Begge dør til slutt – sårvakkert

Fant ut at jeg ikke hadde skrevet om denne nydelige boka i julekalenderen, så da får den heller være en liten bonus idag.

Begge dør til slutt av Adam Silvera 
Fontini, 2022 

Like over midnatt får Mateo og Rufus telefon fra Dødsbudskapet, en mystisk organisasjon. De skal dø i løpet av det kommende døgnet. De kjenner hverandre ikke fra før, men gjennom en venne-app kommer de i kontakt med hverandre. Nå skal de leve et helt liv før de skal dø. Hadde de bare truffet hverandre før? 

Fantastisk bok! Jeg ble så utrolig glad i Mateo og Rufus, noe som gjør slutten så ekstremt vond. Men frem til slutten, så glemmer man litt det at slutten er satt. Man lever med de til det fulleste. Man håper at slutten ikke er slutten. 

Dette er en bok som virkelig setter seg i hele kroppen. Så full av liv helt til slutten. En slutt som ga meg tårer og snørr. Jeg klarte nesten ikke lese den ferdig, fordi jeg sleit med å se teksten gjennom tårene. Hjerteskjærende vond og uendelig full av livsglede. Herlig bittersøt kjærlighetshistorie. Jeg ble sittende igjen med et håp om at de finner hverandre i et annet univers, hvor de kan leve et liv sammen. Det fortjener de. 

24. desember – The house in the cerulean sea

God og fredelig jul!

The house in the cerulean sea av TJ Klune
Tor, 2021

Linus Baker jobber for Department in Charge of Magical Youth. Han besøker barnehjem for barn med magiske evner og vurderer om barnehjemmet behandler barna bra. En dag blir han sendt til et helt spesielt barnehjem på en øy uti havet. Barnehjemmet har seks farlige barn, deriblant Antikrist, og den karismatiske vergen deres Arthur Parnassus. Linus innser etter hvert at det blir vanskelig å bare være en regelridende observatør.

Jeg elsker denne boka! Jeg ble så glad i Linus, Arthur, Zoe og alle de seks barna. Her er det masse god humor og herlig varme. Jeg likte hvordan historien bygger seg opp. Hvordan jeg blir kjent med karakterene og verden de lever i. Jeg liker hvordan Linus får sin verden utfordret og hvordan han varmes opp til barna, Zoe og Arthur.

Jeg elsker den varsomme kjærlighetshistorien som trer frem fra skyggene og flammer opp som en føniks. Kjærlighet som styrker og forandrer – gir håp.

Det er noen bøker jeg ikke vil forlate og The house in the cerulean sea er en av dem.

23. desember – The bone spindle

The bone spindle av Leslie Vedder
Razorbill, 2022

Fi blir kontaktet av Shane med et tilbud Fi ikke kan takke nei til: En mulighet til å finne en løsning på forbannelsen Fi er under. Det vil si, Shane vet ikke den egentlige grunnen til at Fi er så interessert i gamle magiske bøker. Så på under et ruinbesøk, blir Fi knyttet til den sovende prinsen Briar Rose. Fi bestemmer seg for å kjempe seg til slottet med prinsen for å vekke han, for kanskje han kan ha en løsning på forbannelsen hennes. Shane lar heldigvis ikke partneren sin dra alene på et slikt farlig oppdrag. Fi aner ikke hvor mye hun trenger den tøffe og kampklare Shane.

Tornerose møter Indiana Jones/Tomb Raider med en twist – I love it! Utrolig spennende fantasy med hemmeligheter, magi, farlige oppdrag, skremmende motstandere, frustrerende forelskelser og en sovende prins som ikke lar sin ufrivillige utkårede være i fred. Fi og Shane er slagkraftige på hver sin måte – Den ene med kunnskap, den andre med never, spark og svingende øks.

Vekslende synsvinkel mellom Fi og Shane (noen ganger blander Briar seg inn også). Jeg likte virkelig denne boka og elsket The Paper Witch (les, så skjønner du hvem dette er – kunne godt tenkt meg en egen bok om den heksen).

Høyt tempo fra start og jeg ble veldig engasjert i karakterene og historien. Veldig god og troverdig verdensbeskrivelse. Slutten har en åpning for en fortsettelse. Håper virkelig den kommer! Jeg vil ha mer!

