Litt av et hundeliv!

Et hundeliv av Arne Svingen
Gyldendal, 2017

Basse er hunden til Narko-Kjell. Dagene er tidvis ganske så varierte, selv om det går mye i å hjelpe Narko-Kjell unna trøbbel. Eventuelt trøbbel unna Narko-Kjell. En dag står et helt spesielt trøbbel på døra: Gusto, den tretten år gamle lillebroren til Narko-Kjell. Mora deres er alvorlig syk og Gusto trenger Kjell til å ta voksenansvar, slik at han ikke havner hos en fosterfamilie. Narko-Kjell har helt glemt hvordan det er å bare være Kjell. Basse gjør sitt beste for å håndtere den nye situasjonen og hjelpe Kjell og Gusto med både barnevern og sinte, forsmådde narkolangere.

For en herlig, sår og sprø bok! Basse er en herlig hund med sjarme og selvinnsikt, men uten å miste sitt hunde-«jeg». Han observerer menneskene rundt seg og har sin egen forståelsesramme av menneskeverdenen. Basse har en god del skarpsindige observasjoner av oss mennesker, spesielt de i Narko-Kjells verden.

Dette er en humoristisk bok om alvorlige temaer. Boka viser den triste, vonde siden ved narkotikabruk. Narko-Kjells liv er ingen spøk og jeg tror ikke noen får umiddelbart lyst til å bli narkomane, når de leser boka. Gusto får jeg bare vondt av. En gutt som er redd for å bli alene, når mora havner på sykehuset. En gutt som håper å få tilbake storebroren sin. En gutt som er livredd for å havne hos fremmede mennesker om broren ikke tar tak i seg selv. Med Gusto kommer det også håp for Kjell om et bedre liv uten konstant jag etter neste skudd eller frykt for sinte langere. Basse liker ikke å innrømme at et litt mer balansert og hverdagslig liv ikke er å forakte heller.

Ved at man ser verden gjennom Basse, så blir temaene ikke fullt så intense. Jeg tror at boka vil fungere fint som høytlesningsbok, for Basse er en sjarmerende karakter som gjør så godt han kan for å passe på menneskene sine. Jeg likte boka veldig godt. Den behandler vanskelige temaer med både humor og alvor.

Denne boka kan fint kombineres med bøkene om gatekatten Bob og hans James.

Reklamer

Nytt liv – nye mordforsøk – gamle vaner igjen?

Arvingene og den tvilsomme onkelen av Gareth P. Jones
Mangschou, 2017

Thornthwaite-tvillingene, Lorelli og Ovid, har begynt på vanlig skole og fått venner. De har ikke forsøkt å ta livet av hverandre siden våpenhvilen. Livet ser ikke så verst ut og den brente herregården blir sakte bygd opp igjen. Plutselig dukker den ukjente onkel Harry opp og så skjer det merkelige ulykker. Hvem står bak disse ulykkene? Er det tvillingene som har gått tilbake til gamle vaner?

Jeg gledet meg stort, da jeg så at det kom en oppfølger til Arvingene. Jeg likte den første boka veldig godt og denne var absolutt leseverdig!

Det er noe mørk og sjarmerende over historien. Man vet ikke helt hvem man kan stole på. Alle har hemmeligheter og det er ikke alltid like lett å si sannheten. Tvillingene lider under alle hemmelighetene, både deres egne og alle de andres.

Verden til tvillingene har ekspandert og de prøver å være som alle andre. Enkelte andre vil gjerne være som dem. Det er ikke alltid en god ting. Mange spennende karakterer, både nye og gamle. Karakterene kunne fort blitt karikerte, men Jones gjør ulike vri på dem, så de ikke føles endimensjonale og kjedelige.

En bok om vennskap og søskenforhold, den første forelskelsen, om drømmer og kompliserte familieforhold. Nesten like bra som førsteboka og førsteboka var herlig forfriskende, mystisk/mørk og spennende.

