11. desember – Anton og andre flokkdyr

Anton og andre flokkdyr av Gudrun Skretting9788203262753.png
Aschehoug, 2017

Anton har planene klare for ungdomsskolen: Ikke skille seg ut! Men allerede første time klarer han å drite ut læreren og plutselig er han en av de kule gutta. Å være kul er ikke så enkelt. Enkelt er det heller ikke å kombinere kul med vennskap med en nerd.

Andre boka om Anton, men min første. En bok om å prøve å passe inn, om å være et flokkdyr. Det er ikke så enkelt å finne seg til rette og å gjøre de rette tingene. Hvordan være kul og en god kompis, når kompisen er så langt fra kul som det er mulig å komme? Anton sliter med svaret og det fører han opp i alle mulige situasjoner. De fleste ender i store og små katastrofer.

Jeg likte faktisk boka ganske så godt. Det er gjenkjennbart, flaut og nært. Vi har vel alle forsøkt å passe inn et sted, ikke helt lykkes, men gjort et hederlig forsøk. Gått på tryne flere ganger og prøvd å reise oss igjen. I Antons fase kalles det ungdomslivet, men det slutter egentlig aldri. Vi har alle ønsker om å passe inn ulike steder.

jeg likte hvordan boka sniklærer sine unge lesere om Darwin, survival of the fittest, om fyr og flokkmentalitet. Underholdende måte å lære ting på.

Her er noe for både for gryende ungdom og oss litt eldre. Mye å kjenne seg igjen i. Godt skrevet om vennskap, innenforskap, foreldreflauheter (hvem har vel ikke opplevd rare foreldre man ikke vil vedkjenne seg?) og litt forelskelse (samt en gammel nabo som er god og ha).

Reklamer

9. desember – Familien Schwindel

Familien Schwindel [1] av Julian Clary & David Roberts (ill.)Familien-Schwindel_Fotokreditering-Gyldendal.jpg
Gyldendal, 2016

I et hyggelig hus i bydelen Teddington i London bor det en noe uvanlig familie. Familien Schwindel: Fred og Amelia med deres tvillinger Bob og Betty. De elsker å le, løpe rundt, markere reviret og går med rare hodeplagg. Det er ikke så lett å være familien Schwindel, når de hele tiden må late som om de er mennesker. Det er fort gjort å ha et uhell eller gjøre en glipp.

Forviklinger og hylende hyener i menneskeverden. Det er så sprøtt som det høres ut som. Boka har en treg begynnelse, men etter hvert blir den noe bedre.

Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til, men jeg likte så godt forsiden og tittelen. Boka levde ikke helt opp til forventningene, men den har noen gode sider (som jeg ikke kan røpe, for da avslører jeg for mye av handlinga). Den er tidvis morsom, litt alvorlig (selv om hyenene mener vi mennesker er alt for alvorlige og tenker for mange negative tanker) og litt fluffy.

Tegnestilen passer godt til den sprøe historien. Stor, luftig skrift, så den går raskt å lese.

En helt grei bok og første i en serie. Selv om jeg ikke falt pladask for boka, kan det tenkes at jeg kommer til å lese bok 2 også, bare for å se om de blir bedre.

8. desember – Kong Grimms hevn

Edward Rubikons mysterier [1] : Kong Grimms hevn av Aleksander Kirkwood9788202498023.jpg
Brown og Andreas Iversen (ill.)
Cappelen Damm, 2016

Edward og kameraten Kasper bor i Grimsrud. Den lille byen ser kanskje idyllisk ut ved første øyekast, men her kryr det er mystikk og merkelige skapninger. Edward og Kasper tar på seg oppgave å beskytte Grimsrud innbyggere mot alt det skumle som gjemmer seg i skyggene. Da jobben til faren står på spill, sniker guttene seg ut på natten for å sjekke hva som egentlig foregår i den gamle festningen.

Dette er en lettlest mysteriebok med en blanding av vanlig tekst og tegneserie. Tekst og tegninger støtter hverandre godt. Handlingen er spennende på sitt nivå.

Jeg raste gjennom boka og fant den faktisk fornøyelig å lese. Det var noe med vennskapet mellom gutta, de andre overnaturlige karakterene (de snille) og fortellerstilen som ga meg lyst til å fortsette. Jeg fikk lyst til å lese flere av bøkene, for å se om tempo, historie og karakterer holder seg og videreutvikles.

Denne serien ligner på Nelly Rapp – monsteragent-serien av Martin Widmark både i stil og mysterier, selv om den serien ikke har inkorporert tegneserie som denne boka har.