I den verden vi får presentert, så er det ingen som hever et øyenbryn om legning, noe som er veldig forfriskende. Det er bare sånn det er og man liker den man liker. Men litt drama kan det bli uansett.

22. desember – Hesteguttene

Hesteguttene av Johan Ehn
Mangchou, 2021

Året er 2014 og Anton begynner i hjemmetjenesten etter endt videregående. En av brukerne fanger hans oppmerksomhet. Den gamle mannens historie kommer sakte frem blant bilder og dunk med stokken. En historie som starter på 1920-tallet i Tsjekkoslovakia med to unge gutter trenes opp som akrobater til hest på et barnehjem. En trussel om å skille guttene, gjør at de flykter og får jobb på et omreisende sirkus. De ender etter hvert opp i et Berlin i endring med nazistenes økende makt. 

Jeg har hatt denne liggende lenge, vært usikker på om jeg skulle lese den. Jeg hadde vært særdeles mye fattigere om jeg hadde latt være. Dette er nemlig en gripende og engasjerende historie som rulles opp. Og slutten – wow! – den er hjerterå og smertefull. Jeg klarte knapt å lese boka ferdig, da tårene gjorde det vanskelig å se teksten. Så da var dere advart!  

Jeg fikk et nært forhold til Anton, Sasha og Janek. Anton som drømmer om den store kjærligheten og håper han har funnet den. Men mest glad i ble jeg i Sasha og Janek. Der satt jeg med hjertet utenpå kroppen. Kjente på redselen for hva som kunne skje med guttene og deres nære forhold, spesielt når de havner i Berlin.  

Boka er sanselig skrevet og man kom veldig nær hendelsene. Som gammel hestejente kjente jeg også godt luktene og varmen fra stallen og hestene. 

Herlig og varm, sår og smertefull. Kan det virkelig være verdt å få hjertet mitt revet ut på slutten? Jepp, ville ikke vært det foruten. 

21. desember – #Hockey

Hockey av Ngozi Ukazu
First second, 2018

Eric «Bitty» Bittle har startet på college på et sportsstipend. Egentlig driver han med kunstløp, men nå skal han være med på skolens ishockeylag. Det blir en tid med masse baking, vlogging og godt vennskap, spesielt med Jack.

En søt tegneserie uten særlig komme ut-angst eller slikt stress. Bitty er en bakeglad fyr som får et godt nettverk rundt seg. Jeg likte godt hvordan vennskapet mellom Bitty og Jack utvikler seg til noe mer uten at man helt så det «komme».

Det ble kanskje litt mye hockey for min del, men resten var koselesning. Dette er førstebok i en duolog (utgitt som bok1 og bok 2, hvor to og to tidligere utgivelser er samlet), så må få med meg resten. Litt kantete tegnestil som det tok meg litt tid å bli venn med.

Kan minne litt om Heartstopper, men mer amerikansk stil (selv om Jack er kanadier).

20. desember – Jeg er Leona

Jeg er Leona av Line Baugstø
Aschehoug, 2020

Leona forelsker seg i Emil, men Emil er bestevennen Malins. Vel, det var Malin som forelsket seg først i han. Samtidig er det tungt å alltid ha disse ondsinnede kommentarene, men det topper seg når et manipulert nakenbilde av henne spres på skolen. Så er det angsten hennes for puberteten som sliter på henne også. Hun må ha pubertetsblokkerne nå! Hvorfor skal legene bruke så lang tid?

Frittstående oppfølger til Vi skulle vært løver. Jeg husker førsteboka som bra og denne var enda bedre. Man kommer tettere på Leona.

Her får du godt vennskap, forelskelse, drama, mobbing, musikk og enorm styrke. Leona må tåle altfor mye dritt, bare fordi hun er født med guttekropp. Jeg er så glad for at Leona har så gode venner som er der for henne, når idiotene kommer med sine ondskapsfulle kommentarer og handlinger.

19. desember – Kys mik

Kys mik av Mari Grydeland
Aschehoug, 2021

Da bestevennen, Jonatan, får diabetes, står speiderturen han har gledet seg til i fare. Sara må trosse mørkeredselen sin for å hjelpe han. Men før det må hun takle en vikingoppgave om runer, finne ut hvem som etterlot lappen med «kyss meg» skrevet i runeskrift og ikke minst den nye jenta, Emmy. Emmy er ikke som de andre jentene om Sara holder seg langt unna.

