Samlesning – Heroin chic

Heroin chic av Maria Kjos Fonn
Aschehoug, 2020

Elise kommer fra et godt og musikalsk hjem på vestkanten av Oslo. Til tross for den trygge, gode oppveksten endte hun på kjøret. Nå har hun kommet seg ut av narkotikakjøret, men selv om hun har alt på stell, er det noe som stadig trekker henne mot vektløsheten og nummenheten hun fikk med narkotikaen.

En kandidat til bokbloggerprisen i «årets roman»-klassen.

Jeg likte godt Kinderwhore av Maria Kjos Fonn, så hadde ganske høye forventninger til denne. Og romanen innfrir! Her ble jeg sugd inn i verdenen til Elise. Det interessante med Elise er at hun kommer fra et godt hjem og har ingen store traumer som «naturlig» inngang til rus. Allikevel sliter hun og ønsker hun seg bort og å bli ingenting.

Dette er en sår historie som griper tak i leseren og røsker skikkelig. Jeg sleit litt med å like Elise, men det har nok mye med den distanserte måten hun forholdt seg til omverden på. Fonn har en spesiell fortellerstil som er både distansert og supernært på en og samme tid. Vi får også et godt bilde av medavhengighet og hjertet mitt blør for mora som ikke klarer å gi slipp på barnet sitt. Mora ofrer så mye for datteras avhengighet.

Dette er en bok jeg blir sint av, får inderlig vondt av og som jeg måtte lese ut. Jeg var glad når boka var ferdig, slik at jeg kunne komme tilbake til min hyggeligere virkelighet. Boka bør kanskje leses på et tidspunkt når man har overskudd. Elises verden er nemlig et klaustrofobisk, vektløst ingenting – en veldig intens verden.

Samlesning – Fra Shakespeare til Knausgård

Fra Shakespeare til Knausgård : 66 klassikere du naturligvis har lest av Janne Stigen Drangsholt og Therese G. Eide (ill.)
Tiden, 2020

Her får du en gjennomgang av 66 klassikere du kanskje har følt du burde ha lest. Nå kan du få et innblikk og kan prate litt løst om uleste klassikere. Du får også tips om hvilke situasjoner og selskap du kan dra frem de ulike bøkene i.

Samlesning av en kandidat til bokbloggerprisen i kategorien «Åpen klasse». En bok om bøker – nærmere bestemt 66 klassikere.

Her var det mange bøker jeg har hørt om, men som jeg ikke kan skryte på meg å ha lest (kun lest 8 av 66).

Veldig godt skrevet med herlig humoristisk tone og snert. Tegningene har enkel strek, men passer godt til innholdet. Og det beste er at jeg føler meg litt tryggere på alle disse klassikerne jeg ikke har lest . God underholdning man lærer noe av også.

Å gi opp en bok

Jeg pleier ikke gi opp bøker, men nå skal jeg prøve å bli flinkere til å gi opp bøker som ikke faller i smak. Det sitter langt inne, for jeg vil så gjerne fullføre. Men er bøker som ikke fanger meg innen 30-50 sider virkelig verdt tiden min? Noen kan nok være det, men det er nok et fåtall. Kanskje kan jeg ta de opp senere … hvis lysten kommer. For det er viktig at lesing er noe hyggelig.

Hvorfor skriver jeg om akkurat det å gi opp en bok? Jo, jeg hadde planer om å lese alle bokbloggerprisnominasjonene i år, men så kom jeg til Et liv forbi av Helga Flatland. Jeg har forsøkt flere ganger å komme i gang med den, men jeg kommer aldri ordentlig i gang. Jeg klarer ikke henge med eller finne engasjement for handling eller karakterer. Så nå har jeg kommet til den konklusjon at nå er ikke tiden for den boka. Kanskje kommer jeg i humør til boka senere.

Samlesning- Lappjævel!

Lappjævel! av Kathrine Nedrejord
Aschehoug, 2020

Finnmark, ca 1950: Sammol må på internatskole for å bli norsk. Men på skolen står samene lengst ned på rangstigen og Sammol får virkelig kjenne dette på kroppen.

Siste dagen i dag med samlesning av Lappjævel! av Kathrine Nedrejord.

På side 31 lurte jeg på om jeg orka mer. Jeg var fysisk kvalm at det Sammol ble utsatt for fra medelever. Etter hvert ble jeg mindre kvalm av boka. Sammol ble utsatt for mye, men starten er kvalmest. Dette er en tøff historie om en del av norsk historie som ikke er særlig pen. Boka har for øvrig den norske utgaven av Umbridge i frøken Steen – like ondskapsfull.

Til tross for fysisk kvalme på starten, likte jeg boka. Den er tøff, sårbar og sterk, men med håp på slutten. Lettlest bok, men en bok som blir sittende igjen lenge etter på. En god kandidat til bokbloggerprisen.

Samlesning – Tollak til Ingeborg

Tollak til Ingeborg av Tore Renberg
Cappelen Damm, 2020

Tollak bor ved sagplassen der han alltid har bodd. Han er sta og liker ikke at tiden og verden forandrer seg. Han snakker stadig med sin avdøde kone som han elsket så høyt. Han forstår ikke sine barn som sjeldent kommer på besøk. Han tar seg av Oddo, som er noe for seg selv. Men nå svikter kroppen Tollak og han bestemmer seg for at det er visse hemmeligheter barna hans bør få vite.

Dette er en bok som er på kortlista til Bokbloggerprisen 2020. Boka har fått mye god omtale, men som jeg ikke hadde lest om det ikke hadde vært for bokbloggerprisen. Jeg er glad for at prisen får meg til å lese bøker jeg ikke trodde var noe for meg.

Det er noe spesielt med stemningen i boka. Den starter så stille, rolig og litt trist, så går den sakte over i noe uhyggelig og klaustrofobisk. Man aner at fortelleren Tollak ikke alltid ser virkeligheten som den er, men som han vil eller ønsker den. En bok med intensitet på hver side.

Tollak er en mann av den gamle verdenen. En verden hvor man gjorde ting på sin måte og ikke snakka om psykiske problemer eller andre problemer. I starten hadde jeg en viss sympati for denne mannen som ikke hang med utviklingen. Men etter hvert endret synet mitt seg på han. Jeg måtte minne meg selv på at det var lov å både ha sympati og avsky for noen. Tollak er en komplisert herremann og en styrke for boka. Jeg fikk også enorm sympati for barna hans og kan lett leve meg inn i deres barndom, selv om det sies lite om det fra deres side.

Dette er en bok som rommer og sier mye med få ord, korte kapitler og mye mellom linjene.

Jeg leste hele boka i en jafs (som ebok via Bookbites) og det gjorde at stemningen fikk enda bedre fortfeste i meg. Jeg er virkelig overrasket over hvor mye handlingen engasjerte meg.

Samlesning – Men du ser ikke syk ut

Men du ser ikke syk ut av Ragnhild Holmås
Cappelen Damm, 2020

Litt sliten? Da kjører vi mer på. Enda mer sliten? Man må bite tenna sammen og fortsette og kjøre på. Så stopper kroppen helt opp. Det er ikke mulig å komme seg opp av senga. Kanskje man kunne rullet ut av senga og ålt seg til badet? Bare tanken på kraftanstrengelsen, er utmattende nok. Det er nok mange som kjenner seg igjen i lignende tanker og hendelser. Denne boka byr dessverre på mye gjenkjennbart for folk med usynlige sykdommer.

Ragnhild Holmås skriver knakende godt og enkelt om det å oppleve at kroppen ikke klarer å følge med lenger. At kroppen stopper opp. Stopper livet slik du vil leve det. Hun gir et godt innblikk i hvordan hennes liv ble som det har blitt. Hvilke fordommer hun møter både hos seg selv og andre. Jeg misunner henne ikke. Jeg forstår. Jeg er også en av disse som sliter, men som du kun ser det på på de aller verste dagene.

Dette er en bok man blir klokere av, spesielt om du ikke har særlig erfaring med usynlig sykdom. Er du dessverre kjent med fenomenet, så er dette en bok man nikker gjenkjennende til. Men boka er ikke bare alvor og tristhet, men den har også en dose humor og snert.

Boka er første bok ut i samlesningen av kortlistebøkene til bokbloggerprisen 2020. En veldig god kandidat til prisen.

Kortlista til Bokbloggerprisen

Da har kortlista til Bokbloggerprisen 2020 presentert!
Jeg gleder meg til å ta fatt på samlesningen i år (i fjor var det ikke et så godt år for meg og jeg ramlet av, men i år har jeg mer energi).

Årets roman:
Et liv forbi av Helga Flatland
Heroin Chic av Maria Kjos Fonn
Tollak til Ingeborg av Tore Renberg

Åpen klasse:
Fra Shakespeare til Knausgård av Janne Stigen Drangsholt og Therese G. Eide (ill.)
Lappjævel av Kathrine Nedrejord
Men du ser ikke syk ut av Ragnhild Holmås

Årets kategori – Ungdomsbok:
Dette blir mellom oss av Alexander Kielland Krag
Hør her’a av Gulraiz Sharif
Sinne av Ann Helen Kolås Ingebrigtsen

For mer informasjon, kan du klikke deg videre til bokbloggerprisbloggen.

Samlesning – En sånn jente

Jeg er litt seint ute med denne boka, da samlesningen var i april, men her kommer den!

**

En sånn jente : en dokumentar om voldtekt av Monica Flatabø
Vigmostad & Bjørke, 2017

Er det kun voldtekt, når det brukes vold? Mange tror det og mange tier av ulike grunner. De var fulle, det var en kompis som sikkert ikke mente det sånn, redsel for ekskludering av vennegjengen eller hva nå enn man bortforklarer voldtekten med. Hvorfor blir man hos noen som voldtar og mishandler deg? Hvordan takler man å bli møtt av mistro fra omgivelsene, politiet og rettssystemet? Mange anmelder ikke voldtekten. Og en del av de som anmelder opplever å få saken henlagt. Det er en tøff verden man lever i som ble tøffere ved at man opplevde et overgrep.

