Samlesning – To søstre

To søstre av Åsne Seierstadorg_To søstre med Brage magebånd HOY
Kagge, 2016

Oktober 2013. Foreldre får en av de verste beskjedene de kan få: Deres to tenåringsdøtre, Ayan og Leila, er på vei til Syria. Hva får to sterke, debattglade jenter til å ville tilslutte seg IS?

Denne boka er en kandidat til Bokbloggerprisen 2016 i Åpen klasse og samlesningsbok for juli. Boka er en særdeles sterk kandidat.

Dette er sterk og engasjerende lesning. Jeg bli provosert, overrasket, sint og lei meg. Jeg føler med foreldrene til jentene. Og ikke minst har jeg stor medfølelse med broren som på sin måte prøver og provosere frem de søstrene han en gang kjente og som han savner så sårt.

Jeg blir også skremt av hvordan oppegående folk kan bli dratt inn i det ekstreme uten at noen rundt ser noe. Eller at de det gjelder ikke ser det selv.

Åsne Seierstad har gjort et godt stykke arbeid med denne boka. Det er mange stemmer som har fått plass. Et stort, lukket nettverk er blitt rullet opp.

Dette er en lærerik og interessant bok. Dog skremmende lesning om ekstremisme. En virkelig god kandidat til Bokbloggerprisen og hittil min favoritt!

Samlesning mars – Bøddel

Litt seint ute denne gangen også, men her kommer samlesningsboka for mars.

**

Bøddel : Mathias Fliegenring 1685-1729 av Torgrim Sørnes9788251686044.jpg
Vigmostad & Bjørke, 2016

Mathias Fliegenring ble født i 1685 i Tyskland. Han tilhørte en familie som hadde vært nattmenn og bødler i generasjoner. Han arvet bøddelyrket etter sin far og ble bøddel i Helsingør i Danmark i 1709. Senere søkte han bøddelstilling i Trondhjem. Han var bøddel i Trondhjem fra 1721-1729, da han ble dømt til døden for drapet på minstedattera si.

Dette er en virkelighet full av kontraster. Eliten mot rakkerpakket. Bøddelen og nattmannen fylte et behov eliten ikke ville gjøre, nemlig den fysiske straffen for en forbrytelse. Dette var på en tid hvor det å få unge utenfor ekteskapet var en forbrytelse, og tyveri ble straffet med pisking og brennmerking.

Mathias Fliegenring er den røde tråden i boka, men ikke hundre prosent hovedpersonen. Vi får nemlig vite mye om hvordan livet til rakkerne, de utstøtte, var. Hva stillingene innebar og hvordan samfunnet så på disse menneskene. Hvilket behov de fylte. Ikke minst blir vi litt kjent med de som skal straffes. Hvilken forbrytelse de har begått og omstendighetene rundt. Det var mange ting som var en forbrytelse på tidlig 1700-tallet som virker helt absurd på meg.

Boka er informativ, men bærer preg av at dette er en sakprosabok. Flyten i fortellingen hakker en del og tidvis lurte jeg på hvor Fliegenring ble av, før han plutselig dukker opp i historien når noen skal halshogges. Jeg ble også litt svett av alle navnene som stadig dukket opp. Hvem var gift med hvem? Hvem var forbryterne? Hvem var fra eliten? Det ble rett og slett litt mange navn å holde styr på.

Alt i alt en interessant bok, men som ble litt for tung. Dette er en bok om en ganske mørk del av historien og av samfunnet. Jeg liker mørke historier og trodde jeg skulle like boka bedre enn jeg gjorde. Det ble for mange navn og litt for lite flyt i fortellerstilen. Men historie er spennende og tidvis grotesk. Det er denne boka et bevis på.

Samlesningsbok for mars. Fra kortlista til Bokbloggerprisen 2016, Åpen klasse.