Ikke hva jeg forventet

Så hyggelig! av Christian Lyder Marstrander
Aschehoug, 2016

Lorentz (15 år) er fra Oslos beste vestkant. Han kan skikk og bruk, liker Burt Bacharach og har blå teaterdress. Men presset er overalt. Mora sliter med vondt i hodet, så Lorentz føler han alltid må ta hensyn. Bestekompisen Fredrik passer ikke inn i vennskapet med bandyeneren Nicolay. Og verden hans passer ikke inn når det kommer til Pia. Pia som Nicolay har lagt sin elsk på. Verden til Lorentz er på vei til å rakne.

Her fikk jeg mye jeg ikke forventet meg. Jeg hadde forventet meg en noe (pinlig) humoristisk historie om forelskelse og flaue situasjoner på grunn av kulturkollisjoner, men boka var mer smertefull og sår.

Jeg sitter etter å ha lest boka med et sinne mot karakterene av ulike grunner. Lorentz føler press hjemme (moren) om å gjøre ting riktig hele tiden og har lite kontroll over livet sitt. Så er det hans desperate forsøk på å bli akseptert av Nicolay, selv om han bare blir utnyttet (og egentlig ser det, men lar det skje allikevel). Pia er ikke sunn for han, selv om han i forelskelsens rus gjøre dumme ting. Lorentz blir også den drittsekken mot sin aller beste venn. Jeg får lyst til å denge litt vett inn i den gutten! Faktisk er det ganske mange som fortjener litt deng, selv snille Fredrik, fordi han er for snill.

En sterk, men lettlest bok om eksisterende vennskap, søken etter vennskap, forelskelse, ønske om å tilfredsstille alle (dumsnillisme) og om dårlige familieforhold (mora er ikke god, faren er en dott). En bok jeg kommer til å huske lenge, mest på grunn av de sterke følelsene jeg sitter igjen med. Jeg er sint, jeg er fortvilet, men mest sint.

Samlesning – Arv og miljø

Litt forsinka, siden dette er samlesningboka for februar. Men sånn er det når det kommer bøker på kortlista som det er lange ventelister på 🙂
**
Arv og miljø av Vigdis Hjorth
Cappelen Damm, 2016

Eldstedattera Bergljot og storebroren Bård har havnet i en voldsom arvetvist med foreldrene og de to yngste søstrene. Tvisten består av to sommerhytter på Hvaler som de to yngste søstrene har fått overført i det stille, mens de to eldste kun har fått smuler. Bergljot og Bård har delvis brutt med familien for flere år siden, men hva har skjedd som forårsaket dette behovet for å holde resten av familien på avstand?

Samlesningsboka for februar. Kandidat til Bokbloggerprisen 2016 i Årets roman-klasse.

Vigdis Hjorth har fått mange gode omtaler av denne boka, og jeg skjønner hvorfor. Den er godt skrevet og temaene er viktige. Man velger ikke sin biologiske familie og man er knyttet til familien sin på en måte som gjør det vanskelig å bryte både fysisk og psykisk.

Når det er sagt, så synes jeg dette var en klaustrofobisk hengemyr å lese. Jeg ble utmattet av å være i Bergljots verden. Det var jo ingen lyspunkter i det hele tatt. Bare nedgraving og alkohol. Jeg skjønner ikke hvorfor han kjæresten hennes holdt ut med gnålet og drikkingen hennes. Men det er kanskje derfor han er så fraværende i historien også. Det er sjeldent de er sammen, selv når hun er i hans hus i skogen.

Jeg skal ikke gjøre Bergljots barndomshistorie mindre viktig, men hun viser lite forståelse for andre, da spesielt sine to mindre søstre. Jeg kjenner jeg ble sint og lei av dem alle og deres manglende vilje til å forstå hverandre. Og mora der er en lerkefugl som aldri så sitt snitt til å bli selvstendig. Hun skulle alltid være den i midten og den det alltid var synd på og måtte tas hensyn til.

