Lavahuset

Lavahuset av Agnete Bersvendsen og Kine Yvonne Kjær (ill.)
Utenfor Allfarvei, 2021

Atina bor sammen mamma, pappa og lillebroren Ailo i et helt vanlig hus. Det pleier å være hyggelig, men i det siste har mamma og pappa kranglet mer og mer. Noen ganger ulmer det som lava, mens andre ganger er huset fullt av lava. Da må Atina få lillebror til å være stille. Atina begynner å bli skikkelig sliten av lavahuset og av sutrete Lille-Atina. På skolen er læreren bekymret og en dag får Atina beskjed om av barnevernet skal komme. En på skolen har sagt at barnevernet tar barn. Gjør de virkelig det?

Noen barn har det som Atina. Foreldre som krangler og glemmer barna. Barn skal ikke måtte håndtere kranglete foreldre og redde søsken. Barnevernet har dessverre fått rykte på seg at de tar barn uten grunn. Det er fint med en bok som også viser hva annet barnevernet gjør enn kun å fjerne barn fra problematiske hjemmeforhold.

Dette er vond lesning, men boka har håp i enden. Jeg ble litt frustrert over skrivefeil, tegnfeil og avsnittfeil, men tror ikke barn bryr seg så mye om det. Fine tegninger som til tider er veldig dystre, men ikke i mørke farger. Denne boka er veldig pedagogisk, men jeg tror dessverre mange barn vil kjenne seg igjen i hjemmesituasjonen hennes. Har etterord om barnevernets funksjon og på hjemmesiden til forlaget finnes det mer informasjon. En bok man bør snakke om.

22. desember – Ring hvis det er noe

Ring hvis det er noe av Åse Ombustvedt 
Ena Vigmostad & bjørke, 2021 

Emma har det vanskelig hjemme. Vanskelig med mamma som hele tiden maser. Mener det er noe galt med Emma. Emma vet det ikke er henne som er problemet, men hun vet ikke hva hun skal gjøre med problemet. 

Ombustvedt har gjort det igjen! Enda en sterk og uhyrlig sår diktroman for ungdom (som bør leses av alle). Igjen skriver hun om omsorgssvikt, men denne gangen om en overbeskyttende og kvelende mor. Jeg elsket Når er jeg gammel nok til å skyte faren min? og jeg elsker denne. Den smertefulle stemningen griper tak og røsker innvollene i fillebiter. Heldigvis er det glimt av håp mot slutten. 

Det som er fascinerende er hvordan Ombustvedt kan si så mye med så få ord.  

Det gjør mest vondt 
i magen, 
men jeg holder meg 
for ansiktet. 

(Dette diktet – delen av historien – forteller mye om kraftfullheten i det enkle). 

Dette er dikt for ungdom, men det kunne like gjerne ses på som en kortroman med svært korte setninger. Man får hele historien fortalt rett frem, men det sies også mye i det som ligger mellom linjene. Tegningene er effektfulle med sin ofte enkle strek og få farger. 

Boka har upaginerte sider og derfor har jeg ikke sidetall på det siterte diktet.

2. desember – Bakgårdshund

Bakgårdshund av Magnus Buen Halvorsen 
Cappelen Damm, 2021 

Balal og vennene hans driver en youtube-kanal hvor de legger ut pranks. Problemet er at de har få følgere. Ovar har en idé til en prank som vil gjøre de like store som Zukram, men pranken går fryktelig galt. Midt oppi det hele, sliter Balals far sliter med en hendelse som skjedde i hjemlandet og som førte til at Balal og familien måtte flytte til Norge. En hendelse faren ikke vil snakke om og som skaper store problemer hvert år rundt juletider. 

Jakten på subs, flus (for de uinnvidde: penger) og berømmelse skaper store problemer. Store mangel på konsekvenstenking. Jupp, denne boka har alt det og i tillegg den hendelsen som Balals familien stadig blir hjemsøkt av. Boka har også en liten dæsj av romantikk. 

Dette er en bok som var spennende og kjedelig på en og samme tid for meg. Pranks og sånt tull er jeg ikke så interessert i, men historien har heldigvis flere sider ved seg som er spennende og som driver historien fremover. Balal er heller ikke en stakkarslig karakter, men fremstår veldig vanlig tenåring. 

Boka er lettlest med korte kapitler og for det meste høyt tempo. Hemmeligheter og mysterier, familieforhold og vennskap, traumer og krisetekning, samt litt romantikk. 

