23. desember

Sporhunden Molly av Colin Butcher 
Aschehoug, 2020  

Colin Butcher er eks-politimann og driver et detektivbyrå for bortkomne kjæledyr. Han trengte en sporhund og omplasseringshunden Molly svinser inn i livet hans. Mollys fantastiske luktesans kombinert med Butchers detektivferdigheter fører til mange tårevåte gjensynsgleder mellom bortkomne kjæledyr og deres eiere. 

Dette er en sjarmerende og varm bok om forholdet mellom mennesker og dyr. Molly er en energisk og sta ung dame som får en fantastisk mulighet til å bruke energien sin på finne de bortkomne. Men hun får også et kjærlig hjem og en eier som aksepterer hennes energi og stahet. Hun får alt det en omplasseringshund drømmer om, vil jeg tro. 

Vi følger Colin Butcher på hans oppdrag, hans jakt etter den perfekte sporhunden, opptrening og venting, og ikke minst samspillet mellom Molly og Colin. Lettlest og koselig lesning i vintermørket. 

Jeg har en svakhet for slike bøker hvor dyr spiller en stor rolle i menneskers liv. Det kan vel kanskje komme av at jeg selv er veldig glad i dyr 😊  

13. desember

I smittens tid av Paolo Giordano 
Spartacus, 2020 

Covid-19 forandret brått verden. Paolo Giordano bor i Roma og skriver om nettopp den brå endringa pandemien førte med seg og hvordan menneskets natur ikke er egnet til adskillelse og isolasjon. Han ser også hendelsen gjennom matematikk som lenge har vært et middel mot angst. Men pandemiens matematikk er ikke beroligende. 

Dette er en interessant bok om pandemiens ankomst til Italia (og resten av verden) med frykt, isolasjon og trass. Mennesket liker nemlig ikke å få sine rutiner og hverdag endret så drastisk på så kort tid. Giordano skriver nært og gjenkjennbart. Jeg kjente meg godt igjen i den brutale endringen Norge hadde. Jeg kjente meg igjen i de følelsene Giordano skriver usentimentalt om. 

En liten bok, men viktig som refleksjonsbok og et vitnesbyrd i en forvirrende og skremmende tid. Et styrket fellesskap gjennom adskillelse. 

(Jeg leste boka høyt for meg selv og det ga meg en spesiell nær opplevelse av boka). 

Jihadisme eller folkehjelp?

Dette livet eller det neste av Demian VitanzaDette livet eller det neste.png
Aschehoug, 2017

Norskpakistaneren Tariq drar fra Halden til Aleppo. Han vil kjempe med de muslimske opprørsgruppene mot Assads regime. Da han kommer ned, opplever han at virkeligheten ikke alltid er så enkel. De ulike opprørsgruppene har ulike agendaer og han sliter med å finne den rette å sverge troskap til.

Romanen er basert på en virkelig historie, men hvor mye som er sann, vet man ikke. Jeg vet ikke hvor mye jeg kan stole på Tariq og det er han klar over selv også. Hans fortelling, hans sannhet.

Det er ikke lenge siden jeg leste To søstre av Åsne Seierstad. Å lese denne romanen var et interessant lys på den problematikken som har vært en del år nå: Nordmenn (og andre nasjonaliteter) som reiser ned til krig av ymse grunner. Noen vil hjelpe, andre vil krige. Ingen, tror jeg, skjønner helt hva de begir seg ut på og jeg sliter med å forstå deres valg. Hvis de vil hjelpe, så burde de tatt kontakt med en hjelpeorganisasjon (for eksempel Røde Kors/Halvmåne).

Boka gir et innblikk i en ung manns tanker rundt jihadisme. Det er skremmende lesning, hvor ensporet man kan bli. Jeg fikk den samme uhyggelig følelsen som da jeg leste To søstre. En bok som engasjerer på flere plan.