17. desember – Smadra

Smadra av Brynjulf Jung Tjønn
Flamme, 2018

Hva gjør du når mora di har slått deg til blods? Sier du har tryna på sykkel igjen. Selv til bestekameraten din, forteller du samme løgnen. Samtidig er du så sliten av å være redd hele tiden. Slik har Oda det.

Dette er en vond historie om mor som slår, om en far som ofte er fraværende grunnet jobb og ei jente som drømmer om den tiden da mamma ikke slo.

Boka er relativt lettlest, selv om den er på nynorsk. Tidvis veldig korte kapitler og ofte ikke så mye tekst per side. Jeg synes dog avslutningen ikke var så tilfredsstillende, men boka var såpass bra at jeg ble engasjert og interessert i skjebnen til Oda. Litt synd at forsiden er så kjedelig.

Reklamer

16. desember – Lucas Jackson

Lucas Jackson av Karin Kinge Lindboe
Aschehoug, 2018

Pappaen til Lucas ligger på rommet sitt. Han orker ingenting og sånn har det vært i flere uker. Lucas må klare seg selv og ta seg av faren samtidig. Så en dag kommer en lærer på besøk og Lucas klarer ikke skjule hvor dårlig faren er. Livet blir ganske annerledes etter lærerbesøket.

En liten, men sterk bok om å ha en psykisk syk forelder. Ekstra ille er det at Lucas’ mor døde da han var liten. Han har bare faren. Faren som er bipolar. Han er tidvis veldig høyt oppe og tidvis veldig langt nede. Midt oppi dette er Lucas som takler det så godt han kan.

Dette er tidvis ganske vond lesning, men heldigvis har Lucas folk rundt seg som bryr seg om han. Han har en bestekamerat som er der uansett, en lærer som støtter og tar vare på han og en klasse som reagerer eksemplarisk når han forteller om faren. Slutten er full av håp for Lucas og faren.

Boka har litt kjedelig tittel og forside, men inneholder en sterk historie. Lettlest og fin til høytlesning og samtalebok.

15. desember – Den trassige heksa og følelsesmonsteret

Polly og Buster : Den trassige heksa og følelsesmonsteret av Sally Rippin
Egmont, 2018

Polly er heks og Buster er monster. De er bestevenner, men må holde vennskapet skjult. Hekser og monstre skal nemlig ikke være venner. Men en dag skjer det, Pollys og Busters vennskap blir avslørt. Da forandrer alt seg.

Dette er en sterk og fin bok om vennskap og om å være annerledes. Boka handler også om å leve i et samfunn som er sterkt inndelt. Polly og Buster er to herlige karakterer som man blir veldig glad i også. Utrolig engasjerende historie.

Lettlest bok med med mye luft mellom linjene og flotte tegninger. Ikke skummel. Passer fint til høytlesning, da historien passer like godt til store som til små. Det er også fint med koselige bøker om alvorlig tema (segregering).

Jeg ble veldig sjarmert og håper på flere bøker om Polly og Buster.

Boka kan minne om Monstrene i Dunderly av Endre Lund Eriksen. De har begge
mye av den samme varmen og gode vennskapet.

14. desember – Midt i svevet

Midt i svevet av Arne Svingen
Gyldendal, 2018

Didrik hører sint stemme nede fra stua. Han henter farens revolver og går ned. Skudd avfyres. Både faren og den sinte mannen blir skutt og drept. Livet til Didrik blir ikke det samme igjen.

Arne Svingen er ikke redd for å skrive om gutter med litt skakkjørt familiesituasjon. Midt i svevet er intet unntak.

Didrik er en ung gutt som gjør noe ekstraordinært for å beskytte familien sin. Dessverre dør faren og moren klarer ikke ta seg av han. Didrik ender opp hos farfaren som ikke er helt barnevennlig. Det er ingen voksne som  tar seg av han på en ordentlig måte. Det er ikke så enkelt for Didrik å håndtere hendelsen, men han gjør så godt han kan ut fra de forutsetningene som han har.

