Harry Potter and the cursed child

Harry Potter and the cursed child av J.K. Rowling, John Tiffany & Jack Thorneharry_potter_and_the_cursed_child_special_rehearsal_edition_book_cover
Little, Brown, 2016

Albus, sønn av den berømte Harry Potter, skal begynne på Hogwarts. På toget treffer han Scorpius, sønn av Draco. De havner i samme hus og blir bestevenner. Cedrics far klandrer fortsatt Harry for sønnens død. Albus får den geniale ideen å forhindre dødsfallet, da det viser seg at Ministeriet har fått tak i en time turner (tidsvender). Sammen med Scorpius drar de tilbake i tiden to ganger. Andre gangen er Albus borte. Scorpius må gjøre noe fort, for verden han kommer til er et helvete på jord…

Dette er første gang jeg har lest et skuespill med så stor iver. Åttende bok satt i Harry Potters verden.

Det er litt annerledes å lese et skuespill, men det var et gledelig gjensyn med kjente og kjære karakterer. Jeg likte godt Albus og Scorpius og deres sterke vennskap. Det var også et sentimentalt gjensyn med Snape. Always.

Jeg likte historien. Det er interessant med sommerfugleffekten og hvordan en liten endring i fortid kan få katastrofale konsekvenser i nåtid. Spennende og tidvis hjerteskjærende. Mye far-sønn-problematikk, for både Albus og Scorpius sliter med forholdet til fedrene sine.

Selv om boka ikke er like god som originalserien, så var dette et flott gjensyn med en verden jeg er svært så glad i. Absolutt verdt å få med seg for Harry Potterfans!

Advertisements

Røft og sårt om omsorgssvikt

Danielle av Ida Jackson9788203259913.png
Aschehoug, 2016

Danielle (16) oppdager at hun trenger nye venner. Det har blitt for mye dop blant de gamle. Bestevenninna Ellinor er blant de ordentlige på Katta (som også egentlig Danielle går på). Via Ellinor blandes hun inn i Rød Ungdom. Mens de gamle vennene jakter på henne, får hun uventet hjelp da hun hoster opp lungene og den alkoholiserte mora plutselig har tatt seg en hyttetur…

Dette er en røff og sår bok om omsorgssvikt. Danielle beskytter alltid mora si uten å få noe særlig igjen.

Danielle har en kunstnerdrøm som hun tidvis trekker langt. Hun har sex når hun har lyst og virker sånn sett frigjort, men det virker ikke som om hun har helt kontrollen. Blant annet har hun hatt et tvangstrøyeforhold til nesten-kjæresten og moras liv har nok ikke hjulpet på Danielles sexsyn.

Mora er et stort irritasjonsmoment for meg. Totalt fraværende og uinteressert i dattera si, for så å plutselig bli omsorgsfull. Er det virkelig mulig? Eller er det Danielle som gjør moras handlinger større enn de er, fordi hun så desperat trenger det?

Språket er røft og ungdommelig, men kan til tider bli litt slitsomt. Historia er rå, rask og smertefull. Det gjør vondt å lese om hvor jævlig Danielle har og har hatt det. Jeg blir sint på mora hennes og jeg liker Ellionor og Pia (William er bare alt for sær).

Jeg ble overrasket over hvordan boka snek seg inn under huden min. Dette er ikke den beste boka jeg har lest, men en bok som trykker på en rekke følelsesknapper. Ganske klaustrofobisk også, men med håp i enden.

Handlingen er lagt i Oslo og gjenkjennelig for de lokalkjente.

(ebok)

Samlesning – Slik skal vi velge våre ofre

Slik skal vi velge våre ofre av Bjørn Vatnevatne. slik skal vi velge va re ofre. omsl
Gyldendal, 2015

Alenefaren Kjetil sliter litt med hverdagen. Hans hverdag består av den 4 år gamle datteren, Ingrid, reklamejobben og bloggen «Oppløsningsrepetisjoner». Ingrids mor, Aina, døde kort tid etter fødsel og Kjetils liv ble aldri slik de hadde planlagt sammen…

En av de nominerte til Bokbloggerprisen 2015 i Roman-klassen. Samlesningbok for mai.