Det er en ting jeg sleit enda mer med enn hengemyren og det var navnet til hovedpersonen, Bergljot. Hvorfor fikk søsknene hennes et greit navn, mens hun fikk et navn som skilte seg så ut? Akkurat navnet ble et stort irritasjonsmoment for meg.

Men roman satte i gang følelsene mine på godt og vondt. Hjorth har sånn sett gjort jobben sin ved å engasjere meg som leser. Det er en vond bok å lese, for man skjønner raskt hva årsaken til alt kan være. Man er forberedt, men smertefullt er det likevel. En god kandidat til Årets roman.

Komplisert forelskelse og trøblete brødreforhold

Det er bare kjærlighet av Sverre Henmo
Gyldendal, 2016

Jonathan blir sammen med Liva, sånn at bestekompisen Axel kan forbli sammen med Savannah. Han blir dratt med på såkalt filmkveld og alt verre. Egentlig er Jonathan forelska i Alina. Jonathan sliter også med den tøffe storebroren sin som gjerne gir lillebror litt bank som underholdning…

Jeg visste ikke helt hva jeg kunne forvente meg av denne boka, og jeg er litt usikker på hva jeg føler og mener om den. Boka er i hvert fall utrolig lettlest. Og den handler om vennskap, kjærlighet og brødreproblemer.

Jeg sleit med hvor tafatt Jonathan var. Hvordan han lot seg herses med av både kamerat og storebror. Hvordan han lot seg presses til ting han ikke ønsket. Og ikke minst hvordan han ikke tok ansvar for å rydde opp i dameproblemene på en ordentlig måte.

Okei, han er bare en ungdom og det er ikke så enkelt å være akkurat det. Å være under press, er heller ikke så enkelt å takle. Men litt mindre tafatthet hadde vært fint. Jeg følte ingen sorts tilhørighet eller emosjonell tilknytning med hovedpersonen, kun irritasjon.

Dette er like mye en bok om familieforhold som forelskelse. Jonathan og storebroren har et trøblete forhold. Et forhold som fikk meg både sint og bekymra. Storebroren er rett og slett ikke helt god i hue. Mora er litt fraværende alenemor som prøver å holde livet i hop (og sånn sett gjenkjennbart for mange).

Som nevnt er dette en veldig lettlest bok. Ingen høydare, men helt grei lesning. Passer nok bra for de som ønsker en lettlest bok med (litt klein) kjærlighethistorie.

Samlesning – Slik skal vi velge våre ofre

Slik skal vi velge våre ofre av Bjørn Vatne
Gyldendal, 2015

Alenefaren Kjetil sliter litt med hverdagen. Hans hverdag består av den 4 år gamle datteren, Ingrid, reklamejobben og bloggen «Oppløsningsrepetisjoner». Ingrids mor, Aina, døde kort tid etter fødsel og Kjetils liv ble aldri slik de hadde planlagt sammen…

En av de nominerte til Bokbloggerprisen 2015 i Roman-klassen. Samlesningbok for mai.

Jeg har svingt frem og tilbake mellom «likte» og «hva svarte?» gjennom hele boka. De mest interessante delene av historien er kjærlighetshistorien som ender trist og far/datter-historien. Kjetils blogging er en helt annen sak. Bloggingen var totalt uinteressant og mest til irritasjon for meg.

Historien har et klaustrofobisk drag over seg. Jeg blir tidvis stressa av å lese boka. Kjetil var en bra karakter i starten, men etter hvert så blir han ganske så ufordragelig og uforståelig. Jeg mister kontakten jeg hadde med han

Jeg tror nok boka hadde fått en høyere stjerne hos med om bloggebiten var utelatt. Slutten var også merkelig. Det var som å komme til et stup, bli dyttet utenfor og aldri treffe bunnen. Tittelen hjelper heller ikke. Jeg sliter faktisk med å huske hva boka heter. Ikke min favoritt dette her.

16. desember

Norsk sokkel av Heidi Linde
Gyldendal, 2015

En voksen kvinne lurer på hvordan livet vil bli, nå som ektemannen tar tak i sin alkoholisme. Svigersønnen hennes sitter på et hotell i en annen by og lurer på hvorfor han ikke er lykkeligere. I en annen by gleder to barn seg til at mor skal komme på besøk og barnas fostermor mener at det alltid er bra å servere noe hjemmelaget. En lærdom fostersønnen tar med seg inn i det voksne livet sitt, da han treffer en kvinne som skal bli mor til hans barn…

Dette er en roman (markedsført slik) med flere historier som flettes sammen av karakterene. Vi møter helt vanlige mennesker som sliter med hverdagen. Vi er innom alkoholisme, lykke(manko), rus- og eldreomsorg, familieforhold, barnevern, kjærlighet(sutfordringer) og fosterdiagnostikk.

Jeg hørte Heidi Linde snakke om boka på et av Gyldendals forfatterarrangement og ble mer nysgjerrig på boka. Og jeg hadde høye forventninger til boka.

Jeg er ikke helt solgt. Noen karakterer griper meg mer enn andre. Som Ragnhild i første historie og hennes liv med en alkoholisert mann og barn som ikke helt forstår hennes valg og oppofring. Jeg kjenner at jeg ble sint på datteren til Ragnhild. Hun burde vært litt mer forståelsesfull, men hun ser ned på moren og hennes valg i livet. Jeg sleit dog tidvis litt vel mye med å holde kontroll over karakterene og hvem som var hvem i forhold til de andre.

Dette er en godt skrevet bok. Til dels ganske så sårt. Dette er en bra bok, jeg ble bare ikke helt betatt, slik mange andre har blitt.

(ebok)

7. desember

En bønn for de bortførte av Jennifer Clement

Cappelen Damm, 2015

Guerrero, Mexico. Ladydi (oppkalt etter prinsesse Diana, men ikke av de grunner man skulle tro) vokser opp i en verden hvor det er livsfarlig å være jente. De fleste jenter blir kledd opp som gutter. Å være stygg er en velsignelse. Ladydis bestevenninne Maria er heldig. Hun har hareskår og er trygg. De pene jentene står alltid i fare for å bli bortført av narkokartellene. Fedrene er borte, kvinner og barn må klare seg selv i den avsidesliggende landsbyen i jungelen…

Dette er en ubarmhjertig verden, hvor mennesket er verdt lik null og jentene enda mindre. Frykten for å bli bortført ligger der som en hard hånd rundt hjertet. Det er farlige insekter og dyr å se opp for. Hører man duringen fra enten helikopter eller bilmotorer, må man løpe i skjul. Helikopterene slipper ut ugress- og insektsmiddel ned der det passer dem, og som ødelegger jordsmonnet og alt levende det treffer. Mennene i SUVene dreper for ingenting og tar de peneste jentene de får tak i.

Mora til Ladydi drikker og Ladydi innser at hun har ikke noen fremtid i jungelen. Hun får seg etter hvert en jobb hos en rik familie (hun aldri treffer). Hun forelsker seg i gartneren og har det bra en god stund. Men ingenting varer evig.

Dette er både en interessant og forferdelig historie. Personene er godt beskrevet og jeg lever meg inn i hverdagen deres. Kvinnenes virkelighet er så langt unna min. De lever under konstant frykt for kartellene og deres betalte undersåtter. Politiet er langt fra deres beskyttere. Det er uhyre sjeldent at en bortført kommer tilbake.

Jennifer Clement har brukt mange år på å lytte til kvinner i Mexico. En bønn for de bortførte er oppdiktet, men med rot i (en uvirkelig) virkelighet.

En sterk historie fortalt på en brutal og lun måte!