Alzheimer og gamle gavelister

Mors gaver av Cecilie EngerMors-gaver
Gyldendal, 2013

Cecilie Engers mor havner på sykehjem med Alzheimer. Cecilie og familien tømmer barndomshjemmet Høn, og hun finner morens lister over julegaver som er gitt og fått gjennom fire tiår. Listene blir utgangspunktet for en fordypning i Cecilie Engers familiehistorie…

Leser denne boka i forbindelse med jobben og et kurs jeg skal på. Dette er egentlig ikke en bok jeg ville ha valgt på egenhånd, men noen ganger er det bra å utfordre sin egen lesning.

Dette er en biografisk roman som rommer mye: mor/datter-forhold, Alzheimers grufulle grep, gavers betydning, familieforhold og –historikk, lengselen etter en annen tid og lengselen etter en mor slik hun en gang var. Utgangspunktet i gavelistene var en fin vri som jeg fant fascinerende.

Dette er en sår historie om å miste sin mor til en ubarmhjertig sykdom. Å se sin mor forandre seg fra det trygge og kjente til noe helt annet. Enger skriver stødig om minner som er og som forsvinner. Om slektningers liv. Jeg engasjerte meg spesielt i morfarens liv og endelikt.

Boka er lettlest og bra skrevet, men til tross for alle disse positive sidene ved romanen, så sleit jeg med den. Jeg var bare ikke helt i humør for boka og dermed ble den mer langtekkelig og tung for meg enn den egentlig er. Men er jeg glad for å ha lest boka, om det gir mening.

23. desember

Et helt menneske i en halv kropp : en historie om mestring av Anne Grethe SolbergEt helt menneske i en halv kropp
Cappelen Damm, 2015

20. august 2006, Oslo: Anne Grethe Solberg drar til eksmann for å underskrive skilsmissepapirene. Snart ser hun inn i haglemunningen og desperat forsøker hun å flykte. Hun blir skutt en gang i brystet og en gang i hofta. Hun svevde mellom liv og død, og måtte amputere venstre skulder og fikk venstre hofte ødelagt. Solberg bestemmer seg tidlig for å bli «den kuleste dama med én arm». Fire år etter løper hun New York Marathon!

Dette er en historie som starter helt grusomt med en skilsmisse som går fryktelig galt, til å bli en helt fantastisk inspirerende, motiverende og sterk fortelling om ei dame som ser mulighetene. Her har vi nok alle litt å lære. Jeg ble skikkelig inspirert av å lese om Solbergs stå på-vilje og syn på livet. Begrensninger er ikke viktige, men mulighetene man har.

Jeg beundrer folk som får ting til. Misunner dem til og med, selv om jeg egentlig har like muligheter til å få ting til jeg også. Jeg er dog veldig flink til å se begrensningene mine. Etter å ha lest Solbergs historie, innser jeg hvor dumt det er å fokusere på det begrensende. Det er alltid godt å bli minnet på at man har bare et liv, så gjør det beste ut at det. Vi klarer mer enn vi tror. Jeg er i hvert fall inspirert til å gjøre endringer i livet mitt.

Boka er godt og direkte skrevet. Anne Grethe Solberg levde av å coache andre. Hun tok i bruk teknikkene på seg selv og tok styringa i livet sitt. Utrolig spennende og motiverende lesning!

(Er fortsatt i WOW-modus)

13. desember

Hei, jeg heter Lars … : en alkoholikers dobbeltliv av Lars KittilsenHei jeg heter Lars ho
Schibsted, 2015

Lars Kittilsen har det meste: En god jobb og karriere, bra økonomi og sunne interesser. Han har løpt flere maratoner og har interesse for de dyrere variantene av øl og vin. Lars er en mann med kontroll, men allikevel mister han kontrollen over sitt eget liv. Familiens konfrontasjoner om hans alkoholforbruk, tvinger han til å innse at alkoholen har kontrollen. Slitne Vangseter blir redningen …

Dette er sterk lesning om en mann som hadde alt på stell, men som allikevel mistet kontrollen. Om hvordan han skjulte avhengigheten, løy både for seg selv og andre og til slutt brøt sin egen moral. Et dobbeltliv som krevde mye energi.

