Bare la meg være i fred

Bare la meg være i fred av Bergljot K. Nordal9788203259883.png
Aschehoug, 2016

Max starter på ny skole og får en ny sjanse. Nå skal ting bli bedre. Max har planen klar: Ligge lavt, gli inn. Men det er ikke så enkelt. Først tar to av de kulere gutta kontakt og Max får slush-kamerater. I klassen går også Trond. Han er annerledes og Max trekkes mot rare Trond. Noe som ikke er bra med tanke på hans nye venner.

En enkel og lettlest ungdomsbok med korte kapitler. Boka er heller ikke svære saken med sine 114 sider.

Om mobbing og det å skille seg ut. Om et underfundig vennskap og en fortid som er veldig vond og sår. Max har en god porsjon empati, selv om det får han til å skille seg ut.

Dette er en grei bok, men ikke stort mer enn det. Jeg vil så gjerne la meg fanges av Max og Trond, men de er litt for distanserte til at jeg får helt tak på dem. Trond kan jeg egentlig forstå, men det er vanskelig å føle stort for boka, når ingen av hovedkarakterene sjarmerer nok.

Hareskår, vennskap og forelskelse

Det hjelper ikke blunke av Lene Askdet-hjelper-ikke-aa-blunke
Gyldendal, 2016

Lilly er født med hareskår og flat nese, men for foreldrene er hun mirakeljenta deres. Hun føler seg dog heldig for hun har bestevennen Are og løpinga. Men så skjer det noe som forandrer alt for Lilly. For Lilly har ikke lov til å forelske seg, så stygg som hun er…

Dette er en sår historie om å være annerledes og ikke føle at man fortjener å bli elsket. Boka handler også om vennskap. Lilly er en ganske typisk ungdom hvor hormonene har slått inn.

Boka er lettlest og nok beregnet for den nederste sjiktet av ungdommen. Historien og språket føltes litt sånn. Ikke det at språket var dårlig, men litt enkelt.

En helt grei ungdomsbok om å være (litt) annerledes, om slitsom og vanskelig forelskelse og om vennskap.