Endgame – Kampen om verdens fremtid

Endgame 1 : Kallet av James FreyKallet
Cappelen Damm, 2014

Tolv unge spillere av hver sin urgamle ætt kalles inn til Endgame. Endgame er et spill på liv og død, mest død. Hver og en kjemper for å få tak i Jordnøkkelen, den første biten i Spillet. Den som vinner, redder sin ætt. Men spillet er farlig og spillerne topptrente mordere.

Jeg falt for konseptet om et storspill for jordas overlevelse (det er ganske mange slike bøker egentlig), men kanskje jeg hadde litt for høye forhåpninger? Det tok mye lenger tid å få lest boka, selv om den er ganske lettlest med korte kapitler. Og for så vidt godt skrevet.

Handlingen har et voldsomt høyt tempo, men jeg sleit med å holde interessen oppe. Man hopper mellom spillerne og jeg sleit med å henge med. Spillerne ble også litt for mekanisk. Selv om jeg skjønner at de er trent til oppgaven hele livet, så var det lite personlighet der. Ingen jeg kunne bry meg om og engasjere meg i. Jeg liker ikke bøker hvor jeg ikke klarer å engasjere meg i noe ved hovedpersonene.

Det er også et nettspill med denne boka, men jeg har ikke spilt det. Etter å ha lest boka, har jeg faktisk ikke lyst til å prøve heller. Tror kanskje jeg kunne ha likt spillet, men nå får jeg aldri vite.

Jihadisme eller folkehjelp?

Dette livet eller det neste av Demian VitanzaDette livet eller det neste.png
Aschehoug, 2017

Norskpakistaneren Tariq drar fra Halden til Aleppo. Han vil kjempe med de muslimske opprørsgruppene mot Assads regime. Da han kommer ned, opplever han at virkeligheten ikke alltid er så enkel. De ulike opprørsgruppene har ulike agendaer og han sliter med å finne den rette å sverge troskap til.

Romanen er basert på en virkelig historie, men hvor mye som er sann, vet man ikke. Jeg vet ikke hvor mye jeg kan stole på Tariq og det er han klar over selv også. Hans fortelling, hans sannhet.

Det er ikke lenge siden jeg leste To søstre av Åsne Seierstad. Å lese denne romanen var et interessant lys på den problematikken som har vært en del år nå: Nordmenn (og andre nasjonaliteter) som reiser ned til krig av ymse grunner. Noen vil hjelpe, andre vil krige. Ingen, tror jeg, skjønner helt hva de begir seg ut på og jeg sliter med å forstå deres valg. Hvis de vil hjelpe, så burde de tatt kontakt med en hjelpeorganisasjon (for eksempel Røde Kors/Halvmåne).

Boka gir et innblikk i en ung manns tanker rundt jihadisme. Det er skremmende lesning, hvor ensporet man kan bli. Jeg fikk den samme uhyggelig følelsen som da jeg leste To søstre. En bok som engasjerer på flere plan.

Mørk og uforståelig krig

Mørket kommer innenfra av T9788203259265.pngyra Teodora Tronstad
Aschehoug, 2016

Linnea i Vestbyen og Max i Sørbyen blir overlatt til seg selv. Bomber går av. De vet ikke hvem de kan stole på. Det er krig og Linnea og Max gjør hva de kan for å overleve. Begge leter de etter trygghet og familie. Det er ikke sikkert de liker det de finner.

Dette kunne være hvor som helst, men handlingen er ikke stedfestet. Det gjør nesten boka enda mer uhyggelig. Krig er forvirrende, redselsfullt og får frem sider ved mennesker de ikke visste de hadde. Både på godt og vondt. Boken bytter mellom Linnea og Max og vi opplever krigen fra to litt ulike vinkler. De er krigsuerfarne og vet ikke hvordan de skal takle krigen. Alt virker så forvirrende og usikkert og jeg sitter hele tiden med denne uhyggelige følelsen. Som hovedpersonene, så vet ikke heller jeg hvem og hva jeg skal tro på.

En spennende, sterk og lettlest bok, men ganske klaustrofobisk og vond. Det er mange som lever i en slik verden Max og Linnea havner i. Barn som er født inn i krig og vet ikke annet. En bok om vennskap og å overleve i en absurd verden (krig er absurd).

Published in: on 9. august 2017 at 19:02  Comments (2)  
Tags: , , ,

Humoristisk og sårt om sorg og savn

Papirfly av Liv Gulbrandsenpapirfly.png
Aschehoug, 2017

Junes far dør brått. Verre blir det da farens tidligere elskerinne kupper begravelsen. June avreagerer sorgen på sin måte med å rote seg oppi de merkeligste situasjoner. Som for eksempel hjelpe bestemor opp på en hest og de ender sin ferd inne på Tveita-senteret. For å forklare og oppklare alt det som har skjedd, skriver June brev til blant annet politiet, kjøpesentersjefen og farens elskerinne.

Humoristisk og sårt om sorg og savn, om tilfeldigheter som har uante konsekvenser. En brevroman med muntlig tone og godt språk. Boka er Liv Gulbrandsens første ungdomsbok.

Jeg var litt skeptisk i starten. June virket som litt for impulsiv for sitt eget beste, men jeg fikk etter hvert en omsorg for henne. Hun jobbet med sorgen etter farens plutselige død, mens tilfeldigheter gjorde at hun havnet i situasjoner hun ikke helt visste hvordan hun skulle håndtere. Hun vokser gjennom brevene.

Brevene varierer i lengde og gjør boka lettlest. Boka er ikke så lang (122 s.). Dette kan være en godt egnet bok for høytlesning på ungdomsskolen.

Jeg likte boka og Junes sprøe, men allikevel ikke så usannsynlige liv. Selv om tematikken er sorg og savn, handler den like mye om å bli mer voksen og få en større forståelse for hvordan verden er. Og det er ikke alltid like lett å vite hva andre mennesker finner på heller (f.eks. bestemor til hest inne på Tveita-senteret).

Published in: on 5. august 2017 at 22:11  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , , , ,

Søt kjærlighetshistorie

Nærmere kommer vi ikke av Monika Steinholmnærmere kommer vi ikke
Vigmostad & Bjørke, 2016

Jens trenger en forandring. Han kan ikke gå rundt og sikle på bestekameraten lenger, spesielt siden han er opptatt og Jens liker kjæresten hans. Derfor bestemmer Jens seg for å dra til onklene sine på Finnsnes. Der treffer Jens Edor og finner seg mer til rette i seg selv.

En søt, lettlest kjærlighetsroman med litt angst/usikkerhet og «hvem er jeg?». Det meste står Edor for, mens Jens prøver å finne seg til rette i den han er.

Boka veksler mellom Jens og Edor og gir et godt innblikk i begge gutters liv. De er ulike. Der Jens er litt innesluttet og grublende, er Edor spenningssøkende og tenker ikke alltid over konsekvenser. Jeg ble engasjert i livene deres og håpet på en god slutt, selv om det ser litt småmørkt ut. Edor har for eksempel en kjæreste han er forgapt i, men Jens klarer han ikke gi slipp på. Komplisert? Jepp!

Dette er frittstående oppfølger av boka Fuck verden som handler om Gunn (og Niklas). Jeg har ikke lest første bok, men følte ikke jeg hadde gått glipp av noe vitalt for å kunne hygge meg med Nærmere kommer vi ikke.

Fin kjærlighetshistorie med problemer

Bare du av Anna AhlundBasic CMYK
Gyldendal, 2017

John (16) og storesøsteren Caroline er alene hjemme i sommerferien. Det er varmt og intenst. Ganske vanlig, litt kjedelig sommerferie, inntil Caroline kommer drassende hjem med en potensiell kjæreste. Frank snur oppned på Johns verden og John faller hardere enn han hadde trodd var mulig. Men Frank er en komplisert mann å elske.

En kjærlighetshistorie uten «skitt jeg er homo»-angst. Selv om man må ha angst-bøker også, så er det herlig å lese en kjærlighetsroman, hvor kjærligheten har fokus uavhengig kjønn.

Problemene sørger Frank for og selv om jeg til dels forstår han, får jeg lyst til å gi han juling. Han har stabile John rett foran seg, men han kødder ting til. John er en likanes karakter med et stabilt liv (selv om foreldrene er fraværende i boka, er de trygghet). Han har en veldig god venninne og et godt forhold til søsteren sin.

Boka er en god debutroman og litt «voksen» i stil. Godt skrevet, lettlest og med bra driv. Man håper at ting skal løse seg for John og Frank, men Frank sliter såpass at man lurer på om han er bra for John.

Flaut og slitsomt om tenåringsforelskelse

Rumpa til Ingvar Lykke av Nina Elisabeth Grøntvedt9788203261954
Aschehoug, 2016

Pauline (14, snart 15) drømmer om å bli berømt filmskaper og regissør, men hun aner ikke hva hun skal lage film om. Livet hennes er jo ikke så spennende. Men det forandrer seg da skuespiller Ingvar Lykke besøker klassen. Pauline blir totalt oppslukt i mannen og går veldig langt for å få hans oppmerksomhet.

Dette er en bok jeg ble skikkelig flau av å lese. Paulines oppslukende forelskelse i Ingvar Lykke er så kleint å lese om, at man virkelig trenger en pute å gjemme ansiktet nedi når man leser. Pauline er også en karakter jeg har lyst til å denge for å få henne til å åpne øynene litt og ikke rote seg ned i problemer hun fint kunne unngått. Jeg kan ikke huske jeg var så gal, da jeg var yngre og forelsket.

