Jente (17) ikke savnet – Mysteriet Kristiane

Jente (17) ikke savnet av Camilla Sandmo 
Vigmostad & Bjørke, 2021 

For tretten år siden forsvant 17 år gamle Kristiane. Nå har niesen hennes, Beatrice, startet jakten på hva som skjedde med tanten hennes. Men det blir ikke lett å finne ut av mysteriet, når selv moren hennes ikke vil snakke om søsteren sin. 

Dette er en historie du får fra to vinkler og tider: Fra nåtid med Beatrice som bruker Facebook i sin jakt på tanten sin og fortiden med Kristianes liv før hun forsvant. Kristiane hadde det ikke så lett med en gal mor, men livet ble brått annerledes da Hedda kom inn i livet hennes. Og hvem er egentlig denne Hedda? Har Kristianes søster rett i at Kristiane var egoistisk og vanskelig? Kunne Kristiane være en demon, slik moren påstod? Hva skal Beatrice tro på? 

Jeg må innrømme at deler av boka var litt langtekkelig, spesielt Beatrice-delen, men det var også noe som fikk meg til å lese videre. En uhygge, kanskje. Lot jeg meg forlede av Kristiane? Jeg syntes synd på Kristiane, men utover i boka fikk jeg en bange anelse om at virkeligheten kanskje ikke var så enkel.  

Dette er en spennende bok hvor slutten virkelig tar av. Er Kristiane en pålitelig forteller? 

Samlesning – Sinne

Sinne av Ann Helen Kolås Ingebrigtsen
Samlaget, 2020

Det bobler stadig over for Synne. Stadig i trøbbel. Klarer ikke sitte stille. Kribling i kroppen og tankekjør. Synne har ADHD og nå vil skolerådgiveren at hun skal forsøke medisiner igjen. Om ikke det var ille nok, så har bestevenninna blitt stjålet fra henne, en ny gutt som kanskje er mer enn interessant og ikke minst trøblete familieforhold med skilte foreldre.

Kandidat til Bokbloggerprisen. Boka er faktisk ganske så bra. Den tar opp temaer som enhver ungdom vil mer eller mindre kjenne seg igjen i.

Jeg har utsatt å lese boka, fordi den er på nynorsk, men jeg er glad jeg nå har lest den. Boka er ganske typisk ungdomsbøker med forelskelse, vennskap, familieslitasje og andre komplikasjoner, men har den ekstra dimensjonen med at hovedpersonen har ADHD. Godt skrevet og god driv. Jeg kjente jeg ble litt sint over de voksne og måten Synne ble til stadig overkjørt.

Jeg lese mye i forbindelse med jobben og ungdommen «min» har dessverre enda større nynorskallergi enn meg. Jeg skulle ønske jeg kunne få dem til å lese denne, for det er en god ungdomsbok. Den har masse drama/intriger.

Samlesning – Tollak til Ingeborg

Tollak til Ingeborg av Tore Renberg
Cappelen Damm, 2020

Tollak bor ved sagplassen der han alltid har bodd. Han er sta og liker ikke at tiden og verden forandrer seg. Han snakker stadig med sin avdøde kone som han elsket så høyt. Han forstår ikke sine barn som sjeldent kommer på besøk. Han tar seg av Oddo, som er noe for seg selv. Men nå svikter kroppen Tollak og han bestemmer seg for at det er visse hemmeligheter barna hans bør få vite.

Dette er en bok som er på kortlista til Bokbloggerprisen 2020. Boka har fått mye god omtale, men som jeg ikke hadde lest om det ikke hadde vært for bokbloggerprisen. Jeg er glad for at prisen får meg til å lese bøker jeg ikke trodde var noe for meg.

Det er noe spesielt med stemningen i boka. Den starter så stille, rolig og litt trist, så går den sakte over i noe uhyggelig og klaustrofobisk. Man aner at fortelleren Tollak ikke alltid ser virkeligheten som den er, men som han vil eller ønsker den. En bok med intensitet på hver side.

Tollak er en mann av den gamle verdenen. En verden hvor man gjorde ting på sin måte og ikke snakka om psykiske problemer eller andre problemer. I starten hadde jeg en viss sympati for denne mannen som ikke hang med utviklingen. Men etter hvert endret synet mitt seg på han. Jeg måtte minne meg selv på at det var lov å både ha sympati og avsky for noen. Tollak er en komplisert herremann og en styrke for boka. Jeg fikk også enorm sympati for barna hans og kan lett leve meg inn i deres barndom, selv om det sies lite om det fra deres side.