Jeg har svingt frem og tilbake mellom «likte» og «hva svarte?» gjennom hele boka. De mest interessante delene av historien er kjærlighetshistorien som ender trist og far/datter-historien. Kjetils blogging er en helt annen sak. Bloggingen var totalt uinteressant og mest til irritasjon for meg.

Historien har et klaustrofobisk drag over seg. Jeg blir tidvis stressa av å lese boka. Kjetil var en bra karakter i starten, men etter hvert så blir han ganske så ufordragelig og uforståelig. Jeg mister kontakten jeg hadde med han

Jeg tror nok boka hadde fått en høyere stjerne hos med om bloggebiten var utelatt. Slutten var også merkelig. Det var som å komme til et stup, bli dyttet utenfor og aldri treffe bunnen. Tittelen hjelper heller ikke. Jeg sliter faktisk med å huske hva boka heter. Ikke min favoritt dette her.

Når muskler blir viktigere enn lillebror

Badboy : Steroid av Annette MünchBadboy

Cappelen Damm, 2014

Caspers tilværelse går brått fra perfekt til for jævlig. Det er slutt mellom mora og kjæresten, så de må flytte til en liten leilighet med “sjarm”. Casper mister raskt drømmedama og lillebroren får problemer på den nye skolen. Alt går til helvete, men så dukker Liam opp. Liam later til å ha den perfekte løsning: muskler og badboy-attitude! Casper roter seg etter hvert opp i store problemer…

Jeg har tidligere lest Kaoskrigeren av Annette Münch og likt fortellerstilen hennes. Hun tar opp ungdommer som kommer på kanten i livet på et eller annet vis. Ungdom som gjør valg de må ta konsekvensene av, men som ikke alltid ser problemene før de gir dem en på trynet.

Badboy: Steroid er en rå bok om å miste alt og kampen for å beholde verdigheten. Casper er godt vant og sliter med endringen i hverdagen. Han føler også at han ikke er en god storebror, da han ikke kan beskytte lillebroren mot den psykiske og fysiske mobbingen han utsettes for. Løsningen hans blir muskler og anabole steroider. Hans intensjoner er i utgangspunktet gode, men han mister fokuset på hva som er viktig. Plutselig er det muskler som blir viktigst og han er på farta til å miste enda mer enn han allerede har gjort.

Lettlest bok om viktige temaer som blant annet dop og avhengighet, mobbing, kjærlighet og familieforhold.

Jeg likte boka. Det er irriterende å lese om Casper som i starten er veldig fokusert på matrielle ting, og vondt å lese om hans avhengighet til steroider og hvordan hans personlighet blir forandret.

For en fantastisk slutt!

Vi var løgnere av E. LockhartVi var løgnere
Fontini, 2015

Cady, Mirren, Johnny og Gat tilbringer somrene på den private øya til Sinclaire-familien. De er rike og privilegerte. Men så skjer det en ulykke. Cady får migrene og lider av hukommelsestap. Det er to år siden hendelsen. Hun er tilbake på øya. Problemet er at ingen vil fortelle henne om hva som skjedde. Sakte pusler Cady minnene sammen…

Dette er en bok jeg har lest mye hype om og som jeg var usikker på om jeg skulle lese. Men nå er det gjort.

Jeg må innrømme at jeg var lenge usikker på om jeg likte boka. Handlingen går så sakte fremover. Jeg var også usikker på om jeg likte løgnerne og familiene deres. Halvveis var jeg klar for å dømme boka nedenom og hjem, men så kom slutten. En slutt som forandret min oppfatning av boka totalt. En slutt som gjorde at tårene sprutet og ga meg et smertefullt slag i mellomgulvet. Slutten ga så mye mening og forandret historien til noe mye større for meg.

Boka har for øvrig noen briljante beskrivelser av migreneanfall som jeg kjenner meg igjen i.

Dette er virkelig en helt spesiell bok som fortjener all den gode omtalen den har fått.

Published in: on 16. juli 2015 at 18:58  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , , , , , ,

Værbitt langt uti havgapet

De usynlige av Roy JacobsenDe usynlige
Cappelen Damm, 2013

Barrøy, en liten øy langt ute i havgapet på Helgelandskysten. Det er her Ingrid vokser opp sammen med foreldre, bestefar, tante og etter hvert tantas sønn. Det er et hardt liv, men for Ingrid er det hennes eventyr. Hennes liv.