Boka er faktisk litt slitsom å lese, men jeg tror den passer perfekt til målgruppa. En lettlest bok om forelskelse og vennskap.

Samlesning – To søstre

To søstre av Åsne Seierstadorg_To søstre med Brage magebånd HOY
Kagge, 2016

Oktober 2013. Foreldre får en av de verste beskjedene de kan få: Deres to tenåringsdøtre, Ayan og Leila, er på vei til Syria. Hva får to sterke, debattglade jenter til å ville tilslutte seg IS?

Denne boka er en kandidat til Bokbloggerprisen 2016 i Åpen klasse og samlesningsbok for juli. Boka er en særdeles sterk kandidat.

Dette er sterk og engasjerende lesning. Jeg bli provosert, overrasket, sint og lei meg. Jeg føler med foreldrene til jentene. Og ikke minst har jeg stor medfølelse med broren som på sin måte prøver og provosere frem de søstrene han en gang kjente og som han savner så sårt.

Jeg blir også skremt av hvordan oppegående folk kan bli dratt inn i det ekstreme uten at noen rundt ser noe. Eller at de det gjelder ikke ser det selv.

Åsne Seierstad har gjort et godt stykke arbeid med denne boka. Det er mange stemmer som har fått plass. Et stort, lukket nettverk er blitt rullet opp.

Dette er en lærerik og interessant bok. Dog skremmende lesning om ekstremisme. En virkelig god kandidat til Bokbloggerprisen og hittil min favoritt!

Samlesning – Du er så lys

Du er så lys av Tore RenbergDu er så lys
Oktober, 2016

Ei lita bygd. Jørgens familie får ny nabo, en liten familie på tre. Familiene blir raskt venner, da fedrene, Jørgen og Steina, drar på fotballtur til London. Men det er noe rart med Steinar. Både Jørgen og kona Vibeke kjenner stadig på denne uroen.

Bokbloggerpriskandidat i Roman-klassen og samlesningsbok for juni.

Min første Renberg-bok. Jeg var veldig usikker på om jeg kom til å fullføre denne boka. Da jeg hadde lest ca 30 sider, så var jeg så forvirret og lei. Jeg skjønte ikke hvem som var hvem eller hvem som var hovedperson. Jeg var på nippen til å gi opp, men jeg er ikke kjent for lett å gi opp bokbloggerpriskandidater (det har bare skjedd en gang så vidt jeg kan huske).

Boka ble bedre utover i historien, men jeg sleit med hovedpersonen. Jeg vet ikke helt hvorfor. Det kan være kjønnsforskjeller, livsforskjeller eller bare at Jørgen er en vanskelig karakter å komme innpå for meg. Den karakteren som berørte meg aller mest, var Finn.

Jeg ble berørt av historien. Det gjorde vondt når det kom til Finn og Steinar (og hans familie). Men det føltes litt som om det var en vegg mellom meg og historien hele tiden. Det er slitsom følelse å ha.

Boka er på nynorsk og språket ble en ekstra barriere for meg. Jeg og nynorsk har aldri blitt helt venner, men det pleier ikke være et så stort problem om historien er lett tilgjengelig.

Kombinert nynorsk, tung start og en merkelig hovedperson, så havner ikke boka så høyt opp for meg. Men boka har viktige temaer som psykiske lidelser og vennskapets viktighet (selv om man selv ikke ser viktigheten av det selv for den andre).

Distansert og slitsom lesning

Kunsten å bli glad i seg selv av Yukiko MotoyaKunstenbligladisegselv
Pax, 2017

Linde fra da hun er 3, 16, 28, 34, 47 og 63 år. Et liv gjennom episoder i livet hennes. En kvinne som lengter og krangler, drømmer og søker etter samhørighet.

Jeg ble tiltrukket av tittelen og tenkte at dette måtte være en bok for meg. Så feil kan man ta. Linde er en usympatisk karakter som lever med piggene ut og forventer at folk skal skjønne henne. Hun har en stor avstand mellom seg og andre, inkludert leseren (altså meg). Hun vil så gjerne føle samhørighet, men hennes mangel på fintfølelse og forståelse for andre gjør det vanskelig. Og det er nettopp denne mangelen som gjør at jeg ikke klarer å like henne. Jeg klarer ikke føle noen form for samhørighet eller få noen sorts kontakt med Linde.

Jeg ble stressa og sliten av å lese boka. Å føle at boka helst vil bli latt være i fred hele tiden, er en rar opplevelse. Leste den ferdig kun på trass. For jeg ville så gjerne like boka. Kanskje fordi jeg egentlig hadde bestemt meg for at jeg kom til å like denne boka basert på tittelen. Sukk. Sånn ble det ikke.