Den eneste som egentlig er der ordentlig for Didrik er bestekameraten hans, Joakim, som driver blant annet med geriljabrodering. Joakim er en likanes fyr og vennskapet mellom guttene er sterkt og godt.

Hvis man ser etter en actionfylt bok, er ikke dette boka. Handlingen er ganske stille, men sår og vond. Litt rar innimellom, spesielt de delene om skilpaddene, men engasjerende. Jeg vil så gjerne gi moren og bestefaren et skikkelig spark bak. Didrik skulle ikke måtte stå oppi alt alene.

13. desember – Verdens beste pappa

Verdens beste pappa av Endre Lund Eriksen
Aschehoug, 2018

Mads begynner på ny skole og det er kjipt å ikke kjenne noen. Det er så lett å gjøre feil og Mads har gjort en god del av dem. Han begynner å skrive brev til den amerikanske presidentens sønn, så han slipper å gjøre de samme feilene som Mads har gjort, nå som han skal flytte til Det hvite hus. Mads har forresten verdens beste pappa som har lært han tøffing-loven. Hadde bare Mads vært litt flinkere til å følge loven, hadde kanskje ting vært litt bedre.

Dette er en lettlest bok i brevsform om å være ny, men ikke minst om å ikke ha det helt greit hjemme. Allerede på forsiden, skjønner man at ikke alt er som det bør være. Mads har ikke «verdens beste pappa», i hvert fall ikke hele tiden. Det ligger en uhygge i brevene. Vi skjønner tidlig at faren har et ganske varierende humør og at Mads og moren går stille i dørene, når far kommer hjem. For hvilket humør er han i?

Jeg hadde faktisk ikke tenkt å lese denne boka. Trodde ikke den ville appellere til meg, men en kollega snakket så varmt om den. Er virkelig glad jeg for at jeg leste boka. Den er bra og sterk.

12. desember – De kongelige kaninene fra London

De kongelige kaninene fra London [1] av Santa Montefiore & Simon Sebag
Montefiore
Bastion, 2017

Kaninen Shylo er den minste i familien og får hele tiden høre hvor håpløs han er at søsknene. Men Shylo er tøffere enn han tror. Ingen andre enn Shylo tør å nærme seg den gamle kaninen i den mørke skogen. Da Shylo en dag overhører noen rotters grusomme plan mot dronningen, må ha legge ut på en reise til London for å varsle De Kongelige Kaninene om planene.

Shylo er en lite, puslete kanin med en stor dose heltemot han ikke visste han hadde. En variant av «David mot Goliat» og finne seg selv og sin indre styrke.

Jeg falt egentlig for den fine forsiden. Historien er enkel og søt, og passer nok målgruppen bedre enn meg. Historien ble litt for enkel for min smak. Det irriterte meg også at alle de tøffe kaninene var hanner unntatt et alibi. Det hele ble litt for konservativt og gammeldags. Men når det er sagt, så var det noe sjarmerende med lille Shylo.

Stor skrift, lettlest og med fine tegninger innimellom. Jeg tror denne passer fint som høytlesningsbok.

Dette er første bok i en serie. Bok to skal, ifølge siste side, komme i år.

11. desember – The hate U give

The hate U give av Angie Thomas
Gyldendal, 2017

Starr går på en hvit, fin skole, men bor i ghettoen. Hun synes det er slitsomt å balansere de to verdenene, men ting skal bli verre. Etter en fest som ikke endte så bra, sitter Starr på med kameraten Khalil. De blir stoppet av en politimann som dreper Khalil. Først prøver Starr å holde vitnestatusen sin skjult for omverdenen, men noen må stå opp for Khalil.

Black Lives Matters, rasisme og politivold. Tilhørighet, vennskap, familie og kjærlighet. Denne boka rommer mye. Den engasjerer og får deg til å tenke. Utrolig viktig i dagens USA. Starr balanserer mellom to verdener, noe som er både vanskelig og tidvis farlig.

Jeg ble virkelig engasjert. Starr er privilegert som får gå på en god skole, men hun må betale for det. Hun må hele tiden være forsiktig med hva hun sier og gjør. Som svart opplever hun rasismen på kroppen, men boka viser også at det svarte miljøet har en del svin på skogen. I ghettoen styrer gjengene og du må ikke bryte noen av de uskrevne reglene.

