg. Ingen normale foreldre ville latt et barn være alene hjemme i Norge, mens de reiser til New Zealand. Og deretter skurrer ting enda mer.

Jeg sleit med at det var mye teknisk babbel og tunge formuleringer. Det ble litt for lite driv i fortellinga og usannsynlighetene sto i kø. Jeg kan godta masse usannsynligheter om det allikevel virker troverdig i den verdenen historien er lagt til. Denne historien var lagt til vår virkelighet og hadde ikke rot i virkeligheten. Men illustrasjonene var fine og fargesterke.

Jeg ville egentlig like boka. Det var derfor jeg valgte å lese den, men det var for mye «galt» med den til at jeg falt for den.

En verdig bok om døden

En seksti under :  alt om dødsfall, likhenting, forråtnelse og en begravelsesagents liv av Tor-Håkon Gabriel Håvardsen
Panta, 2019  

Alle skal dø en gang og da er de der for deg: Gravferdskonsulenter, eller bedre kjent som begravelsesagenter i dagligtalen. Her får du vite alt du trenger om døden og ting du ikke visste du lurte på.

Et spesielt beskrivende ord for: Verdig. Noen bøker er stille, grusomme eller poetiske, men denne boka er verdig. Jeg liker måten Håvardsen håndterer den døde, døden og alle dens aspekter. Jeg har opplevde ved noen tilfeller gravferdskonsulenter in action, der de stille er i bakgrunnen i begravelser. Det virker som de er overalt der du trenger dem med sin stoiske ro og verdighet. Jeg har opplevd gravferdskonsulenter når de henter den avdøde. Deres ikke-invaderende adferd og enorme forståelse for situasjonen.

Dette er en bok som gir større forståelse for yrke, for døden og de som velger dette yrke. Sjarmerende, varm, litt trist, humoristisk (der det passer) og verdig. Ærlig om døden. Stor faglig tyngde gjort på en lettfattelig måte. Denne boka ga meg enda større respekt for gravferdskonsulenter og den jobben de gjør.

I boka nevnes den spesielle festivalen «Frozen dead guy days» – en festival til ære for en nedfrosset nordmann. Må innrømme jeg bare måtte google dette, for jeg lurte om dette var virkelig – at noen var rare nok til å lage en festival for en nedfrosset person.

Published in: on 17. januar 2021 at 06:00  Comments (1)  
Tags: , ,

De dødes verden truer den levendes

De dødes byrå av Gareth P. Jones
Mangschou, 2018

Sam kan se og snakke med gjenferd. Helt greit når man jobber i et begravelsesbyrå, men evnen kan også bli veldig slitsom å ha. Noen ganger trenger den døde hjelp og Sam gjør sitt beste for å hjelpe. Så en dag krysser Sams vei med Lapsewood. Lapsewood jobber for Byrået i de dødes verden og blitt sendt ut på oppdrag for å undersøke svartråten og mystiske gjenferdsforsvinninger. Han trenger Sams hjelp. Men etterforskninga viser seg å bli veldig farlig, både for Lapsewood og Sam. Sams morderiske onkel og en gal prest blir også involvert i saken og det ser virkelig mørkt ut for både levende og døde.

Interessant og spennende roman om de dødes verden og påvirkningen deres verden kan ha på de levendes. Mysterier og action hånd i hånd. Hva er svartråta? Hvorfor kom den? Er Lapsewood egentlig riktig mann for jobben? Kommer Sam til å overleve? Har søte Lil Mags blitt en demonhund? Så mange spørsmål, men avsløre skal jeg ikke. Dette er en spennende og underholdende bok som kan slukes rått.

Litt mørk og dyster til tider, men så foregår jo handlingen mest i de dødes verden. Men jeg liker sånne bøker, så denne gikk rett hjem hos meg. Men igjen så valgte jeg boka ut fra tittel og kjennskap til forfatteren. Jeg fikk det jeg forventet.

Gareth P. Jones har skrevet flere bøker og denne er like god som de andre jeg har lest (Arvingene nr. 1 & nr. 2, Familieforbannelsen og den mer ungdomsboka Død eller iskrem?). Bøkene er også fine til høytlesning, da de passer godt for store og litt mindre (kanskje 8-9 år og oppover – her må dere foreldre selv velge ut fra hva barnet tåler). Egenlesning fra ca 10 år.

Published in: on 12. januar 2021 at 19:00  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , , ,

#Kampklar?

#Kampklar av Nina Rossing 
Vigmostad & Bjørke, 2019 

17 år gamle Anja er fotballdommer. Under en U19-kamp, må hun gi en storspiller rødt kort. Allerede rett etter kampen får hun slengt etter seg at “Du skal voldtas”. Men ting blir mye verre med netthets og trusler. Blant annet flommes Instaen over av fotomanipulerte pornobilder med “Anja” i hovedrollen fra ulike fake kontoer. Anja får også stygge kommentarer som: Ugly fittehore, dommerbitch, fittedommer. Disse er de “snillere” kommentarene. Men det verste skjer når ting ser ut til å ha roet seg litt. Da blir det brutalt alvor. 

Denne hetsen og alle truslene kunne knekke hvem som helst, men Anja er sterk. Og når hun ikke er så sterk, har hun gode venninner og familie som er der for henne. De støtter og fortsetter kampen mot fotballkretsens manglende evne til å ta tak i problemene og ikke minst kampen mot alle idiotene som synes det er greit å hetse noen på denne måten. Jeg elsker venninnene til Anja og jeg skulle ønske alle som opplevde slik hets som Anja hadde slike venner. Virkeligheten er dessverre ikke alltid sånn, men det stopper ikke meg fra å ønske dette av hele mitt hjerte. 

Dette er en sterk og smertefull bok. Den viser hvordan kjønnsroller fortsatt er veldig innkjørte. Hvordan folk kan finne på å skrive/si de jævligste ting basert på kjønnet ditt. Den viser også håp. Ofte har slike bøker en hovedperson som står altfor mye alene. Jeg ble derfor så glad for at Anja hadde trygge, gode venner og familie.  

Jeg leser mange bøker i løpet av ett år (lest i 2020). Ikke alle bøkene henger godt nok igjen, men denne kommer til å bli hos meg. Det var en bok som fikk meg til å banne og lyst til å slå idioter, trøste og oppmuntre, klemme og takke. Den engasjerte meg virkelig mye. Den gjorde meg også trist, fordi vi faktisk ikke har kommet så langt. Hetsen har bare blitt mer digital enn i min ungdom. Jeg husker da lillebroren min spilte fotball og hvordan enkelte foreldre kunne finne på å oppføre seg på kamp (vi snakker om foreldre av barn på rundt 10 år). Og enkelte av barna oppførte seg slik på banen som foreldrene gjorde på sidelinjen. Husker jeg tenkte den gangen at jeg var glad jeg ikke var dommeren. 

Published in: on 8. januar 2021 at 21:09  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , , , ,