16. desember

Norsk sokkel av Heidi LindeNorsk-sokkel
Gyldendal, 2015

En voksen kvinne lurer på hvordan livet vil bli, nå som ektemannen tar tak i sin alkoholisme. Svigersønnen hennes sitter på et hotell i en annen by og lurer på hvorfor han ikke er lykkeligere. I en annen by gleder to barn seg til at mor skal komme på besøk og barnas fostermor mener at det alltid er bra å servere noe hjemmelaget. En lærdom fostersønnen tar med seg inn i det voksne livet sitt, da han treffer en kvinne som skal bli mor til hans barn…

Dette er en roman (markedsført slik) med flere historier som flettes sammen av karakterene. Vi møter helt vanlige mennesker som sliter med hverdagen. Vi er innom alkoholisme, lykke(manko), rus- og eldreomsorg, familieforhold, barnevern, kjærlighet(sutfordringer) og fosterdiagnostikk.

Jeg hørte Heidi Linde snakke om boka på et av Gyldendals forfatterarrangement og ble mer nysgjerrig på boka. Og jeg hadde høye forventninger til boka.

Jeg er ikke helt solgt. Noen karakterer griper meg mer enn andre. Som Ragnhild i første historie og hennes liv med en alkoholisert mann og barn som ikke helt forstår hennes valg og oppofring. Jeg kjenner at jeg ble sint på datteren til Ragnhild. Hun burde vært litt mer forståelsesfull, men hun ser ned på moren og hennes valg i livet. Jeg sleit dog tidvis litt vel mye med å holde kontroll over karakterene og hvem som var hvem i forhold til de andre.

Dette er en godt skrevet bok. Til dels ganske så sårt. Dette er en bra bok, jeg ble bare ikke helt betatt, slik mange andre har blitt.

(ebok)

Reklamer

13. desember

Hei, jeg heter Lars … : en alkoholikers dobbeltliv av Lars KittilsenHei jeg heter Lars ho
Schibsted, 2015

Lars Kittilsen har det meste: En god jobb og karriere, bra økonomi og sunne interesser. Han har løpt flere maratoner og har interesse for de dyrere variantene av øl og vin. Lars er en mann med kontroll, men allikevel mister han kontrollen over sitt eget liv. Familiens konfrontasjoner om hans alkoholforbruk, tvinger han til å innse at alkoholen har kontrollen. Slitne Vangseter blir redningen …

Dette er sterk lesning om en mann som hadde alt på stell, men som allikevel mistet kontrollen. Om hvordan han skjulte avhengigheten, løy både for seg selv og andre og til slutt brøt sin egen moral. Et dobbeltliv som krevde mye energi.

Men dette er også en bok om håp. Håp om en fremtid uten alkoholens klør. For Lars Kittilsen klarer seg. Han tar et oppgjør med alkoholen. Han ser også hvor sterk plass alkoholen har i samfunnet vårt og hvor vanskelig en alkoholiker får det utenfor de trygge rammene av et behandlingssted.

Jeg har aldri hatt et alkoholproblem, men allikevel kjenner jeg meg mye igjen i Lars’ personlighet. Han innser at han er en person som lett kan blir avhengig, og han vil fremstå som vellykket og jobber hardt for dette. Dette er ting jeg kjenner godt igjen i. Mye av behandlingsgrunnlaget er også interessant med tanke på andre avhengigheter, og noe jeg tar med meg videre i livet.

Det er godt at slike historier blir fortalt. Å avmystifisere og avromantisere alkoholen. Å gi alkoholisme et helt vanlig ansikt. Alle kan havne «der», men det finnes også håp og et liv uten alkohol. Lars Kittilsen har bevisst begge og gitt oss en sterk historie.