Boka har mye fokus på sakene til Marthe Stavrum og Andrea Voll Voldum. Stavrum var samboer til serievoldtektsmannen Julio Kopseng og opplevde mishandling, tortur og voldtekter i samboerskapet. Voldum ble dopet ned og voldtatt på nachspiel i Hemsedal, for så å oppleve at mennene ble frikjent i lagmannsretten.

Innimellom Stavrums og Voldums historie, dras andres voldteksthistorier inn. Man får en skisse av en særdeles usunn gjengjustis hvor jenter blir utsatt for seksuelle overgrep, men det blir sjeldent kalt «voldtekt» og enda sjeldnere anmeldt. Det er bare sånn det er og jentene har alt ansvaret for å ikke bli «en sånn jente». Det er skremmende lesning.

Boka tar opp viktige historier og temaer, men gjør det på en rotete måte. Plutselig kommer ei annens historie inn under et kapittel som startet med ei annen ei. Til slutt er jeg usikker på hvem jeg leser om. Kanskje boka hadde tjent på å holde seg til de to hovedpersonene eller avgrenset tydeligere hvem som hadde «ordet».

Til tross for at den rotete fremstillingen, er dette en viktig bok. Det er skremmende at jenter/kvinner fortsatt er så lite verdt i dagens samfunn. At gamle holdninger om at kvinner alltid har ansvaret og sjeldent blir tatt på alvor i rettssystemet. At gutter/menn for kred, mens jenter/kvinner får horestempelet. Det er skremmende at rettssystemet ikke tar alle typer voldtekt på alvor.

Det er tydelig at vi alle må engasjere oss litt mer i andres sikkerhet. Vet man at man blir litt klåfingret i fylla og ikke har kontroll over seg selv, så ikke drikk. Blir man «ape» i fylla, så ikke drikk. Ser man noen som er kraftig beruset som blir klådd på, så si nei på personens vegne. Det skal være lov å bli litt for full uten at andre skal ta seg til rette og trå over personens grenser. Dette gjelder uansett kjønn!

Samlesning – Tung tids tale

Tung tids tale av Olaug Nilssen
Samlaget, 2017

Et barn som går fra å være langt fremme for alderen, til å miste språket og endrer personlighet. En mors inderlige kamp for barnet sitt. For å få hjelp og oppfølging. En ekstremt utfordrende familiesituasjon.

Samlesningsboka for mars (Bokbloggerpriskandidat). Jeg ble ferdig med boka i mars, men orka ikke starte å skrive om den før nå.

Dette er en bok om forholdet mellom en mor og hennes autistiske barn. I baksideteksten blir historien beskrevet som «Dette er inge heltehistorie. Det er ei kjærleikshistorie», men jeg heller mer mot en heltehistorie enn en kjærlighetshistorie. Å ha et alvorlig autistisk barn som beskrevet i boka, er svært krevende og å stå i denne kampen hver eneste dag, det er heltemodig i mine øyne.

Dette er en bok som engasjerer og setter følelsene i sving. Jeg ble sint og frustrert på moras vegne. Møte med systemet er krevende og tidvis tungrodd. Men jeg ble også sint på mora som ikke var så villig til å få satt en diagnose på guttungen, noe som vil åpne flere dører med hjelp. Jeg skjønner at man ønsker at barna sine skal bli sett som dem selv og ikke som en diagnose, men i dette tilfellet, gjør det hverken  barnet eller foreldrene noe bedre av å drøye med diagnosesetting. Men jeg skjønner også at foreldre i slike tilfeller ofte trenger litt tid til å gjennomgå sorgprosessen over alt som ikke blir som de har tenkt seg.

Boka er ikke så tykk, men den blir sittende igjen. Det er vond og sterk lesning. Veldig sårt og sart.

Kortlisten til Bokbloggerprisen 2017

Da er kortlista til Bokbloggerprisen 2017 her! Jeg har ikke lest noen av bøkene, men jeg har lenge hatt lyst til å lese Grensen av Erika Fatland, så den gleder jeg meg til.

Årets roman

• Begynnelser av Carl Frode Tiller (Aschehoug)
• Berge av Jan Kjærstad (Aschehoug)
• Tung tids tale av Olaug Nilssen (Samlaget)

Åpen klasse

• Anorektisk av Ingeborg Senneset (Cappelen Damm)
• En sånn jente av Monica Flatabø ( Vigmostad Bjørke)
• Grensen av Erika Fatland (Kagge)

 

Blant de bøkene som ikke kom inn på kortlista, er det fortsatt mulighet for en av dem. Fra nå til 28.1 kan bokbloggere, som har nominert bøker, stemme på de som ikke kom på kortlista. Den boka med mest poeng blir Jokern.

De som er med i Jokersjansen er:

• En moderne familie av Helga Flatland (Aschehoug)
• Skada gods av Tore Renberg (Oktober)
• Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar (Gyldendal)
• Jeg har levd i dette landet i tusen år av Kristin Brandtsegg Johansen (Kagge)
• Nesten menneske: Biografien om Julius av Alfred Fidjestøl (Samlaget)
• Så faller jeg av Rebecca Wexelsen (Tiden)

For mer informasjon om kortlista og jokern, sjekk her.