Dette er en bok som rommer og sier mye med få ord, korte kapitler og mye mellom linjene.

Jeg leste hele boka i en jafs (som ebok via Bookbites) og det gjorde at stemningen fikk enda bedre fortfeste i meg. Jeg er virkelig overrasket over hvor mye handlingen engasjerte meg.

16. desember

Bare spille ball av Michael Stilson
Cappelen Damm, 2018

Fredrik skal snart spille NM-finalen G16 på Lerkendal. Det er Rosenborg mot Brann. Fredriks plan er å herje på høyrekanten som vanlig og bli oppdaget av de store klubbene. Men noen dager før kampen tar faren kontakt og Fredriks liv blir mer komplisert enn han liker. Plutselig er det ikke bare fotballkampen som opptar tankene hans.

Vinneren av Uprisen 2019. En bok med stort fokus på fotball og fotballverdenen. Fredrik drømmer om å bli fotballproff. Men familielivet er ikke så enkelt med skilte foreldre og en far som kan bli i overkant engasjert i sønnens fotballkarriere. Og skal han la drømmedama komme i veien for fotballkarrieren hans slik mora hans gjorde for faren?

Dette er virkelig en drømmebok for fotballinteresserte. Stilton vet hva han skriver om når det gjelder fotball. For andre så har boka både familiekomplikasjoner og forelskelsesutfordringer.

(Jeg må innrømme at fotballdelen var litt kjedelig for meg som ikke er så fotballinteressert, mens familiedramaet var høydepunktet. Jeg kjente jeg ble frustrert og sint på faren som tydelig egentlig ikke brydde seg om sønnen, men ville oppleve proffkarrieren gjennom sønnen. Jeg irriterte meg også over Fredrik som ikke ville se hvordan faren egentlig var. At alkoholen betydde mer for faren enn hva sønnen var.)

18. desember – Zombiefeber

Zombiefeber av Kristina Ohlsson
Aschehoug, 2017

Herbert og venninnen Sally nyter sommerferien, da merkelige ting begynner å skje i bygda. På den varmeste sommeren de kan huske, begynner folk å bli syke og oppfører merkelig. Nesten samtidig dukker det opp en mystisk mann hos Herbert og farfaren som ønsker å leie et rom. Kanskje mannen har noe med den merkelige feberen som har dukket opp?

Spennende zombiefortelling med noe ekstra. Dette er nemlig ikke bare en zombiefortelling, men også en fortelling om en ung gutts strabaser for å ta seg av farfaren og for å få kunne bli boende der.

Lettlest spenning og godt tempo gjennom hele boka. Jeg liker zombiehistorier som gir mening og historier som har noe ekstra ved seg. Denne boka har begge deler. Og det herlig med engasjerende hovedpersoner som gir god driv i historien.

17. desember – Smadra

Smadra av Brynjulf Jung Tjønn
Flamme, 2018

Hva gjør du når mora di har slått deg til blods? Sier du har tryna på sykkel igjen. Selv til bestekameraten din, forteller du samme løgnen. Samtidig er du så sliten av å være redd hele tiden. Slik har Oda det.

Dette er en vond historie om mor som slår, om en far som ofte er fraværende grunnet jobb og ei jente som drømmer om den tiden da mamma ikke slo.

Boka er relativt lettlest, selv om den er på nynorsk. Tidvis veldig korte kapitler og ofte ikke så mye tekst per side. Jeg synes dog avslutningen ikke var så tilfredsstillende, men boka var såpass bra at jeg ble engasjert og interessert i skjebnen til Oda. Litt synd at forsiden er så kjedelig.

16. desember – Lucas Jackson

Lucas Jackson av Karin Kinge Lindboe
Aschehoug, 2018

Pappaen til Lucas ligger på rommet sitt. Han orker ingenting og sånn har det vært i flere uker. Lucas må klare seg selv og ta seg av faren samtidig. Så en dag kommer en lærer på besøk og Lucas klarer ikke skjule hvor dårlig faren er. Livet blir ganske annerledes etter lærerbesøket.