Dette er en søt, underholdende og lettlest bok om vennskap, forviklinger, drama, litt sjalusi og forelskelser. Her får du også mye humor og kleine situasjoner. Sara har en ganske stor fantasi som ikke gjør livet hennes så enkelt og som gir oss lesere en latter (flau eller glad vi ikke er i samme situasjon). Dette er en bok man lærer noe av. Man lærer hvordan man skriver «kyss meg» i runeskrift, og en del annet om vikinger og vikingtiden.

Jeg likte boka faktisk bedre enn jeg hadde trodd (med tanke på at forsiden er litt kjedelig). Jeg skulle gjerne hørt historien sett fra Emmys side. Det tror jeg hadde vært en interessant synsvinkel. Det har kommet en frittstående fortsettelse som jeg nok må få med meg.

18. desember – Heartbreak boys

Heartbreak boys av Simon James Green
Scholastic, 2020

Jack innser at kjæresten, Dylan, er utro i det de skal krones på ballet. Nate som akkurat har kommet ut, innser at det er hans kjæreste, Tariq, Dylan er utro med. Plutselig står Jack og Nate kjæresteløse og sommeren ser brått mørkt ut. For å hjelpe Nate med å komme over eksen, blir Jack med på en road trip med Nates familie. Jack vil at de skal hevne seg eksen ved å vise at de er lykkelige uten eksene sine på insta. Planen går ikke helt som tenkt.

I starten var jeg usikker på om jeg likte boka, men historien snek seg inn under huden min og inn i hjertet. Jack og Nate snek seg inn hos meg, selv om Jack virka litt mye i starten og Nate litt vel mutt. Handlingen vekslet mellom Jack og Nate og man blir godt kjent med dem begge. Jeg ble så utrolig glad i dem.

Jeg lo og humret mye gjennom boka, spesielt alle de rare og kleine situasjonene gutta klarte å havne i. I hvert fall er dette en skjønn, livlig og sår bok. Mye varme og sjarme, vennskap, prøvelser og kanskje noe mer?

17. desember – HOMO sapienne

HOMO sapienne av Niviaq Korneliussen
Cappelen Damm, 2019

Fia, Arnaq, Inuk, Sara og Ivinnguaq. Fem unge mennesker hvis historier veves inn i hverandre. Alle har de sitt å slite med når det kommer til kjærester, identitet og livets utfordringer.

Det er ikke lett finne seg selv eller noen å dele livet med. Det får disse fem personene kjenne på kropp og sjel. Her står kjærlighet, seksuell legning, kjønnsidentitet og lykke i sentrum.

Jeg må innrømme at jeg fant boka slitsom å lese, da jeg sjeldent visste hvem jeg leste om. Denne forvirringen gjorde det vanskelig å få tak på karakterene og historien. Det var drikking, sex, ulykkelighet og brudd. Grønland virker som et dystert sted. Dette er en mørk og dyster bok, men kanskje med et ørlite håp?

16. desember – Er kjønn flytende?

Er kjønn flytende? av Sally Hines
Mangschou, 2022

Mange vil argumentere med at det finnes kun to kjønn – mann og kvinne. Men så enkelt er ikke kjønn, kjønnsroller og kjønnsidentitet. Historien viser oss hvordan synet på kjønn og kjønnsforståelse har variert og endret seg over tid.

Dette er en lettfattelig bok man blir klokere av, selv om temaet er stort og komplekst. Det er interessant å se hvordan synet på kjønn, kjønnsforståelse, kjønnsroller og kjønnsmangfold har endret seg over tid. Utrolig spennende lesning. Jeg håper en dag at verden er der at folk får være den de føler de er. Om det betyr at man må sprenge opp begreper, skape nye eller endre innhold i gamle termer, er ikke så viktig. Men at vi en dag kommer «dit» i fremtiden. Det hadde nok reddet mange for mye smerte og vonde tanker.

Boka har mange illustrasjoner og er lettskreven, men jeg skulle ønske skriftbildet var annerledes. Øynene mine ble slitne av den stadige endringen i fontstørrelse, fra bitteliten til nesten litt for stor tekst. Det var også litt for mange tekstbokster/-felt, så sidene virket litt rotete på øyet. Men innholdet var engasjerende, lærerikt og interessant.