Samlesning: Morfar, Hitler og jeg av Ida Jackson

Morfar, Hitler og jeg av Ida Jacksonmorfar-hitler-og-jeg
Aschehoug, 2014

”Jeg er etterkommer etter en SS-mann og krigsforbryter. En krigsforbryter jeg fortsatt elsker.” (fra baksideteksten)

Ida Jackson skriver om familiehemmeligheten – morfaren som sto på feil side under andre verdenskrig. Han valgte og kjempe for Hitler, men hvorfor? Hva fikk en ung mann til å melde seg frivillig inn i Waffen SS?

Morfar, Hitler og jeg er en av tre kandidater til Bokbloggerprisen 2014 i Åpen klasse og mai er måneden for samlesning av boka.

Dette var en interessant dypdykk i hvilke faktorer som spilte inn på de valgene Jacksons morfar foretok. For Ida Jackson var han den snille morfaren, Per Pedersen Tjøstland, men mannen Per Pedersen var en helt annen sak. Det er interessant å se hvordan Jackson tar for seg begge sidene av mannen. Kjærlighet og avsky hand i hand.

Ekstremisme er en farlig ting og Jackson peker på en rekke faktorer hos morfaren som kan overføres til vår samtid. Våre tankesett og ordvalg kan med letthet fremheve en gruppes suverenitet og degradere en annen. Vi trenger ikke tråle mange kommentarfelt, før vi finner kommentarer som omtaler bestemte grupper i særdeles negative ordlag. Morfarens skriverier viser mye av det tankesettet han hadde og jeg synes det er skremmende lesning.

Boka utfordrer også meg og mitt tankesett: Hvor ekstreme er mine tanker?

Dette er en bok jeg ble engasjert av og som har stor overføringsverdi fra ”den gang” til nå. Ida Jackson skriver veldig godt og levende. Jeg kjenner innholdet fysisk, både hennes kjærlighet til morfaren og avskyen for handlingene og meningene til Per Pedersen. Jeg føler med henne på godt og vondt. Jeg har også blitt klokere.

Boka er, for meg, en veldig sterk kandidat til Bokbloggerprisen 2014, Åpen klasse.

Reklamer

5. desember

En gang

En gang hadde jeg et hjem
En gang lekte jeg blant bøkene
i mine foreldres bokhandel,
men det er en stund siden nå

Nå sitter jeg her på barnehjemmet
blant stakkars foreldreløse
og takker Gud, nonnene og
Adolf Hitler.

En gulrot, et tegn
Jakten på mine foreldre
fører meg ut i en verden
der ingen fantasifull fortelling
kan pynte på den forferdelige
sannheten:

Nazistene hater ikke bare
jødiske bøker!

En gangEn gang av Morris Gleitzman

Ingen fortelling kan pynte på sannheten

En gang av Morris Gleitzman
Gyldendal,  2010

Anbefalt av en engasjert tidligere kollega og jobblesning.

Felix bor på et barnehjem og elsker å skrive fortellinger. En dag får han en hel gulrot i suppa. Han ser på det som et tegn fra foreldrene sine og rømmer fra barnehjemmet for å finne dem. På sin vei opplever han uforståelige ting og redder ei jente fra et brennende hus. Felix tror lenge at nazistene ikke liker jødiske bøker, de brente jo de jødiske bøkene på barnehjemmet. Deretter at de ikke liker jødiske bokhandlere. Sakte går sannheten opp for han og ingen fortellinger kan pynte på sannheten…

Dette er en sterk og humoristisk historie om en ung polsk-jødisk gutt på ca 10 år som lever i en verden forskånet for den brutale sannheten som raser utenfor. Så oppdager han grusomhetene og prøver å takle dette gjennom fortellingene han er så glad i å finne opp. Men krigen er ubarmhjertig og trenger seg inn. Felix er en ufrivillig morsom karakter som starte som en barnlig, naiv gutt, men som utvikler sin verdensforståelse utover i historien.

Til tross for den forferdelige tematikken (2. Verdenskrig), er dette en engasjerende bok. Lett fortalt med relativt korte kapitler og enkelt språk. Man føler virkelig den forvirringen Felix føler, men jeg kjente at jeg irriterte meg litt over naiviteten hans. Men det er fordi jeg vet hvilken verden han er i. Jeg vet at hans håp om å finne foreldrene vil slå hardt tilbake på han, og det gjør meg trist. Til tross for all tristheten, er dette en historie jeg også har smilt og ledd av. Og grått litt av.

En spennende og sterk historie som ikke er for de mest sarteste barna (eller sarte voksne for den sakens skyld). Jeg er veldig fristet til å lese fortsettelsen, ja.

Published in: on 25. november 2012 at 19:20  Comments (2)  
Tags: , , , , , ,

Et minne om en spesiell hund

Skipshunden Bamse : en norsk krigshelt av Angus Whitson & Andrew Orr

Leste om Bamse i forbindelse med  at jeg sjekket ut mer om den trofaste, japanske hunden Hachiko (så den amerikanske versjonen av fortellingen). Så det hadde kommet ut en bok i år om hunden og fikk biblioteket mitt til å kjøpe den inn. Jeg liker og lese om dyr, så må si jeg gledet meg veldig til å lese om Bamse!

**Bamse kom som valp opp til Honningsvåg og ble en sentral del av familien Hafto. De minste barna brukte han som ridedyr og han viste seg å være en eksepsjonell barnevakt. Da andre verdenskrig brøt ut, ble Bamse med eieren Erling Hafto som en del av besetningen på båten “Thorodd”. “Thorodd” dro over til Skottland, hvor båten ble bygget om til en minesveiper. Båten hadde base i Dundee og Montrose gjennom krigen og Bamse gjorde seg raskt kjent blant innbyggerne. Hans hjerte var stort og han satte spor etter seg samme hvor han gikk…**

Dette er en historie om en helt spesiell hund som ga styrke og mot til både norske og allierte styrker under andre verdenskrig. Han reddet liv og spleiset mang en norske menn med skotske kvinner. Han engasjerer folk lenge etter sin død.

Boka gir et godt bilde av krigshelten Bamse (innehar også bilder av han). Forfatterne har klart å gi et variert bilde av hunden, og klarer å la vær å glorifisere hans bragder (selv om hunden var uvanlig). Jeg ble veldig engasjert i Bamses liv og omstendigheter. Er man lett rørt, er ikke dette en bok å lese i det offentlige om man ikke ønsker at andre skal se deg gråte. Jeg satt på bussen, da jeg leste om Bamses død og jeg klarte ikke å la vær at tårene trillet (bak mørke solbriller). Fantastisk bok om en veldig spesiell sanktbernhardshund!