En liten, men sterk bok om å ha en psykisk syk forelder. Ekstra ille er det at Lucas’ mor døde da han var liten. Han har bare faren. Faren som er bipolar. Han er tidvis veldig høyt oppe og tidvis veldig langt nede. Midt oppi dette er Lucas som takler det så godt han kan.

Dette er tidvis ganske vond lesning, men heldigvis har Lucas folk rundt seg som bryr seg om han. Han har en bestekamerat som er der uansett, en lærer som støtter og tar vare på han og en klasse som reagerer eksemplarisk når han forteller om faren. Slutten er full av håp for Lucas og faren.

Boka har litt kjedelig tittel og forside, men inneholder en sterk historie. Lettlest og fin til høytlesning og samtalebok.

14. desember – Midt i svevet

Midt i svevet av Arne Svingen
Gyldendal, 2018

Didrik hører sint stemme nede fra stua. Han henter farens revolver og går ned. Skudd avfyres. Både faren og den sinte mannen blir skutt og drept. Livet til Didrik blir ikke det samme igjen.

Arne Svingen er ikke redd for å skrive om gutter med litt skakkjørt familiesituasjon. Midt i svevet er intet unntak.

Didrik er en ung gutt som gjør noe ekstraordinært for å beskytte familien sin. Dessverre dør faren og moren klarer ikke ta seg av han. Didrik ender opp hos farfaren som ikke er helt barnevennlig. Det er ingen voksne som  tar seg av han på en ordentlig måte. Det er ikke så enkelt for Didrik å håndtere hendelsen, men han gjør så godt han kan ut fra de forutsetningene som han har.

Den eneste som egentlig er der ordentlig for Didrik er bestekameraten hans, Joakim, som driver blant annet med geriljabrodering. Joakim er en likanes fyr og vennskapet mellom guttene er sterkt og godt.

Hvis man ser etter en actionfylt bok, er ikke dette boka. Handlingen er ganske stille, men sår og vond. Litt rar innimellom, spesielt de delene om skilpaddene, men engasjerende. Jeg vil så gjerne gi moren og bestefaren et skikkelig spark bak. Didrik skulle ikke måtte stå oppi alt alene.

13. desember – Verdens beste pappa

Verdens beste pappa av Endre Lund Eriksen
Aschehoug, 2018

Mads begynner på ny skole og det er kjipt å ikke kjenne noen. Det er så lett å gjøre feil og Mads har gjort en god del av dem. Han begynner å skrive brev til den amerikanske presidentens sønn, så han slipper å gjøre de samme feilene som Mads har gjort, nå som han skal flytte til Det hvite hus. Mads har forresten verdens beste pappa som har lært han tøffing-loven. Hadde bare Mads vært litt flinkere til å følge loven, hadde kanskje ting vært litt bedre.

Dette er en lettlest bok i brevsform om å være ny, men ikke minst om å ikke ha det helt greit hjemme. Allerede på forsiden, skjønner man at ikke alt er som det bør være. Mads har ikke «verdens beste pappa», i hvert fall ikke hele tiden. Det ligger en uhygge i brevene. Vi skjønner tidlig at faren har et ganske varierende humør og at Mads og moren går stille i dørene, når far kommer hjem. For hvilket humør er han i?

Jeg hadde faktisk ikke tenkt å lese denne boka. Trodde ikke den ville appellere til meg, men en kollega snakket så varmt om den. Er virkelig glad jeg for at jeg leste boka. Den er bra og sterk.

Sårt om overgrep

Så lenge ingen ser oss av Anders Totland
Gyldendal, 2017

Jon får en ny stefar. En som stekte pannekaker og som fikk mora hans til å bli bedre. En som trente guttefotballaget i bygda og passa på. Livet ble bra og Jon ble veldig glad i lillebroren Lukas. Men så forandret alt seg på en campingtur med stefaren. Jon hadde gledet seg, da han aldri hadde vært på campingtur, selv om han var blitt 15 år. Etterpå ble ingenting som det var.

En sår og vond bok om en vanskelig barndom som ble bedre med nytt innslag (Ole), men som så ble ødelagt av samme person (Ole) noen år senere. Dette er en røff, men rolig bok om seksuelle overgrep, om vanskelige familieforhold og det å ikke bli trodd.

Lettlest bok, men ikke lett innhold. Boka er på nynorsk, men språket er enkelt og temaet gjør at man glemmer at boka er på nynorsk. Veldig vond bok og litt i samme stil som Tryllemannen av Bjørn Ingvaldsen.