Lottie Biggs er ikke (så) tragisk!

Lottie Biggs : alt annet enn tragisk av Hayley LongLottie Biggs 3
Aschehoug, 2013

Lest de to første bøkene (bok 1 og bok 2) og likte de såpass godt at jeg ville lese treer’n.

Lotties liv er på vei inn i en ny krise, da moren viser spesiell interesse for politikollegaen som ferska Lottie for skonaskingen tidligere. Steve, som han heter, har også en emodatter Lottie ikke kan fordra. Verre blir det da moren ønsker at Steve og dattera skal feire jul med dem. Lottie bestemmer seg for å rømme til søstera, og bestevenninnen Goose og kjæresten Gareth slenger seg meg på galskapen. Ingen tenker på konsekvensene og konsekvenser blir det…

Lottie Biggs er en noe slitsom karakter som jeg har lyst til å filleriste. Hun handler uten å tenke på konsekvensene verken for seg selv eller andre. Hun sliter psykisk og noen ganger blir lesningen ganske hektisk og klaustrofobisk. Men Lottie er også en karakter som vokser. Hun gjør feil, men lærer av dem selv om det noen ganger kan ta litt ekstra lang tid.

Jeg sliter tidvis med boka. Den er litt hoppete og merkelig, akkurat som hovedpersonen. Når det er sagt, så er det allikevel en bok jeg må lese ferdig. Det er noe avhengighetsskapende ved boka. Jeg vet ikke hva det er, men sånn er det med den saken (de som har lest boka, vil skjønne hvem jeg har den siste halvdelen av setningen fraJ)

Nokså lettlest bok i dagboksjangeren.

Reklamer

Ut av bloggekoma og årets første bokanmeldelse!

Jeg gikk inn i en liten bloggekoma rett etter nyttår. Jeg hadde dårlig samvittighet, men bare orka ikke blogge. Det var som en mørk apatisk sky over meg hver gang jeg så bloggen min, selv om det stadig økende besøkstallet gledet meg. Men nå er jeg tilbake og i god bloggerform. Jeg liker jo å blogge om bøker, så glad jeg er over denne bloggesperra!

Forresten så må bokbloggere holde av 14. september. Da er det nytt bokbloggertreff! Gleder meg som en liten unge 😀 Det var så hyggelig den første gangen. Traff så mange koselige mennesker som delte min lidenskap for bøker.

*._.*

**Så over til årets første «bokanmeldelse»**

Etter festen av Hans Petter LabergEtter festen
Cappelen Damm, 2010

Har hatt denne liggende en lang stund, så husker ikke hvorfor jeg lånte den fra biblioteket.

HP sliter med hverdagene som består av å henge med venner, unngå familien og tenke på bestemoren som er grønnsak etter et slag. Og så var det den festen tidligere på  sommeren da, hvor noe forferdelig skjedde. Det er derfor HP’s store forelskelse, Karianne, byttet skole og ikke vil ha kontakt med verken han eller noen av de andre i vennekretsen…

Dette er en slitsom bok å lese som jeg hadde litt større forhåpninger til. HP er ikke akkurat en sympatisk ungdom. Jeg hadde virkelig lyst til å gi han en omgang juling og si ”skjerp deg!”. Han bryr seg lite om andre rundt han, selv om han noen ganger gjør et elendig forsøkt med familien.

Skrivemåten til Laberg gjør meg dessverre frustrert. Små drypp fra festen hvor det forferdelige skjedde, for så å fortsette et sted i historien. Gjorde meg ofte forvirret og jeg som leser liker ikke å bli sånn forvirret hele tiden. Man vet jo instinktivt hva som har skjedd, så hvorfor dra ting utover på denne måten? Kanskje en lur ide å ikke legge opp avsløringen før historien har kommet ordentlig igang. Heseblesende og langtekkelig bok på en gang. Leste den ut kun fordi jeg ikke liker å avbryte en bok (og at ungdomsbøker er jobben min).

Published in: on 27. januar 2013 at 15:59  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , , , ,

Bare en hund?

Bare en hund av Michael Gerard Bauer

Så boka en dag på jobb og bare måtte lese den. Jeg er veldig glad i dyr, spesielt hunder, og falt helt og totalt for forsiden og tittelen.