Men dette er også en bok om håp. Håp om en fremtid uten alkoholens klør. For Lars Kittilsen klarer seg. Han tar et oppgjør med alkoholen. Han ser også hvor sterk plass alkoholen har i samfunnet vårt og hvor vanskelig en alkoholiker får det utenfor de trygge rammene av et behandlingssted.

Jeg har aldri hatt et alkoholproblem, men allikevel kjenner jeg meg mye igjen i Lars’ personlighet. Han innser at han er en person som lett kan blir avhengig, og han vil fremstå som vellykket og jobber hardt for dette. Dette er ting jeg kjenner godt igjen i. Mye av behandlingsgrunnlaget er også interessant med tanke på andre avhengigheter, og noe jeg tar med meg videre i livet.

Det er godt at slike historier blir fortalt. Å avmystifisere og avromantisere alkoholen. Å gi alkoholisme et helt vanlig ansikt. Alle kan havne «der», men det finnes også håp og et liv uten alkohol. Lars Kittilsen har bevisst begge og gitt oss en sterk historie.

11. desember

Ingen bror får bli igjen av Faizullah Muradi og Jon GangdalIngen-bror-faar-bli-igjen
Gyldendal, 2015

Faizullah Muradi var 17 år (sa han var 21), da han ble tolk for de norske kampstyrkene i Afghanistan. Familien hans slet økonomisk, så Faizullah ble tolk av nødvendighet. Han ble kamptolk og bar både skarpladd våpen og det norske flagget. Etter litt over to år i aktiv tjeneste, ble det brått slutt. Han dro hjem til familien, men Taliban var etter han. Som tolk for fienden, ble han ansett som en forræder og ønsket død. Han så ingen annen utvei enn å flykte landet. En farefull og vanskelig ferd. Hans mål var Norge, et land han håpet skulle ta han imot…

Dette er en sterk historie og jeg husker saken godt. Jeg fulgte med saken i media. Jeg var en av dem som syntes norske myndigheter og det norske forsvaret ikke tok nok ansvar i kamptolksaken.

«Ingen bror får bli igjen» er et soldatløfte, hvor ingen medsoldat skal bli igjen, levende eller død. Det er dette løftet som ga Muradi håpet om at Norge skulle ta han imot. Det tok Norge alt for lang tid å innfri.

Muradi forteller om hvordan han opplevde tolkejobben, dødstruslene, flukten og kampen for å få bli i Norge. Han har fått hjelp av Jon Gangdal og sammen har de fått frem en interessant, spennende og godt fortalt historie om en ung manns tro, håp, kamp- og overlevelsesvilje. Vi får også vite litt om landet Afghanistan, om folkegrupperingene som bor der og om landets historie. Et bakteppe som gir større forståelse av problemene og krigen som landet har.

Jeg likte veldig godt boka. Historien er tidvis både sår, vond og klaustrofobisk, men den får meg til å reflektere over mitt liv og samfunnet jeg har vokst opp i. Jeg har vært heldig med hvor jeg ble født. Jeg liker også bøker som gir meg økt forståelsesramme for verden.

Den beste sommeren – en storesøsters kjærlighet

Den beste sommeren : en bok om glede, søskenkjærlighet og om å leve på lånt tid av Emilia og Monika PolbratekDen-beste-sommeren

Gyldendal, 2013

Januar, 2012. Fem år gamle Natalia får uhelbredelig kreft. Legene kan ikke si hvor lenge den lille jenta har igjen. Natalias storesøster, Emilia (13), bestemmer seg for å gjøre lillesøsterens siste sommer til den aller beste. Emilia forteller om den spesielle sommerjobben sin i Aftenpostens Si ;D-spalte, samtidig som hun starter bloggen «megognatalia.blogg.no». Responsen blir enorm og sommeren blir helt spesiell…

Jeg husker denne saken fra avisene den sommeren. Jeg leste Emilias innlegg i Aftenposten. Jeg husker det gjorde vondt å lese.