Er det en ting som irriterte meg med boka, var at rasismen aldri gikk motsatt vei. Mange av svarte hadde ikke noe bedre syn på de hvite og spilte en aggressiv offerrollen – «se hva den hvite mann gjør mot oss». Og når noen fra ghettoen vil gjøre noe med livet til seg og sine, så dukker ghettodyret opp med full kraft. Da foreldra til Starr ville gi barna sine en bedre start, så får de gjennomgå fra sine egne. Det virker som om man aldri kan vinne, når det finnes så mange parallellsamfunn og ikke et stort samfunn.

Boka er filmatisert. Traileren kan dere se her.

10. desember – Morrigans forbannelse

Ingenlund 1 : Morrigans forbannelse av Jessica Townsend
Vigmostad & Bjørke, 2018

Morrigan vet hun skal dø ved midnatt på elleveårsdagen sin. Rett før midnatt dukker den merkelige rødhårede mannen Jupiter Nord opp og redder henne. Han tar Morrigan med til den skjulte byen Ingenlund. Jupiter har valgt Morrigan som sin aspirant. Som aspirant må hun konkurrere om en plass i Det Vunderlige Selskap, men hva skjer når de oppdager at hun ikke har noen spesielle evner eller ferdigheter?

Jeg hadde hørt så mye bra om boka. Store lovord og sånne ting er litt skummelt. Man får store forhåpninger. Jeg ble nemlig ikke overbevist med en gang. Det tok litt tid, før historien fenget meg. Men boka kom seg etter hvert.

I starten er boka veldig mørkt og trist. Det er jo egentlig ikke så rart, siden hovedpersonen Morrigan skal dø. Men da Jupiter Nord dukker opp, endrer tempo seg og da skjer det mye. Det er først da Nord kommer og de ankommer Ingenlund, at jeg virkelig begynner å like boka. Spennende verden og bra oppbygning. Dette er en serie jeg kommer til å følge med på.

Boka har definitivt en Harry Potter-feeling, men ikke så mye som man skulle tro hypen. Charlie Bone-serien av Jenny Nimmo er mer lik Harry Potter enn denne boka. Boka klarer forresten fint å stå på egne «bein».

9. desember – Zita blir berømt

Zita blir berømt av Ben Hatke
Fontini, 2018

Zita vil bare hjem til jorda, men det er ikke så enkelt. Og det blir ikke lettere, da hun blir kjendis på planeten hun reddet. Så dukker det opp en robot som ligner på Zita. Den roboten skaper store problemer for Zita.

En god fortsettelse som var bedre enn førsteboka. Spennende og en god del action. Jeg liker at boka ikke bare handler om hvor fint det er å være helt, men kjendislivets skyggesider. Robot-Zita viser hvor sårt det egentlig er å prøve å etterligne noen uten å kunne være seg selv. Det er jo ofte sånn verden er, at man prøver å være noen andre for å bli likt.

Zita var også mer likanes i denne boka. Spennende verden og interessante karakterer. Jeg liker godt tegnestilen.

Siste bok i trilogien heter Zita vender tilbake.

8. desember – Isadora Måneblomst begynner på skolen

Isadora Måneblomst begynner på skolen av Harriet Muncaster
Vigmostad & Bjørke, 2017

Isadora er halvt vampyr og halvt alv. Nå skal hun begynne på skolen, men passer hun best inn på alveskolen eller vampyrskolen? Er hun mest alv eller mest vampyr? Skoletestingen blir i hvert fall ikke helt slik Isadora ser for seg.

Lettlest og med fine tegninger i hovedsakelig rosa og svart. Sjarmerende også.

Fin bok om å prøve å finne ut av hvor man passer inn hen. Jeg likte Isadoras valg, men synes det er synd at alveskolen og vampyrskolen var lite aksepterende av annerledeshet.

Bok passer godt for målgruppen (jenter). Ufarlig, så passer også til høytlesning til skolestarteralder.