Poesielskende pøbel

Min grusomme hemmelighet av Anders Lindqvist9788202504724
Cappelen Damm, 2016

Sigbjørn har en hemmelighet: Han elsker dikt! Men det passer ikke at en pøbel som han liker dikt. Til tross for at han gjør alt for å holde på hemmeligheten, så blir han avslørt. Vennene hans skygger banen, han blir kastet ut av biblioteket og tagger poesi på bilen til en grinete kåpedame. Sigbjørns verden faller sammen, men heldigvis har han poesien og med den skal han erobre verden!

Baksideteksten ga meg lyst til å lese boka. Det er ikke så ofte man kommer over en bok om en diktelskende pøbel.

Sigbjørn er en tøffing som må bli enda tøffere da han blir venneløs. Jeg liker oppfinnsomheten hans. Han finner en effektiv løsning når poesihemmeligheten hans blir avslørt. Han overrasket meg positivt, men jeg er litt usikker på hvor realistisk karakteren er. Uansett så trenger vi slike karakterer som han som viser at det er greit å være annerledes (og å like poesi).

Jeg ble overraska over hvor godt jeg likte boka, selv om dette vanligvis ikke pleier å være min type bøker. Historien er lettlest og med god driv. Jeg lo mye gjennom boka, samtidig satt jeg enkelte ganger med hjertet i halsen for hva som kom til å skje med Sigbjørn etter avsløringa.

Jeg er egentlig ikke så poesielskende som Sigbjørn, men jeg fikk lyst til å lese med dikt etter å ha lest boka. Slutten fikk meg til å smile.

Advertisements

17. desember

Han av Atle Håland
Flamme, 2015

navnet hans så høyt

sammen med ham var jeg så skjelven
skammelige og sympatiske sider om hverandre
han kunne knulle meg i stykker
komme i øyet mitt
bruke meg som han ville
jeg hadde aldri hatt det sånn med noen før

(s. 16)Han

En kjærlighetshistorie fortalt i diktform om et kort og intenst forhold mellom to, han og han. Et skjult forhold, et dobbeltliv. Det er konflikter, for han vil egentlig ikke være «sånn».

Jeg likte denne kjærlighetshistorien, selv om den tidvis var veldig vond lesning. Forholdet er til dels ganske så destruktivt og klaustrofobisk intenst.

Språket er enkelt og det er diktsamlingens styrke. Et enkelt språk om noe ganske komplekst: Kjærlighet og forholdet mellom to mennesker.

Jeg har ikke lest så mange diktsamlinger i år (heller), men denne kom veldig høyt opp hos meg. En god debut!

12. desember

Vampire Yeah av Anders BrennoVampire yeah
Aschehoug, 2015

Vampire Yeah

Var lei av å væra redd for livet
Var lei av å være redd for døden

Vampire
til vi lengta i svart hvitt

aua som gjennombåra
nakken min
Orda dine som strøk
med karpatiske kjærtegn
som negler langs kjøttet mitt

som ba uten å spørre
som et hav som inviterer

Jeg svarte: Yeah baby

Jeg svarte: VAMPIRE YEAH

s. 19

Jeg leser ikke så mange diktsamlinger i løpet av et år, men noen ganger dukker det opp titler som trekker meg til seg. Vampire Yeah er en sånn tittel.

Jeg ante ikke helt hva som kunne møte meg, men jeg hadde muligens litt for høye forventninger. Forventninger jeg føler ikke ble møtt. Jeg hadde forventet noe mørkt, men jeg syntes ikke det var særlig mørkt.

Det er en historie som fortelles. Diktene omhandler et sug etter oppslukende kjærlighet (på en måte). Jeg sleit faktisk mye med å få tak i hva diktene handlet om. Jeg lette også etter en stemning i diktene, men jeg ble mest irritert og sliten av ordbruken. Mye engelsk innimellom og bruk av en del muntlige ord.

Jeg ville så gjerne ha likt denne diktsamlingen, men den ga meg mest irritasjon. Det er mye gjentakelse i diktene og ble også lei av dette halvveis.

Vampire Yeah er Anders Brennos første diktsamling.

Roman i diktform overrasker meg positivt

Urd av Ruth Lillegravenuntitled
Tiden, 2013

Seselja og Cecilie – to kvinner som møtes på tvers av tiden gjennom et gammelt hus. Seselja var en barnløs syerske som opplevde to verdenskriger. Cecilie er en kvinne som står på randen til å få livet forandret med tvillinger.

Dette er en av bøkene som er nominert til Bokbloggerprisen 2013, Åpen klasse. En “roman” i diktform og noe jeg sjeldent tar tak i.

Jeg ble overrasket av boka. Jeg likte den bedre enn jeg hadde trodd jeg kom til.

Livets gang, hvor et liv “overtar” for det forrige. Seselja var den karakteren jeg fikk best kontakt med. Hun levde i teksten, mens Cecilie ble litt forstyrrende. Jeg fikk ikke helt tak i hennes “rolle” i historien annet enn som en fortsettelse av livet. Hun fikk barn og tok de til bindeleddet “huset” og så var det brått slutt.

Språket rullet fremover og er til dels ganske så vakkert og vevende. I begynnelsen gjorde det meg heller ingenting at det var skrevet på nynorsk, men etter hvert stoppet språket meg for ofte opp. Det ble for mange ord jeg ikke forsto eller brukte lang tid på å forstå. For eksempel “kjetto”, “skeisar”, “tôrebyge” og “åkleet”. Da ble det vanskelig for meg å holde følge med historien, noe som dro ned min leseopplevelse.

Alt i alt er denne boka en av de bedre jeg har lest fra shortlisten, men ingen topp score. Seseljas noe vemodige historie er den delen som hever boka for min del.

Published in: on 29. mai 2014 at 21:37  Comments (3)  
Tags: , , , , ,

3. desember

Vektløs
Herregud!
Jeg eser utover!
Bulker av fett!
Er det ingen som ser?

Hvordan kan de kalle meg tynn?
Radmager?
Mitt speilbilde
forteller meg det hjernen ser
Kalorier! Kalorier over alt!

Vil ikke høre på de andre
Orker ikke mer
Stopp!
Jeg vil leve!
Kan noen redde meg?

VektløsVektløs av Magni Iren Moan Grlj

1. desember

Hurra, det blir julekalender i år også!

Jeg prøver meg på formidling av leste bøker i en diktvri.

*._.*

Åstedet
Minnene fra åstedet
fyller mitt sinn, mine sanser
Alt perfekt lagt opp
Alle spor lagt ut

Ingen forstår
Usikre, forvirrede
bestemmer de seg
for en skyldig

De spør så mange spørsmål
Bombarderer meg
Universet presser meg sammen
Alt eksploderer i hodet mitt

Men ingen spør meg
det riktige spørsmålet!

Aastedet_omslagÅstedet av Jodi Picoult

Hvilket konsept??

Aaliyah av Audun Mortensen

Prøvde meg på en av årets nye diktsamlinger. Knall rosa (og kjedelig grått)!

** q&a-scenario
fant du på tittelen eller konseptet først
hvilket konsept
(s. 54)**

Diktet viser hva jeg føler for diktene. Det mangler en helhet (jeg ser i hvert fall ikke noen helhet). Enkelte av diktene var greie, men ingen stjerne fra meg.

Published in: on 3. oktober 2011 at 13:46  Legg igjen en kommentar  
Tags: ,