Lavahuset

Lavahuset av Agnete Bersvendsen og Kine Yvonne Kjær (ill.)
Utenfor Allfarvei, 2021

Atina bor sammen mamma, pappa og lillebroren Ailo i et helt vanlig hus. Det pleier å være hyggelig, men i det siste har mamma og pappa kranglet mer og mer. Noen ganger ulmer det som lava, mens andre ganger er huset fullt av lava. Da må Atina få lillebror til å være stille. Atina begynner å bli skikkelig sliten av lavahuset og av sutrete Lille-Atina. På skolen er læreren bekymret og en dag får Atina beskjed om av barnevernet skal komme. En på skolen har sagt at barnevernet tar barn. Gjør de virkelig det?

Noen barn har det som Atina. Foreldre som krangler og glemmer barna. Barn skal ikke måtte håndtere kranglete foreldre og redde søsken. Barnevernet har dessverre fått rykte på seg at de tar barn uten grunn. Det er fint med en bok som også viser hva annet barnevernet gjør enn kun å fjerne barn fra problematiske hjemmeforhold.

Dette er vond lesning, men boka har håp i enden. Jeg ble litt frustrert over skrivefeil, tegnfeil og avsnittfeil, men tror ikke barn bryr seg så mye om det. Fine tegninger som til tider er veldig dystre, men ikke i mørke farger. Denne boka er veldig pedagogisk, men jeg tror dessverre mange barn vil kjenne seg igjen i hjemmesituasjonen hennes. Har etterord om barnevernets funksjon og på hjemmesiden til forlaget finnes det mer informasjon. En bok man bør snakke om.

16. desember

Norsk sokkel av Heidi LindeNorsk-sokkel
Gyldendal, 2015

En voksen kvinne lurer på hvordan livet vil bli, nå som ektemannen tar tak i sin alkoholisme. Svigersønnen hennes sitter på et hotell i en annen by og lurer på hvorfor han ikke er lykkeligere. I en annen by gleder to barn seg til at mor skal komme på besøk og barnas fostermor mener at det alltid er bra å servere noe hjemmelaget. En lærdom fostersønnen tar med seg inn i det voksne livet sitt, da han treffer en kvinne som skal bli mor til hans barn…

Dette er en roman (markedsført slik) med flere historier som flettes sammen av karakterene. Vi møter helt vanlige mennesker som sliter med hverdagen. Vi er innom alkoholisme, lykke(manko), rus- og eldreomsorg, familieforhold, barnevern, kjærlighet(sutfordringer) og fosterdiagnostikk.

Jeg hørte Heidi Linde snakke om boka på et av Gyldendals forfatterarrangement og ble mer nysgjerrig på boka. Og jeg hadde høye forventninger til boka.

Jeg er ikke helt solgt. Noen karakterer griper meg mer enn andre. Som Ragnhild i første historie og hennes liv med en alkoholisert mann og barn som ikke helt forstår hennes valg og oppofring. Jeg kjenner at jeg ble sint på datteren til Ragnhild. Hun burde vært litt mer forståelsesfull, men hun ser ned på moren og hennes valg i livet. Jeg sleit dog tidvis litt vel mye med å holde kontroll over karakterene og hvem som var hvem i forhold til de andre.

Dette er en godt skrevet bok. Til dels ganske så sårt. Dette er en bra bok, jeg ble bare ikke helt betatt, slik mange andre har blitt.

(ebok)

Å komme i fosterhjem

Da Josefine kom i fosterhjem av Sissel Henriksen

Leste om boka første gang på nett et sted, men glemte å reservere den på biblioteket. Plutselig dukket den opp på en stille skrankevakt.

**Da Josefine er 9 år, kom barnevernet og hentet henne. Hun hadde det ikke bra hjemme og måtte bo på et barnehjem, hvor hun fikk nye klær og leker og lekekamerater. Etter en stund ble det bestemt at hun skulle bo i fosterhjem, siden verken hennes mor eller far kunne ta vare på henne. Der fant hun ut hvordan man egentlig burde ha det i en familie…**

Denne boka er basert på forfatterens erfaringer med plassering av barn i fosterhjem, men skrevet fra den fiktive Josefines ståsted. Tema er viktig, men historien er fortalt i et noe tungt språk. Et forsøk på et barnlig språk som jeg ikke synes var helt vellykket. Absolutt viktig lesning.

Boka kan fint leses (og snakkes om) for mindre barn og de eldre kan lese den selv. Bra med illustrasjoner som støtter teksten.

Published in: on 13. september 2012 at 21:19  Comments (6)  
Tags: , , ,