7. desember – Kartmysteriet

Poptropica 1 : Kartmysteriet av Jack Chabert og Kory Merritt (ill.)Poptropica-1-Kartmysteriet_Fotokreditering-Gyldendal.jpg
Gyldendal, 2016

Mia, Oliver og Jørgen er på luftballongtur. De kommer utfor et uvær og kræsjlander på en jungeløy full av utdødde dyr og vikinger. De vil gjerne hjem igjen, men først må de overleve sabeltanntigere og krigerske vikinger. De får tak i et mystisk og avansert kart som andre også er ute etter.

En tegneserieroman full av action og humor. Her er overlevelse på høyt nivå ispedd en god del flaks. Hovedpersonene er likanes med søskenkrangel og comic relief-karakter. Jeg digger drontene, selv om de er litt overkant dumme/fryktløse (så ikke rart de ble utryddet). En veldig lettlest bok som gir meg lysten på mer.

Jeg liker tegningene og bruken av farger, men jeg sliter med øynene til karakterene. Jeg får helt noia av hvordan øynene er tegna. Men denne serien skal jeg følge opp. De to neste bøkene er allerede bestilt fra biblioteket.

6. desember – Mine verste år

Skolen 1 : Mine verste år av James Patterson, Chris Tebbetts & Laura ParkSkolen 1.png
(ill.)
Aschehoug, 2017

Da Rafe starter i sjette klasse og får se regelboka, bestemmer han seg for å bryte alle reglene i boka. Operasjon R.A.F.E. (Regler kan Andre Feiginger Etterleve) er igang. Med et poengsystem å etterfølge, bryter Rafe jevnlig regler. Han oppmuntres av Leo den Tause. Så bestemmer Rafe seg for å være normal en stund, men ting går ikke som planlagt og Rafe bryter den eneste regelen som betyr noe.

Ved første øyekast, kan denne boka se ut som en Pingles dagbok eller andre sprø, lettleste bøker. Den har en del tegninger, mye humor og godt driv. Men den har også en stor sårhet. Rafe har det ikke så enkelt hjemme. Mora jobber mye og hjemme styrer den udugelige kjæresten til mora. På skolen havner Rafe stadig i klammeri med en av bøllene og han ønsker å bli sett. Rafe sitt nære forhold til Leo er også bekymringsverdig og vondt. Det er med andre ord mye under overflaten.

Rafe har en livlig fantasi og både historien og tegningene bærer preg av dette. Man får se hans versjon av hvordan det er å bli sendt til rektors kontor (aka fangehullet). Tegningene er gode og underholdende.

Jeg ble overrasket over boka. Jeg hadde ikke forventet alle de tingene som ulmet under overflaten. Sånn sett minner boka meg om Donutdagbøkene av Anthony McGowan, hvor humor og alvor er blandet sammen til en leseverdig opplevelse.

5. desember – Kaker i verdensrommet

Kaker i verdensrommet av Philip Reeve og Sarah McIntyre (ill.)kaker i verdensrommet.png
Aschehoug, 2017

Astra og familien hennes skal reise til en annen planet. Turen tar nesten 200 år, men de skal sove hele veien. Problemet oppstår når Astra våkner halvveis og oppdager at det er kakemonstre på skipet. Og morens hennes har sagt at det ikke finnes romvesen, men Astra oppdager noe helt annet.

Jeg var ikke helt sikker på hva jeg syntes om boka, da jeg startet. Den virket så barnslig og enkel, men den har noen sjarmerende karakterer som trakk leseopplevelsen oppover. Navnløse Skrekk og enkelte av poglittene var spesielt likanes. Boka var underholdende på sitt nivå.

Boka har en del tegninger som støtter teksten, men den har mer tekst enn mange av de andre lettlestbøkene. Faktisk er boka en litt barnslig variant av Kepler62-serien, så den passer for barn som synes Kepler62 blir litt mørk og skummel. Tegningene, fargevalget og kakemonstrene er ikke så skumle, men historien har godt driv og engasjerer nok målgruppa.

4. desember – Virus

Kepler62 5 : Virus av Timo ParvelaKepler-virus
Piggsvin, 2017

Det er ikke så enkelt å etablere seg på en ukjent planet. Ari er stadig redd for at lillebroren skal bli syk igjen. Marie oppfører seg rart og forsvinner hele dagen. Plutselig kommer høsten og kulden. Ari og Marie lurer på om de er sendt til Kepler62 av helt andre grunner enn den de har fått.

Dette er bok 5 i den spennende science fictionserien Kepler62. Jeg liker samspillet mellom teksten og bildene. Det er en lettlest serie, men den rommer et spennende univers.

