1992 av Jon Ewo
Cappelen Damm, 2015
Irina og lillebroren Karl (som ikke er skrudd sammen sånn som andre) bor i et Norge som lider av år under okkupasjon og vanskjøtsel av russerne. Nå er det politiske system gjennomsyret av korrupsjon og maktmisbruk. Livet er ikke så enkelt, men det skal bli verre. De får brutalt ansvaret for å frakte noen dokumenter fra Narvik til Stavanger. Dokumenter som en livsfarlig mann, Anders Jedde, vil ha tak i. Ferden sørover blir verre enn de kunne forestilt seg. Kommer de i det hele tatt til å nå Norges hovedstad? Det ser ikke sånn ut for Irina, der hun blir torturert av en av Jeddes grusomme menn…
Dette er en rå alternativ historie og den mest brutale boka i trilogien. Jeg ble slukt inn i den vanskelige tilværelsen Irina og Karl har. De har et spesielt forhold, siden broren ikke er som alle andre. Karl tar alt veldig bokstavelig og det har skapt problemer for han i hele hans liv. Søstera har alltid vært der for han og Karl er villig til å gå så langt han må for henne.
Jeg ble emosjonelt engasjert i hovedpersonene og i den virkeligheten som blir presentert for. Denne virkeligheten er like utenkelig for meg som i de to foregående bøkene. Spennende tankesprang og historielek.
Det Norge vi blir presentert for, har store forskjeller mellom rik og fattig. Et land med maktmisbruk til de grader, hvor et liv ikke er verdt stort for de med ønsker om å beholde makta.
En sterk historie om å gjøre det riktige, selv om det er livsfarlig. Om søskenkjærlighet og drømmen om å se datteren igjen. Spennende og lettlest historie med et voldsomt driv og en interessant alternativ virkelighet (men heldigvis ikke min virkelighet).
Boka har flere dødsfall som gjorde meg trist og tok meg litt på senga emosjonelt sett. Det viser bare at karakterene er engasjerende beskrevet.
Dette er desidert den beste boka i trilogien!
Nysgjerrig på de første bøkene? Mer om bok 1 og bok 2.