Dette er en smertefull påminnelse om hvor skjørt livet er. Gjennom Emilias blogginnlegg, Monikas (moren) dagboknotater, utvalgte kommentarer og artikler, får vi en innsikt i hvordan den kreftsyke Natalia og de rundt henne takler sykdommen. Emilia viser en enorm søsterkjærlighet, mens hun må takle presset fra alle, spesielt media og bloggkommenterende, rundt henne som ønsker en bit av henne og Natalia.

Jeg satt stadig med øynene fulle av tårer. Selv om det er et hyggelig innlegg om noe fint de har gjort, så vet man at det bare går en vei. Men det er også glede her. Familien gjør så mye sammen. Emilia beskriver de enkleste ting som om det var noe stort, nettopp fordi hun gjør de små tingene viktige. Og det er de små tingene som er viktigst, men det har vi andre så lett for å glemme i vår hektiske hverdag.

Dette er en bok som setter ting i perspektiv. Man tenker en ekstra gang gjennom hva som faktisk er viktig i livet. Det er ikke ting, men gode opplevelser og minner. Store som små.

Bloggen ligger fortsatt ute på nettet med siste innlegg omkring et år etter at Natalia fikk kreftdiagnosen. Et siste innlegg om den livsglade jenta som måtte gi tapt for kreften, skrevet av en fantastisk storesøster.

Forbudte bøker – Silkesvarten

Silkesvarten av Anna SewellSilkesvarten
Ansgar, 1987

Silkesvarten, en vakker og snill hest, svart som natten med en hvit stjerne. Starter livet på en staselig herregård sammen med sin mor. Det er snille mennesker som tar seg av han, men ulike hendelser gjør at han blir solgt. Flere ganger gjennom livet blir Silkesvarten solgt og ikke alle hans nye eiere forstår seg på hester. Noen er snille, mens andre er direkte grusomme…

Det er Silkesvarten som forteller om livet sitt. Om de ulike eierne han har og om hvordan han opplever de ulike behandlingene han får hos dem. Dette er en sterk historie om menneskers dyreforstand og dyreUforstand. Handlingen er lagt til midten av 1800-tallet i viktorianske London, men er like aktuell den dag i dag.

Dette er en klassiker som jeg har sterke minner fra som ung jente. Boka er blant annet laget tegnefilm (1987, tror jeg det var) av og det var min absolutte favoritt. En historie jeg alltid gråt av, fordi enkelte mennesker er direkte forferdelige. Hestenes skjebne rørte mitt hesteelskende hjerte. Å lese boka for første gang gjorde like sterkt inntrykk på meg nå som tegnefilmen gjorde den gangen for mange år siden.

Silkesvarten (originaltittel: Black Beauty) utkom i 1877 og er Anna Sewells eneste bok. Hun døde 5 måneder etter at boka kom ut, men hun fikk se noe av den suksessen boka fikk. Boka ble blant annet aktivt brukt av dyreaktivister.

Men denne vakre og såre historien om hesten Silkesvarten er også en farlig bok. Boka ble nemlig forbudt i Sør-Afrika under apartheidtiden (1948-1994) på grunn av ordet ”Black” i tittelen. Dette viser hvor skummelt et ord og dets assosiasjon kan være, når en bok om en hests liv blir forbudt.

Selv om oversettelsen fra 1987 er noe gammeldags, er historien tidløs, vakker, vond og gripende.

Published in: on 28. februar 2015 at 06:12  Comments (5)  
Tags: , , ,

Kreftens biografi

Keiseren over alle sykdommer : Kreftens biografi av Siddhartha MukherjeeKreftens biografi
Press, 2013

Den første beskrivelsen av kreft er fra et 4500 år gammelt egyptisk manuskript. De hadde ingen navn da, men manuskriptet beskriver de karakteristiske, voksende klumpene under huden. Det har skjedd mye siden den gang. Fra Galenos’ tanker om en svart galle som forårsaker kreften, til dagens kunnskap om cellenes oppbygning og signalfeil som fører til ukontrollert celledeling. Fra behandlingsmetoder som blodavlating og kvikksølv, til cellegift, stråling og målspesifikke stoffer som går direkte på kreftcellene. Utviklingen har vært enorm…

Kreftens biografi. Et enormt prosjekt med et spennende resultat. Jeg ble fanget at ideen om at Kreften hadde fått sin egen biografi, derfor grep jeg begjærlig den tykke boka. Dette er en interessant bok om kreftens oppdagelse og utvikling, om kreftens bekjempere og om bekjempelse av kreft som en sykdom og som mange subkategorier.