Fortellingen er mørkere, selv om vinteren kommer. Jeg liker mysteriene som ulmer under overflaten og som porsjoneres utover (sammen med nye mysterier). Maktkampen begynner og bli mer synlige og man vet ikke helt hvem man kan stole på. Disse skapningene som innehar planeten: Hvem er dem og kan de stoles på? Alt tilspisser seg og blir mer klaustrofobisk.

Jeg gleder meg til fortsettelsen i bok 6, Hemmeligheten.

Nysgjerrig på serien? Her kan du lese om de andre bøkene i serien.

3. desember – Jazz vil bli politihund

Jazz vil bli politihund av Lesley Gibbes og Stephen Michael King (ill.)9788202529734.jpg
Cappelen Damm, 2017

Jazz vil bli politihund, men det er et lite problem: Han er en søt, liten Bolognesehund. Men Jazz er tøff, rask, smart og dårlig til å gi opp. Han tropper opp til opptaksprøven til politihundskolen. Det er mange hunder som vil prøve seg og ingen er så liten og lodden som Jazz.

Å drømme stort kan gi deg uante krefter og mot, men det er ikke alltid ting går som man håper. Jazz er en liten tass som ikke gir opp. Han gjør sitt aller beste, selv om alt ser mørkt ut. Selv om boka er enkel, er det noe med sånne underdogs som gjør at jeg liker dem mot min vilje.

Boka er lett å lese og tegningene enkle. Man skal ikke gi opp bare fordi ingen har tråkket opp stien foran deg.

Boka er første bok i en mysterieserie om pelsdotten Jazz som løser utfordringer på sin egen måte.

2. desember – Den gule dragen

Katt på ville veier 1 : Den gule dragen av Tor Åge Bringsværd & Rune Johan9788293473152
Andersson (ill.)
Ena, 2016

En ungkatt våkner ombord i en trailer. Den er fanget der sammen med mange andre katter. De er i Kina og der spiser de katt. Plutselig velter traileren og kattene reddes av en stor gul drage. Ungkatten blir med dragen og får navnet Piao Shan. Hos dragen, Dingbang, lærer den om kattenes og alt annet sitt opphav. Men stadig tenker katten på hevn over de som spiser katter. En hevn med uante konsekvenser.

Dette er en liten bok om vennskap, opphavshistorie og hevnens konsekvenser. Piao Shan forteller om livet sitt. Dragene er kunnskapsbrønnen og moralen. Ungkatten kjenner på hevnlyst, men innser at den ikke likte konsekvensene av sitt valg.

Man kjenner godt igjen Bringsværds skrivestil. En stil jeg både liker og kan finne litt tung. Boka er heldigvis ganske lettlest og passer fint til høytlesning. Det er noe meditativt over dragene. Men jeg fikk dog ikke lyst til å lese neste bok. Jeg kjente at jeg ikke var i målgruppa i det hele tatt. Jeg likte godt den enkle forsiden på boka.

1. desember – Barske bøller gjør gode gjerninger

Da starter vi årets julekalender!

Barske bøller gjør gode gjerninger (enten du liker det eller ikke) av Aaron Blabeybarske bøller.jpg
Fontini, 2017

Herr Ulv har en plan som involverer tre av de verste bøllene: Sir Slange, Don Piraja og Mister Hai. Planen er å bli snill, vel i det minste å gjøre gode gjerninger. For eksempel å redde katter fra trær og hunder fra hundefengselet. De tre andre derimot er ikke så interessert i å gi opp sine grusomme livsstiler, men blir med motvillig. Planen er kanskje enkel, eller nei, den er langt fra enkel når fire brutale bøller er på tokt.

Dette er en av de mange «superlettleste, humorfylte barnebøkene med masse
bilder»-bøkene som har kommet de siste årene. Og den kunne fort bli ekstrem kjedelig, men den er faktisk ganske morsom, på en hysterisk flau måte. Herr Ulv har en umettelig tro på prosjektet sitt, mens de tre andre er herlig tørrvittige. De gode gjerningene går jo heller ikke som planlagt, selv om de legger sjela si i det (Mister Hai kledd i dameklær – i say no more).

Jeg er veldig var for tegnestil. Tegningene er enkle, men passer godt til historien. Karakterene er tegnet med god mimikk.

Jeg skjønner hvorfor mange barn liker bøkene om den sprø ulven og hans tre
«barske bøller»-venner. Jeg tror en del voksne vil like bøkene også. Man får litt ekstra ut av historien om man er litt bevandret i eventyr og populærkultur.

Dette er første bok en serie om disse barske bøllene.