Den beste sommeren : en bok om glede, søskenkjærlighet og om å leve på lånt tid av Emilia og Monika Polbratek
Gyldendal, 2013
Januar, 2012. Fem år gamle Natalia får uhelbredelig kreft. Legene kan ikke si hvor lenge den lille jenta har igjen. Natalias storesøster, Emilia (13), bestemmer seg for å gjøre lillesøsterens siste sommer til den aller beste. Emilia forteller om den spesielle sommerjobben sin i Aftenpostens Si ;D-spalte, samtidig som hun starter bloggen «megognatalia.blogg.no». Responsen blir enorm og sommeren blir helt spesiell…
Jeg husker denne saken fra avisene den sommeren. Jeg leste Emilias innlegg i Aftenposten. Jeg husker det gjorde vondt å lese.
Dette er en smertefull påminnelse om hvor skjørt livet er. Gjennom Emilias blogginnlegg, Monikas (moren) dagboknotater, utvalgte kommentarer og artikler, får vi en innsikt i hvordan den kreftsyke Natalia og de rundt henne takler sykdommen. Emilia viser en enorm søsterkjærlighet, mens hun må takle presset fra alle, spesielt media og bloggkommenterende, rundt henne som ønsker en bit av henne og Natalia.
Jeg satt stadig med øynene fulle av tårer. Selv om det er et hyggelig innlegg om noe fint de har gjort, så vet man at det bare går en vei. Men det er også glede her. Familien gjør så mye sammen. Emilia beskriver de enkleste ting som om det var noe stort, nettopp fordi hun gjør de små tingene viktige. Og det er de små tingene som er viktigst, men det har vi andre så lett for å glemme i vår hektiske hverdag.
Dette er en bok som setter ting i perspektiv. Man tenker en ekstra gang gjennom hva som faktisk er viktig i livet. Det er ikke ting, men gode opplevelser og minner. Store som små.
Bloggen ligger fortsatt ute på nettet med siste innlegg omkring et år etter at Natalia fikk kreftdiagnosen. Et siste innlegg om den livsglade jenta som måtte gi tapt for kreften, skrevet av en fantastisk storesøster.