Denne boka er den siste av kortlisteromanene for Bokbloggerprisen 2013, roman-klassen.

De usynlige har fått veldig god omtale og Roy Jacobsen er kjent som en solid forfatter. Jeg hadde ikke lest noen bøker av Jacobsen fra før, så dette ble mitt første møte med hans forfatterskap.

Handlingen er fra tidlig 1900-tallet og er lagt til røffe omgivelser på en øy  med alt det medfører av vær og vind. Det er et helt spesielt folkefær som bor på slike utsatte steder. Familien Barrøy er sterke og stae, og veldig alene langt der ute i havet. Og det er der problemet ligger for meg, de blir for langt vekk, for distanserte. Barrøy-familien klarer ikke fange meg på noen vis. Det er bare strev og strev og ingen kontakt. De blir usynlige i all værbittheten. Usynlig for meg som leser og jeg trenger å føle en viss kontakt med hovedpersonene når jeg leser en bok.

Et annet problem for meg er måten boka er bygd opp på, av hendelser slengt sammen (vel og merke kronologisk). Jeg synes rett og slett at hoppingen fra hendelse til hendelse gjør det vanskelig å følge med. Det er vanskelig nok å vite hvem som er hvem i begynnelsen, og hoppingen gjør det verre for meg.

Språket blir litt vel tungt med alle de ukjente ordene som for eksempel ”høymul”, ”færingen”, ”heimsjyen” og ”spekulasi”. Dialektreplikkene gjør heller ikke lesningen noe lettere. Jeg måtte ta sats hver gang ordene eller replikkene kom og det var ikke alltid jeg skjønte hva som sto. Dette var et stort irritasjonsmoment og trakk leseopplevelsen enda lenger ned.

Så alt i alt var ikke dette en bok for meg. Jeg kjente ikke den ramsalte vinden i ansiktet, men ble heller drevet bort av stormen. Langt vekk fra hovedpersonene og historien.

Published in: on 1. august 2014 at 18:21  Comments (5)  
Tags: , , , , ,

13. desember

Bare en hund

Herr Nesten
En blanding av
dalmatiner og noe digert

Et familiemedlem
Familiens klovn
Familiens bånd til hverandre
Familiens lim

Herr Nesten
er ikke
bare en hund
Han er en personlighet
med hjertet på brystet

Bare en hundBare en hund av Michael Gerard Bauer

Playground – Røft og sårt

Playground av 50 Cent og Laura MoserPlayground_eo2.indd
Gyldendal, 2012

Lest som en del av jobben. Fikk spørsmål etter boka og da jeg satt med den i henda, kunne jeg ikke la vær å kikke i den. Dermed ble den lest gitt!

Butterball slår ned Maurice i skolegården og blir sendt til psykolog som en del av avtalen for å få fortsette på skolen. Men han har ingen plan om å fortelle den hvite dama, Liz, om hva som egentlig var årsaken til angrepet på Maurice. Mens han får en popularitetsoppblomstring på skolen, sliter Butterball med sine skilte foreldre. Han vil egentlig ikke snakke om noen ting med Liz, men etter hvert sniker sannhetene seg frem…

Dette er en god, men sår bok om å være en feit ingen på skolen. Om sannheter som ikke Butterball vil innse, men som skaper vansker for han. Om foreldre som bryr seg eller egentlig ikke bryr seg så mye, men som Butterball ikke vil ser. Om en hendelse som skaper en kjedereaksjon som gjør at det blir for mye å takle på en gang for den bedagelige anlagte gutten.

Butterball er en troverdig amerikansk karakter (i mine øyne) som jeg levde meg inn i. Han har enorm utvikling i løpet av boka, hvor han blir tryggere på seg selv. Jeg satt og håpte på at han og Maurice skulle gjøre opp og bli venner igjen, for Maurice var en god karakter som satte sine spor, selv så lite han egentlig var med.

Lettlest historie med korte kapitler som drev fortellingen fremover. Røft og tøft, sårt og nært.

