Girlskate

Girlskate av Eldrid Johansen, Steffen R.M. Sørum og Ingrid dos Santos (ill.)
Gyldendal, 2021

Etter sommerferien har alt forandret seg. Mollys bestevenninne Sofie har startet med fotball og dermed har Molly fulgt etter. Molly hater fotball, men må fortsette om foreldrene skal dekke tegnekurset hun drømmer å komme inn på. Så en dag oppdager Molly jenter som skater og hun finner endelig noe hun liker. Problemet er at hun ikke kan fortelle om det. Hun må fortsette å spille fotball og juge om hvorfor hun alltid kommer for sent på fotballtrening på mandager.

Det er ikke lett å finne sin egen vei, når bestevenninna di, alle jentene i klassen og resten av familien din synes fotball er livet. Man føler virkelig med Molly og hun er tøff som gjør noen tøffe valg for å følge hjertet sitt. Kommer hun til å miste venninnen om hun velger noe annet enn fotball?

Jeg likte overrasket godt boka. Den har godt driv, interessante karakterer og fint å få frem annen interesse enn fotball (ikke så mange bøker om skating, spesielt ikke girlskate). Molly er virkelig en jente som tåler en støyt, da skating ikke er så enkelt og ufarlig.

Boka har mange fantastiske tegninger i sprelske, herlige farger.

Det har kommet en frittstående oppfølger til boka: Betongparken.

Mobbing og en blogghevn som går for langt

Charliblogg av Eldrid Johansen

Cappelen Damm, 2012

Charlotte (Lotte) og moren flytter fra Oslo til ei øy i gokk. Allerede første skoledag innser Lotte at hun ikke er velkommen. Alle kommentarene og utestengselen gnager Lotte. Det er ikke noe bedre at bestevenninnen hennes i Oslo tydeligvis har fått seg ny bestevenninne (og glemt stakkars Lotte). Lotte oppretter en anonym blogg, Charliblogg, hvor hun dikter opp et bedre liv hvor hun har noen gode venner. Samtidig disser hun lokalsamfunnet og innbyggerne. Hun går stadig lengre i dissingen, jo flere lesere hun får…

Dette er en viktig bok om mobbing og hvor lett det er å gå over streken fra mobbeoffer til mobber. Lottes blogging tar helt av og hun flytter stadig grensen for hva som er greit. Hun tar jo bare hevn, men hvor langt kan man trekke en hevn før man blir like ille som mobberne?

I starten har jeg sympati med Lotte. Hun opplever noe av det verste man kan oppleve, men etter hvert går hun over grensen min for hva jeg synes er greit. Å skrive dritt om andre på den måten Lotte gjør, blir å gå for langt. Skal ikke avsløre slutten, men det er en del ting der som skurrer og som jeg skulle hatt noe mer om fra andre kanter. Enkelte voksne tenker ikke helt klart.

Boka er veldig lettlest og en tanke overtydelig, men den får frem budskapet: Mobbing er fælt og det er lett å bli like ille som mobberne sine.