Jente (17) ikke savnet – Mysteriet Kristiane

Jente (17) ikke savnet av Camilla Sandmo 
Vigmostad & Bjørke, 2021 

For tretten år siden forsvant 17 år gamle Kristiane. Nå har niesen hennes, Beatrice, startet jakten på hva som skjedde med tanten hennes. Men det blir ikke lett å finne ut av mysteriet, når selv moren hennes ikke vil snakke om søsteren sin. 

Dette er en historie du får fra to vinkler og tider: Fra nåtid med Beatrice som bruker Facebook i sin jakt på tanten sin og fortiden med Kristianes liv før hun forsvant. Kristiane hadde det ikke så lett med en gal mor, men livet ble brått annerledes da Hedda kom inn i livet hennes. Og hvem er egentlig denne Hedda? Har Kristianes søster rett i at Kristiane var egoistisk og vanskelig? Kunne Kristiane være en demon, slik moren påstod? Hva skal Beatrice tro på? 

Jeg må innrømme at deler av boka var litt langtekkelig, spesielt Beatrice-delen, men det var også noe som fikk meg til å lese videre. En uhygge, kanskje. Lot jeg meg forlede av Kristiane? Jeg syntes synd på Kristiane, men utover i boka fikk jeg en bange anelse om at virkeligheten kanskje ikke var så enkel.  

Dette er en spennende bok hvor slutten virkelig tar av. Er Kristiane en pålitelig forteller? 

Samlesning – Sinne

Sinne av Ann Helen Kolås Ingebrigtsen
Samlaget, 2020

Det bobler stadig over for Synne. Stadig i trøbbel. Klarer ikke sitte stille. Kribling i kroppen og tankekjør. Synne har ADHD og nå vil skolerådgiveren at hun skal forsøke medisiner igjen. Om ikke det var ille nok, så har bestevenninna blitt stjålet fra henne, en ny gutt som kanskje er mer enn interessant og ikke minst trøblete familieforhold med skilte foreldre.

Kandidat til Bokbloggerprisen. Boka er faktisk ganske så bra. Den tar opp temaer som enhver ungdom vil mer eller mindre kjenne seg igjen i.

Jeg har utsatt å lese boka, fordi den er på nynorsk, men jeg er glad jeg nå har lest den. Boka er ganske typisk ungdomsbøker med forelskelse, vennskap, familieslitasje og andre komplikasjoner, men har den ekstra dimensjonen med at hovedpersonen har ADHD. Godt skrevet og god driv. Jeg kjente jeg ble litt sint over de voksne og måten Synne ble til stadig overkjørt.

Jeg lese mye i forbindelse med jobben og ungdommen «min» har dessverre enda større nynorskallergi enn meg. Jeg skulle ønske jeg kunne få dem til å lese denne, for det er en god ungdomsbok. Den har masse drama/intriger.

Samlesning – Tollak til Ingeborg

Tollak til Ingeborg av Tore Renberg
Cappelen Damm, 2020

Tollak bor ved sagplassen der han alltid har bodd. Han er sta og liker ikke at tiden og verden forandrer seg. Han snakker stadig med sin avdøde kone som han elsket så høyt. Han forstår ikke sine barn som sjeldent kommer på besøk. Han tar seg av Oddo, som er noe for seg selv. Men nå svikter kroppen Tollak og han bestemmer seg for at det er visse hemmeligheter barna hans bør få vite.

Dette er en bok som er på kortlista til Bokbloggerprisen 2020. Boka har fått mye god omtale, men som jeg ikke hadde lest om det ikke hadde vært for bokbloggerprisen. Jeg er glad for at prisen får meg til å lese bøker jeg ikke trodde var noe for meg.

Det er noe spesielt med stemningen i boka. Den starter så stille, rolig og litt trist, så går den sakte over i noe uhyggelig og klaustrofobisk. Man aner at fortelleren Tollak ikke alltid ser virkeligheten som den er, men som han vil eller ønsker den. En bok med intensitet på hver side.

Tollak er en mann av den gamle verdenen. En verden hvor man gjorde ting på sin måte og ikke snakka om psykiske problemer eller andre problemer. I starten hadde jeg en viss sympati for denne mannen som ikke hang med utviklingen. Men etter hvert endret synet mitt seg på han. Jeg måtte minne meg selv på at det var lov å både ha sympati og avsky for noen. Tollak er en komplisert herremann og en styrke for boka. Jeg fikk også enorm sympati for barna hans og kan lett leve meg inn i deres barndom, selv om det sies lite om det fra deres side.

Dette er en bok som rommer og sier mye med få ord, korte kapitler og mye mellom linjene.

Jeg leste hele boka i en jafs (som ebok via Bookbites) og det gjorde at stemningen fikk enda bedre fortfeste i meg. Jeg er virkelig overrasket over hvor mye handlingen engasjerte meg.

16. desember

Bare spille ball av Michael Stilson
Cappelen Damm, 2018

Fredrik skal snart spille NM-finalen G16 på Lerkendal. Det er Rosenborg mot Brann. Fredriks plan er å herje på høyrekanten som vanlig og bli oppdaget av de store klubbene. Men noen dager før kampen tar faren kontakt og Fredriks liv blir mer komplisert enn han liker. Plutselig er det ikke bare fotballkampen som opptar tankene hans.

Vinneren av Uprisen 2019. En bok med stort fokus på fotball og fotballverdenen. Fredrik drømmer om å bli fotballproff. Men familielivet er ikke så enkelt med skilte foreldre og en far som kan bli i overkant engasjert i sønnens fotballkarriere. Og skal han la drømmedama komme i veien for fotballkarrieren hans slik mora hans gjorde for faren?

Dette er virkelig en drømmebok for fotballinteresserte. Stilton vet hva han skriver om når det gjelder fotball. For andre så har boka både familiekomplikasjoner og forelskelsesutfordringer.

(Jeg må innrømme at fotballdelen var litt kjedelig for meg som ikke er så fotballinteressert, mens familiedramaet var høydepunktet. Jeg kjente jeg ble frustrert og sint på faren som tydelig egentlig ikke brydde seg om sønnen, men ville oppleve proffkarrieren gjennom sønnen. Jeg irriterte meg også over Fredrik som ikke ville se hvordan faren egentlig var. At alkoholen betydde mer for faren enn hva sønnen var.)

18. desember – Zombiefeber

Zombiefeber av Kristina Ohlsson
Aschehoug, 2017

Herbert og venninnen Sally nyter sommerferien, da merkelige ting begynner å skje i bygda. På den varmeste sommeren de kan huske, begynner folk å bli syke og oppfører merkelig. Nesten samtidig dukker det opp en mystisk mann hos Herbert og farfaren som ønsker å leie et rom. Kanskje mannen har noe med den merkelige feberen som har dukket opp?

Spennende zombiefortelling med noe ekstra. Dette er nemlig ikke bare en zombiefortelling, men også en fortelling om en ung gutts strabaser for å ta seg av farfaren og for å få kunne bli boende der.

Lettlest spenning og godt tempo gjennom hele boka. Jeg liker zombiehistorier som gir mening og historier som har noe ekstra ved seg. Denne boka har begge deler. Og det herlig med engasjerende hovedpersoner som gir god driv i historien.

17. desember – Smadra

Smadra av Brynjulf Jung Tjønn
Flamme, 2018

Hva gjør du når mora di har slått deg til blods? Sier du har tryna på sykkel igjen. Selv til bestekameraten din, forteller du samme løgnen. Samtidig er du så sliten av å være redd hele tiden. Slik har Oda det.

Dette er en vond historie om mor som slår, om en far som ofte er fraværende grunnet jobb og ei jente som drømmer om den tiden da mamma ikke slo.

Boka er relativt lettlest, selv om den er på nynorsk. Tidvis veldig korte kapitler og ofte ikke så mye tekst per side. Jeg synes dog avslutningen ikke var så tilfredsstillende, men boka var såpass bra at jeg ble engasjert og interessert i skjebnen til Oda. Litt synd at forsiden er så kjedelig.

16. desember – Lucas Jackson

Lucas Jackson av Karin Kinge Lindboe
Aschehoug, 2018

Pappaen til Lucas ligger på rommet sitt. Han orker ingenting og sånn har det vært i flere uker. Lucas må klare seg selv og ta seg av faren samtidig. Så en dag kommer en lærer på besøk og Lucas klarer ikke skjule hvor dårlig faren er. Livet blir ganske annerledes etter lærerbesøket.

En liten, men sterk bok om å ha en psykisk syk forelder. Ekstra ille er det at Lucas’ mor døde da han var liten. Han har bare faren. Faren som er bipolar. Han er tidvis veldig høyt oppe og tidvis veldig langt nede. Midt oppi dette er Lucas som takler det så godt han kan.

Dette er tidvis ganske vond lesning, men heldigvis har Lucas folk rundt seg som bryr seg om han. Han har en bestekamerat som er der uansett, en lærer som støtter og tar vare på han og en klasse som reagerer eksemplarisk når han forteller om faren. Slutten er full av håp for Lucas og faren.

Boka har litt kjedelig tittel og forside, men inneholder en sterk historie. Lettlest og fin til høytlesning og samtalebok.