Kreftens historie handler om fortvilte, syke mennesker og kreative, utholdende leger og forskere. Om fortvilelse og sorg, om triumfer og gleder. Men biografien handler også om arroganse og lite lydhørhet for nye tanker. Det var blant annet ikke alle som vil høre på nye ideer som at mindre kirurgi kunne fungere likeså godt som minimal kirurgi kombinert med cellegift.

Til tross for at dette er en bok om et tungt emne, er boka relativt lettlest. Jeg har ingen medisinsk bakgrunn, men jeg hadde ingen problem med å følge med på de mest avanserte beskrivelsene av celleoppbygning og medisinfunksjon. Dette er nemlig en utrolig godt skrevet bok (og oversetteren har gjort en flott jobb). Man føler kreftkampen dirre i de grå veggene hvor legene desperat prøver enda en ny medisin på hvite laken av pasienter.

Denne biografien var en sterk leseopplevelse. Jeg har hatt kreft i familien og boka føltes veldig nært. Men jeg ble også stolt over hva vi mennesker har klart å få til, både leger, forskere og lobbyister som har kjempet for oppmerksomhet, medisin og penger til kreftkrigen. Biografien er en monument til ære for alle som har kjempet og som kjemper mot Kreften.

Published in: on 17. august 2014 at 09:04  Comments (2)  
Tags: , , , ,

En seksuell biografi – fra jente til kvinne

Flink pike : en seksuell biografi av Ingrid Marie Treborg
Cappelen Damm, 2012Treborg_FlinkPike

Leste en omtale om boka tidlig i fjor og satte meg optimistisk opp på venteliste på biblioteket mitt. Og der sto jeg og ventet og ventet, helt til noen fant ut at det var smartere å bestille boka fra et annet bibliotek. Det er ikke alltid bestillingene kommer til biblioteket.

I 2010 startet tre jenter opp bloggen Flinke Piker og tok leseren med på en berg og dalbane i sex, menn og samleier. Bloggen ble en suksess, men så kom sannheten. Sannheten besto av Ingrid og ikke tre kåte jenter. Bloggen var hennes fantasiland, der hvor livet hennes ikke alltid var slik hun kanskje skulle ønske. Denne boka er som tittelen sier en seksuell biografi om Ingrids vei inn i den kvinnelige seksualiteten.

Jeg tror jeg hadde for store forventninger til boka, eller riktigere sagt, at jeg ikke helt visste hva jeg kunne forvente ut av boka. Den manglet noe. Jeg følte en umodenhet skinne gjennom og kjente meg ikke igjen fra min ungdomstid. Forfatteren og jeg er på samme alder, men jeg følte aldri en slik forvirring som hun opplevde. En ting jeg forstår godt, er ønsket om å være noen andre. Å leve i en fantasi for en stund.

Jeg søkte opp bloggen, men nå var alt innholdet fjernet, utenom et siste innlegg fra Ingrid. Synd for det kunne vært morsomt å lese noen av innleggene på den bloggen jeg merkelig nok gikk glipp av.

En ting skal forfatteren ha, hun forteller ikke om den perfekte jenta som får alt hun peker på. Her er det ingen anorexia eller “jeg er så feit”, kun litt “suge inn magen”-momenter alle kan kjenne seg igjen i. Takk skal du ha, Ingrid mellomnavn Treborg, for å være en normal jente!

Published in: on 10. februar 2013 at 22:10  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , , ,