Distansert og slitsom lesning

Kunsten å bli glad i seg selv av Yukiko Motoya
Pax, 2017

Linde fra da hun er 3, 16, 28, 34, 47 og 63 år. Et liv gjennom episoder i livet hennes. En kvinne som lengter og krangler, drømmer og søker etter samhørighet.

Jeg ble tiltrukket av tittelen og tenkte at dette måtte være en bok for meg. Så feil kan man ta. Linde er en usympatisk karakter som lever med piggene ut og forventer at folk skal skjønne henne. Hun har en stor avstand mellom seg og andre, inkludert leseren (altså meg). Hun vil så gjerne føle samhørighet, men hennes mangel på fintfølelse og forståelse for andre gjør det vanskelig. Og det er nettopp denne mangelen som gjør at jeg ikke klarer å like henne. Jeg klarer ikke føle noen form for samhørighet eller få noen sorts kontakt med Linde.

Jeg ble stressa og sliten av å lese boka. Å føle at boka helst vil bli latt være i fred hele tiden, er en rar opplevelse. Leste den ferdig kun på trass. For jeg ville så gjerne like boka. Kanskje fordi jeg egentlig hadde bestemt meg for at jeg kom til å like denne boka basert på tittelen. Sukk. Sånn ble det ikke.

Homo – hvordan funker disse homogreiene?

Homo : for deg som er, lurer på om du er eller har lyst til å bli homo. Eller for deg som bare lurer på hvordan disse homogreiene funker av Anette Trettebergstuen og Bård Nylund
Pitch, 2017

Usikker? Nysgjerrig? Vitebegjærlig? Denne boka gir deg svar på mye av det du lurer på om å være homo. Den gir sikkert deg noen svar på ting du ikke visste du lurte på også.

Her får man blant annet «komme ut»-historier, om «filer», sex, takle foreldre/familie/venner, «gaydar – finnes den?» og mye mer.

Boka har en god blanding av humor og alvor. Den gir også et godt innblikk i den «homofile» verden med alt det den kan inneholde. For «homoverdenen» er like variert som «heteroverdenen». Det høres egentlig ganske så latterlig ut å dele verden inn sånn. Verden er variert, punktum.

Godt skrevet og informativ bok. Ganske så lettfattelig innholdsmessig. Viktig bok som kan gjøre folk mer kompetente og åpne for variasjoner.

Sjekk gjerne ut boka Denne boka er homo også (omtalen er skrevet av Bokvrimmel)!

Tulleruska’s World har bursdag – Tenk 7 år!

pixabay.com

Da jeg startet bloggen for 7 år siden, var jeg usikker på hva jeg ville og hvor jeg ville med bloggen. Etter hvert ble det ganske tydelig at bøker og litteratur ble fokuset. Litteratur har alltid ligget nært hjertet mitt og det å spre leseglede er vitkig for meg.

Fokuset mitt i min lesning er om historien og/eller karakterene klarer å fange meg. Blir jeg revet med av den gode driven eller er det noe spesielt med noen av karakterene som gjør at jeg bare må fortsette. Det er alltid litt skummelt å starte på ny bok, for man vet aldri hva man møter. Det kan være bøker i sjangrene mine som er helt håpløse og det kan være bøker jeg ikke ville ha lest, som kan overraske meg (noen Bokbloggerprisnominasjoner har overrasket meg).

Så hurra for Tulleruska’s World! Måtte du holde deg levende i mange år fremover 🙂

Bare la meg være i fred

Bare la meg være i fred av Bergljot K. Nordal
Aschehoug, 2016

Max starter på ny skole og får en ny sjanse. Nå skal ting bli bedre. Max har planen klar: Ligge lavt, gli inn. Men det er ikke så enkelt. Først tar to av de kulere gutta kontakt og Max får slush-kamerater. I klassen går også Trond. Han er annerledes og Max trekkes mot rare Trond. Noe som ikke er bra med tanke på hans nye venner.

En enkel og lettlest ungdomsbok med korte kapitler. Boka er heller ikke svære saken med sine 114 sider.

Om mobbing og det å skille seg ut. Om et underfundig vennskap og en fortid som er veldig vond og sår. Max har en god porsjon empati, selv om det får han til å skille seg ut.

Dette er en grei bok, men ikke stort mer enn det. Jeg vil så gjerne la meg fanges av Max og Trond, men de er litt for distanserte til at jeg får helt tak på dem. Trond kan jeg egentlig forstå, men det er vanskelig å føle stort for boka, når ingen av hovedkarakterene sjarmerer nok.

Samlesning – Jane Ashlands gradvise forsvinning

Jane Ashlands gradvise forsvinning av Nicolai Houm
Tiden, 2016

Jane våkner alene i et telt på den norske vidden. Hun har nærmest rømt fra Amerika og en traumatisk hendelse som hun sliter med å takle. At hun har havnet i Norge er tilfeldig gjennom slektsforskning. Men at hun ender opp alene på den norske vidden er enda mer tilfeldig.

Dette er en Bokbloggerpris 2016-kandidat i Roman-klassen. Samlesningsbok for mai.

Jeg hadde ingen store forventninger til romanen. Har hørt lite om boka, før den havnet på kortlista og tiden for å lese boka var kommet.

Jeg falt ikke for boka. Jane var en uengasjerende karakter. Jeg klarte ikke finne noen knagger holde meg fast i heller. Handlingen hoppet frem og tilbake i tid og jeg ble tidvis svært forvirret over hvor jeg var og hvem karakterene var.

Det ble til at jeg skummet mye av teksten, bare for å komme meg gjennom (og i håp om å finne noe der som fanget meg). Boka er ikke lang (174 s.), men den tok en hel evighet å komme gjennom. Dette er en bok jeg vanligvis ikke ville ha lest. Jeg ville også ha gitt opp for lenge siden, om den ikke hadde vært på kortlista.

Gratulerer med dagen!

Foto: Kjell Jøran Hansen

 

Det er så sjeldent man synger alle åtte versene i nasjonalsangen, men nå kan dere øve og imponere folk med mer enn første vers 🙂

1.
Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
på vår far og mor
og den saganatt som senker
drømme på vår jord.

2.
Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget,
medens Øyvind kvad;
Olav på det land har malet
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talet
Roma midt imod.
3.
Bønder sine økser brynte
hvor en hær drog frem;
Tordenskiold langs kysten lynte,
så den lystes hjem.
Kvinner selv stod opp og strede
som de vare menn;
andre kunne bare grede,
men det kom igjen!

4.
Visstnok var vi ikke mange;
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill;
ti vi heller landet brente
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald!

5.
Hårde tider har vi døyet,
ble til sist forstøtt;
men i verste nød blåøyet
frihet ble oss født.
Det gav faderkraft å bære
hungersnød og krig,
det gav døden selv sin ære –
og det gav forlig.

6.
Fienden sitt våpen kastet,
opp visiret fór,
vi med undren mot ham hastet;
ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skammen
gikk vi søderpå;
nå vi står tre brødre sammen,
og skal sådan stå!

7.
Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ud.
Alt hvad fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet,
så vi vant vår rett.

8.
Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød til seir,
også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir.

(Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Ja,_vi_elsker_dette_landet)

Chicks o’no

Chick o’hoi : en norsk jentes bekjennelser av A.N.P.
Kagge, 2017

A.N.P. er en helt vanlig jente, bosatt i Oslo. Hun er blant annet opptatt av samfunnsproblematikk, venner, miljøvern og sex. Dette er dagboka hennes fra hun var 18 til 20 år. Hun forteller uten filter om både sitt og sine venners opplevelser og erfaringer. Et bilde som ikke helt passer inn i perfeksjonismen og glorifiseringen var får gjennom mediene.

Tja, jeg visste ikke helt hva jeg gikk til og jeg er fortsatt litt usikker på hva jeg har lest. Dette er en sprø dagbok-bok om en vennegjengs sexeskapader ispedd litt samfunnsproblematikk og sprø barndomshistorier. Det virker kunstig hele opplegget, hvor ideen er å sjokkere mest mulig. Hadde jeg hatt sånn vennegjeng, så hadde jeg alvorlig lurt på min mentale helse. A.N.P. virker heller ikke på meg som helt god og veldig konstruert. Det skrikes «fake!» lang vei.

Boka er egentlig lettlest, men jeg synes allikevel boka ble tung. Det ble så gjentagende at jeg ble sliten og begynte å skumme teksten. Det er nok tidvis ment å være humoristisk, men det ble mest kleint.

Men den mystiske A.N.P. skal ha kred for å ikke legge noe imellom og skriver lett om sexens ulike sider og kåtskap. Passer nok en yngre målgruppe. Den passet dog ikke meg.

Bønn for Pandora

Jeg har nettopp grått meg gjennom filmen Pandora. En film om en liten by i Sør-Korea, hvor atomkraftverket gir arbeid til mange av de som bor der. Så kommer et jordskjelv og det aldrende kraftverket får noen katastrofale sprekker. Myndighetene sliter med hva de skal gjøre. Ingen vet helt hvor ille katastrofen er blant de ansatte. Og da de innser hvor ille det er, kaster de seg ut i en selvmordaksjon for å prøve og redde sine familier, venner og resten av Sør-Korea.

Denne filmen var sterk i seg selv, men den ble ekstra spesiell siden jeg leste Bønn for Tsjernobyl av Svetlana Aleksijevitsj i januar og fikk hele opplevelsen enda nærere. 26. april 1986 eksploderte den ene reaktoren på atomkraftverket i Tsjernobyl. Brannmannskap og annet redningspersonell strømmet til uten å vite hvor ille dette var og hvor stor strålingsfare de ble utsatt for. De fikk ingen god informasjon og utstyret egnet seg ikke. De gjorde en formidabel jobb med slokning og begrensning med helsa si som pris. Bønn for Tsjernobyl er intervjuer med overlevende fra Tsjernobyl og omegn.

Svetlana Aleksijevitsj fikk Nobelprisen i litteratur i 2015 for sitt forfatterskap. I Bønn for Tsjernobyl lar hun folkene få hovedsete og setter seg selv i bakgrunnen.

Pandora er litt som å lese Bønn for Tsjernobyl. Det gjorde så vondt å vite at disse arbeiderne og redningsmannskapet aldri kom til å leve lenge. Hvilke helseplager og utfordringer de mange hundretusen utsatte vil oppleve. En helt spesiell film!

Sterke opplevelser som trykker på alle de emosjonelle knappene hos meg.

Lettlest, spennende og dysleksivennlig

Mission Alert-serien er lettlest engelsk serie som er beregnet på 12+. Fonten skal også være mer dysleksivennlig og det er mye luft på sidene. Det er noen støttende tegninger til historien.

Dette er de to første bøkene som har kommet i serien.

Viper attack av Benjamin Hulme-Cross
Bloomsbury Education, 2017

Tvillingene Zilla og Tom er topp hemmelige agenter. Deres oppdrag er å beskytte sønnen til en kjent vitenskapsmann. Han har blitt truet av medisinproduserende konserner, fordi han selger medisin billig i Afrika. Men sønnen må ikke vite hvem de er.

 

 

Island X av Benjamin Hulme-Cross
Bloomsbury Education, 2017

Tvillingene Zilla og Tom må finne ut av hva en billionær pønsker på. Hvorfor har han bygget enda en øy? Hvorfor fungerer ikke satellittene over øya? De blir venn med billionærens sønn, for å få tilgang til øya og finne ut av hva som skjer der.

 

Dette er flotte bøker til sitt formål, men jeg synes de er litt lettvinte. Slutten blir litt vel enkel og historien får litt lite kjøtt på seg. Litt mer utvikling av karakterer og historiene hadde vært fint.

Når det er sagt, så er de spennende og lettleste. Det er fantastisk at fonten skal være dysleksivennlig og at det er mye luft på sidene (kanskje litt vel mye luft, men la gå). Tegningene er med å freshe opp historien.

En ny planet – flere farer

Kepler62 4 : Pionerer av Bjørn Sortland
Piggsvin, 2016

Ari, Joni, Marie og de andre har ankommet Kepler62e, en frodig planet. Men idyllen blir raskt brutt da noen merkelige skapninger dukker opp. Joni blir syk og en av de andre dør. Kanskje de mystiske Hviskerne kan redde Joni?

Dette var en spennende fortsettelse i Kepler62-serien. Hvem er de slemme? Hvem kan Ari, Joni og Marie stole på i reisefølget? Hva slags hemmeligheter skjuler planeten?

Jeg ble sugd inn og leste boka i et raskt jafs. Jeg må innrømme, jeg vil ha mer. Jeg vil vite hvordan det går og hva som ligger i den siste kapselen.

Jeg syntes den første boka av Sortland i serien ikke var fullt så bra, men her har han virkelig tatt grep om historien. Veldig godt skrevet (foruten om en navnefeil på første side som burde vært luket ut).

Her er det jeg har skrevet om serien hittil.