Published in: on 10. november 2013 at 16:49  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , , , , , ,

Pupper og egg

Pupper og egg av Mieko Kawakamipupper og egg
Bokvennen, 2013

Søt, liten bok som fanget min oppmerksomhet ene og alene på grunn av tittelen. Jeg er også svak for Japan, selv om det ikke synes så godt her på bloggen. Boka ble tatt med til Oslo, da jeg skulle på Bokbloggertreffet 2013.

Natsu bor i et av Tokyos nedslitte strøk i en bitteliten leilighet. En dag kommer storesøsteren Makiko og hennes datter Midoriko på besøk. Makiko er besatt av å forstørre brystene, mens Midoriko kun kommuniserer gjennom notisboka.

Dette er en merkelig historie som handler om kvinner. Om å eldes, enten bli gammel eller bli kjønnsmoden. Om å miste sin kvinnelighet og om å utvikle seg til å bli kvinne. Med andre ord, stor fokus på kropp. Men det handler også om mor-datter-forhold som hangler voldsomt. Ser man større på det, handler boka om kvinners kår i Japan, spesielt alenemødre.

Jeg både likte og ikke likte boka. Det er ikke så mange punktumer i teksten, noe som gjør teksten litt slitsom å lese. Jeg slet også med hvem som sa og gjorde hva, siden replikkene var innbakt i tekstveggen. Men det er noe med historien som allikevel holdt meg fast.

Som nevnt så er boka tynn, som en lang novelle. “Første” historie er hovedhistorien som jeg likte best, men så kom en kortere fortelling som bare var forvirrende. Hvem, hva og hvorfor? Ikke nok med det, men så kom det et langt etterord av oversetter som nærmest ga en analyse av historien og forfatterskapet til forfatteren som vår forfatter var påvirket av. Ble bare enda mer forvirret.

Hadde jeg visst det jeg nå vet om boka, ville jeg ha lest første del av boka og vært fornøyd med det. Den delen ga meg mest.

Published in: on 18. september 2013 at 06:09  Comments (12)  
Tags: , , , ,

Ni år på flukt fra helvete

Nord-Korea : ni år på flukt fra helvete av Eunsun Kim i samarbeid med Sébastien Fallettinord-korea
Pantagruel, 2013

Leste Flukten fra leir 14 av Blaine Harden og fikk automatisk lyst til å lese denne boka, da jeg så den. Nord-Korea er en verden jeg vet lite om, siden det er et så lukket land. Men jeg vet at det er et helvete.

Eunsun, 12 år, venter på at mora og søsteren skal komme tilbake til den møbeltomme  leiligheten med mat. De har vært borte lenge. Da de endelig kommer tilbake, har Eunsun allerede skrevet testamentet og bare venter på å dø av sult. Mora bestemmer seg for at flukt er den eneste løsningen. Sammen med døtrene flykter de fra Nord-Korea og hungersnøden som har tatt hundretusener av liv, deriblant Eunsuns far og besteforeldre. Flukten er farlig og flere ganger holder det på å gå galt. Endelig er de i Kina, men livet blir ikke et glansbilde. Så blir de arrestert og sendt tilbake til helvete med kun en tanke i hode: Å rømme … igjen.

Dette er en sterk historie om et liv langt fra mitt eget. Man blir sittende med denne ekle følelsen i kroppen om at det ikke har blitt noe særlig bedre i Nord-Korea. Og det er ingenting man kan gjøre.

Historien er sterk, men Eunsun Kim makter ikke å virkelig sette ord på følelsene og opplevelsene sine, slik at jeg virkelig føler at jeg opplever helvete sammen med henne. Historien er litt for distansert til innholdet. Som om hun er redd for å virkelig kjenne på det hun har opplevd. Det har nok sikkert mye med kultur å gjøre, men boka hadde blitt bedre med litt mer føleri.

Boka er god og viktig. Eunsun Kim tør å kritisere regimet, selv om hun er noe avmålt. Jeg likte boka. Den er lettlest og setter søkelys på et diktaturregime som styrer folket med tvangsarbeid, propaganda, maktmisbruk og jakten på mat. Det er en smart taktikk: Er hjernen for opptatt med å tenke på mat og hvordan den skal få tak i neste måltid, vil den ikke ha tid og ork til opprør. Men heldigvis er det alltids noen som tar opp kampen!