**Herr Nesten er en blandingshund av dalmatiner og noe digert. Han er en leken, lojal, snill og veldig god på å vente. For Kåre og familien hans, er Nesten en sentral del av livet deres. Dette er Kåres minnehistorier om Herr Nesten som er noe mer enn “bare en hund”.**

Dette er en Ego-bok i kategorien “Livet”, og en fantastisk bok! Jeg har vokst opp med mine besteforeldres to hunder og minnene fra disse to dukker opp på løpende bånd, mens jeg leste boka. For eksempel så jeg for meg den siste hundens deres, da jeg leste om hvor redd Herr Nesten var for tordenvær. De to reagerte likt, de skulle begge under en seng som ikke vokste med dem.

En herlig bok som jeg lo med og gråt med. Kanskje litt dumt å lese de triste partiene i offentlighet, fordi tårene bare renner. Er litt følsom, jeg…

Published in: on 18. mai 2012 at 19:43  Comments (2)  
Tags: , , , ,

En tigermammas kampsang

En tigermammas kampsang av Amy Chua

Likte så godt tittelen. Den klinger så bra!

**Amy er en typisk kinesisk mamma som engasjerer seg voldsomt i sine døtres liv. Den eldste er en naturtalent på piano, mens den yngste ender opp med fiolin. Naturtalent alene er ikke nok, Amy sitter med dem i timevis og terper. Den eldste er en typisk god kinesisk datter som gjør alt hun får beskjed om, den yngste har sin egen vilje…**

Amy Chua skriver godt om hvordan den kinesiske mammaen presser sine barn til å være best. Tankegangen er å gi barna den beste basisen tidlig med alle midler som er mulig, men Amy må sloss mot det vestlige presset om barns frihet til å velge (bor i USA, gift med jødisk mann). Hun beskriver kranglene med den stae yngstejenta og hvordan hun etter hvert må revurdere sin strenge rolle som den kinesiske mammaen. Er det så ille å pushe barna hardt? Og er det så farlig om barna velger litt selv?

Jeg likte boka. Amy Chua beskriver godt kampen mot klokka, balansering av fulltidsjobb, mann, bokskriving og foredrag, etter hvert to hunder, musikkøving og skolepress for døtrene. Hvordan døtrene lykkes, men også den kampen hun hadde med den yngste. Interessante tanker om barneoppdragelse og forventningspress. Jeg tror at å kreve litt ekstra av barna ikke er skadelig, men en gylden middelvei må til. Skulle ønske min mor hadde småpresset meg til å spille et instrument da jeg var barn…

Boka er i samme stil som Midt imellom av Jean Kwok.

Published in: on 22. april 2012 at 19:40  Comments (3)  
Tags: , , , , , ,

Ta vare på mamma

Ta vare på mamma av Kyun-Sook Shin

Nydelig forside, spennende tittel og pirrende baksidetekst. Det er også et pluss at boka er fra Sør-Korea. Jeg liker å lese bøker fra andre deler andre deler av verden.

**Mamma forsvant plutselig en dag på t-banen i Seoul. Igjen sitter hennes barn og ektemann som lurer på hvor hun ble av. De leter desperat etter moren, samtidig som minnene kommer farende på. Minnene om mamma på kjøkkenet, mamma som høster grønnsaker, mamma som gjør alt for at barna skal ha det godt. Tok de mamma for gitt?**

Dette er en nydelig, lun og sår historie om tapet av mamma. Den desperate jakten etter mamma og minnene om mamma. Jeg smilte mye og ble rørt til tårene av denne historien om barnas og ektemannens refleksjoner over mamma/hustru og deres forhold til henne. Hadde de tatt henne for gitt? Boka fikk også meg til å reflektere over mitt eget forhold til min mamma.

Språket er herlig og forfriskende. Handlingen føles utrolig nært med hele det emosjonelle spekteret i vigør. En fantastisk historie som anbefales på det varmeste!

Published in: on 17. oktober 2011 at 18:55  Comments (3)  
Tags: , , , , , , ,

Litt av en oppvekst

Alle tings bedrøvelighet av Dimitri Verhulst

Likte tittelen og teksten bak på boka hørtes interessant ut.

