13. desember – Skyggespinneren

 Den siste Navigatør (bok 1) : Skyggespinneren av Erik MartensonSkyggespinneren
Schibsted, 2014

Lieta og storebroren Davi gjør sitt beste for å overleve på generasjonsskipet Jupiter. Søsknene og de andre overlevende kjemper mot de forferdelige molokene som lemlesterog dreper. Samtidig blir oberst Mark Hauser og et lite crew vekket på Hyperion-skipet Talos. Metapersonligheten på Talos har ført de langt fra kurs, men rett til Jupiter etter å ha snappet opp et gammeldags SOS. De oppsøker Jupiter og der finner de en eldgammel trussel…

Dette er skikkelig space fiction! En oppfriskende lesning i disse dystopibøkers dager. Jeg fikk Star Trek-feeling og boka minnet meg også litt om 104 av Christopher F-B Grøndahl.

Vi følger to parallellehistorier som flettes sammen til en historie. Denne byttingen mellom parallellene var litt forvirrende i starten, men så kom jeg inn i historien og gjenkjente hvilke karakterer som tilhørte hvilken historie. Karakterene er godt utforsket og jeg ble engasjert i deres skjebnen. Jeg ble også veldig nysgjerrig på metapersonligheten Talos som gjorde romskipet levende.

Boka er veldig godt skrevet med flyt og intensitet. Jeg ble fanget av universet jeg ble presentert for. Det er en del teknisk prat innimellom, men det stoppet ikke lesningen min. Det føltes bare som en naturlig del av historien.

En ting jeg likte spesielt godt ved boka, er ”Tidslinjen”-delen på slutten som forteller i korte trekk den historiske og teknologiske utvikling frem til romanens start. Fra år 2013 til år 2633. Det ga historien en ekstra dimensjon.

Jeg håper virkelig at det kommer flere bøker om oberst Hauser og de andre jeg har knyttet meg til. Man kan jo håpe, siden  det står ”bok 1” i undertittelen.

Reklamer