**Dimitri vokser opp med alkoholisert far og tre onkler som ikke gidder å gjøre et arbeidsslag. De bor hos Dimitris bestemor på den belgiske landsbygda. De er fattige, men det er sånn det skal være. Verden består av late dager, besøk på et av de brune vannhullene og  den litt utdaterte sangeren Roy Orbison. Alt forandrer seg når barnevernet dukker opp.**

Dimitri Verhulst skildrer sin oppvekst. En oppvekst som er langt fra min egen og til tider virker så ganske så grotesk på meg. Men forfatteren beskriver oppveksten sin med barsk humor og lunhet. Man blir kjent med personer som er interessante i all sin motbydelighet. De lever i en egendefinert verden som bygger opp under deres mangel på interesse for å gjøre noe med sin egen elendighet. Man får allikevel medynk med lille Dimitri.

Dette er en godt skrevet bok som trykker på hele følelsesregisteret. Hjerteskjærende og humoristisk varme. Jeg likte boka. Den har en sårhet som griper tak, og det er til tider særdeles vondt å lese om oppveksten til Dimitri Verhulst.

Published in: on 9. september 2011 at 20:21  Comments (5)  
Tags: , , , , , ,

Vindens skygge er starten på jakten etter Carax

Vindens skygge av Carlos Ruiz ZafónVindens skygge

Har blitt anbefalt denne flere ganger og dro med meg digiboka hjem for sjekke ut både boka og teknologien.

**Den unge bokhandlersønnen Daniel får velge en bok fra De glemte bøkers kirkegård. En bok han forplikter seg til å ta vare på for resten av livet. Han velger en Vindens skygge av Julian Carax og blir totalt oppslukt av boka og forfatteren. Daniel begynner og lete etter flere bøker av Carax, samtidig som han nøster opp i historien til den mystiske forfatteren. Men Daniel er ikke den eneste som leter etter Carax…**

Historien er satt etter den spanske borgerkrigen i Barcelona, Spania, og er godt fortalt (selv om den til tider kunne bli litt langdryg). Jeg likte den ikke så godt som jeg trodde jeg ville, men det kan komme av mediet jeg fikk den servert i. Lydbøker går litt for sakte for meg (er en rask leser), så jeg mistet litt av interessen for historien. Stahet gjorde at jeg hørte den ferdig og jeg innrømmer gjerne at boka er god, men når, som nevnt, ikke helt opp hos meg. Jeg vil anbefale raske lesere til å velge boka, da jeg tror jeg ville fått mer ut av den på den måten.

Published in: on 30. desember 2010 at 13:28  Comments (1)  
Tags: , , , , , , ,

En håpløs, nerdete romantiker

Oscar Waos korte, makeløse liv av Junot DíazOscar Waos korte, makeløse liv

En bok om drømmer og forbannelse.

**Oscar er en overvektig ghettonerd og en håpløs romantiker som drømmer om den store kjærligheten. Eller i det minste å få knulla. Men det ser ut til at alle jenter er fornøyd med å ha han som venn. Kun som venn. For en dominikansk gutt som lissom skal ha Don Juan i blodet, er dette katastrofalt. Oscar har også en stor drøm om å bli den neste Tolkien. Han er oppslukt av Ringenes herre-mesteren og andre store fantasy- og science fiction-forfattere. Men så var det fukúen da… forbannelsen som har hengt over familien hans i generasjoner….**

Boka er en sort familiesaga hvor vi følger Oscar, hans søster Lola og moren Belicia. Ingen av dem har hatt et lett liv og alle er farget av fortiden, både i sin tid og før sin tid. Dette er en veldig sår historie om hardtprøvede mennesker som fortsatt holder på håpet, spesielt Oscar. Jeg kjenner meg igjen i Oscars smerte, og hans lengsler og drømmer.

Dette kunne vært en fantastisk historie, men den faller dessverre litt gjennom. Díaz vil fortelle alt for mye på en gang. Det er slitsomt å lese de til dels lange fotnotene som er blandet inn. Teksten er utrolig tettpakket og lite oversiktlig. Det kan til tider være litt vanskelig å vite hvem du følger. Oscar er den mest interessante karakteren (for min del), men han hører man litt lite om. Til tross for det negative, veier bokas gode sider opp. Oscar er en karakter som kommer til å være hos med en stund, tror jeg…

Published in: on 22. september 2010 at 17:39  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , ,