15. desember – The other ones

The other ones av Fran Hart
Chicken House, 2022

Sal vil ikke skille seg ut, men det er vanskelig når han bor i et beryktet hjemsøkt hus. Dirk vil beholde både kameraten, Sal, og populariteten sin. Elsie var populær inntil nylig, men så skjedde det noe som førte til at alle snudde henne ryggen. Og så var det den merkelige nyinnflyttede gutten Pax som virker litt i overkant interessert i Sal og hans hjemsøkte hus. De blir en merkverdig firkløver og Sal innser etter hvert at innpåslitne Pax betyr mer for han enn han liker å innrømme.

Fantastisk, herlig og sår bok! Firkløveren vokste på meg gjennom hele boka. Jeg ble spesielt glad i Sal og Pax. Jeg likte at de skilte seg ut og ikke var særlig opptatt av å være likt av alle og populær. Jeg likte hvordan vennskapet blomstret mellom dem til noe mer, uten at det ble en stor sak ut av det.

Boka har en sår undertone som gjør at man blir sittende med en klump i magen det meste av handlingen (frem til avsløringen). Men her er det mye varme, vennskap og kjærlighet. Jeg ble virkelig varm innvendig av boka (og får lyst til å lese den igjen).

Å fange luft

Å fange luft av Neda Alaei 
Gyldendal, 2021 

Samia starter på videregående og ønsker å legge det gamle livet bak seg. Hun vil ha nye venner som ikke er den nerdete bestevennen Kristoffer. Mens Samia får seg nye venner, blir mora mer og mer kontrollerende. Mora som vil at de skal være bestevenner og tilbringe all tid utenom skolen sammen.  

Dette er en klaustrofobisk historie med heldigvis håp i enden. Men på veien trodde jeg nesten at jeg skulle drukne i Samias verden med en intenst klengete mor. En sår og sterk bok om ei som prøver å bryte ut av moras klør, oppleve verden, få seg nye venner … og kanskje huske han som alltid har vært der? 

Neda Alaei vant Uprisen 2020 med ungdomsboka Dette er ikke oss. En bok som også har litt den samme klaustrofobiske følelsen, og også handler om en jente som prøver å håndtere sitt litt uvanlige liv. 

Published in: on 15. november 2022 at 06:00  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , , ,

Sting

Sting av Therese Garshol Syversen 
Samlaget, 2022 

Emma (16) våkner opp på sykehuset. Hun har blitt skutt i magen av faren, sier de, men Emma husker ikke. Eller kanskje hun ikke vil huske hva som egentlig skjedde den dagen hun ble foreldreløs. Emma flytter til mormoren og treffer den litt innpåslitne gutten Hannes. Hun følges også opp av psykologen Beate som sier det er viktig å tillate seg å huske for å komme seg videre. 

En liten bok om en familietragedie som sakte forteller deg hva som førte opp til tragedien. En familie som allerede før hendelsen var i oppløsning. Alle de blinkende røde advarselslysene som man best ser i etterkant.  

Dette er en vond bok, men også en om håp i form av denne nabogutten som er normalitet. Boka er på nynorsk, men så enkel og liten at det ikke burde skremme de interesserte. 

Jeg likte den bedre enn jeg trodde jeg ville, men den manglet også noe som jeg ikke klarer å sette fingeren på. Jeg følte bare at karakterene aldri ble ordentlig levende for meg. Men boka overrasket meg positivt.

Lavahuset

Lavahuset av Agnete Bersvendsen og Kine Yvonne Kjær (ill.)
Utenfor Allfarvei, 2021

Atina bor sammen mamma, pappa og lillebroren Ailo i et helt vanlig hus. Det pleier å være hyggelig, men i det siste har mamma og pappa kranglet mer og mer. Noen ganger ulmer det som lava, mens andre ganger er huset fullt av lava. Da må Atina få lillebror til å være stille. Atina begynner å bli skikkelig sliten av lavahuset og av sutrete Lille-Atina. På skolen er læreren bekymret og en dag får Atina beskjed om av barnevernet skal komme. En på skolen har sagt at barnevernet tar barn. Gjør de virkelig det?

Noen barn har det som Atina. Foreldre som krangler og glemmer barna. Barn skal ikke måtte håndtere kranglete foreldre og redde søsken. Barnevernet har dessverre fått rykte på seg at de tar barn uten grunn. Det er fint med en bok som også viser hva annet barnevernet gjør enn kun å fjerne barn fra problematiske hjemmeforhold.

Dette er vond lesning, men boka har håp i enden. Jeg ble litt frustrert over skrivefeil, tegnfeil og avsnittfeil, men tror ikke barn bryr seg så mye om det. Fine tegninger som til tider er veldig dystre, men ikke i mørke farger. Denne boka er veldig pedagogisk, men jeg tror dessverre mange barn vil kjenne seg igjen i hjemmesituasjonen hennes. Har etterord om barnevernets funksjon og på hjemmesiden til forlaget finnes det mer informasjon. En bok man bør snakke om.

22. desember – Ring hvis det er noe

Ring hvis det er noe av Åse Ombustvedt 
Ena Vigmostad & bjørke, 2021 

Emma har det vanskelig hjemme. Vanskelig med mamma som hele tiden maser. Mener det er noe galt med Emma. Emma vet det ikke er henne som er problemet, men hun vet ikke hva hun skal gjøre med problemet. 

Ombustvedt har gjort det igjen! Enda en sterk og uhyrlig sår diktroman for ungdom (som bør leses av alle). Igjen skriver hun om omsorgssvikt, men denne gangen om en overbeskyttende og kvelende mor. Jeg elsket Når er jeg gammel nok til å skyte faren min? og jeg elsker denne. Den smertefulle stemningen griper tak og røsker innvollene i fillebiter. Heldigvis er det glimt av håp mot slutten. 

Det som er fascinerende er hvordan Ombustvedt kan si så mye med så få ord.  

Det gjør mest vondt 
i magen, 
men jeg holder meg 
for ansiktet. 

(Dette diktet – delen av historien – forteller mye om kraftfullheten i det enkle). 

Dette er dikt for ungdom, men det kunne like gjerne ses på som en kortroman med svært korte setninger. Man får hele historien fortalt rett frem, men det sies også mye i det som ligger mellom linjene. Tegningene er effektfulle med sin ofte enkle strek og få farger. 

Boka har upaginerte sider og derfor har jeg ikke sidetall på det siterte diktet.

2. desember – Bakgårdshund

Bakgårdshund av Magnus Buen Halvorsen 
Cappelen Damm, 2021 

Balal og vennene hans driver en youtube-kanal hvor de legger ut pranks. Problemet er at de har få følgere. Ovar har en idé til en prank som vil gjøre de like store som Zukram, men pranken går fryktelig galt. Midt oppi det hele, sliter Balals far sliter med en hendelse som skjedde i hjemlandet og som førte til at Balal og familien måtte flytte til Norge. En hendelse faren ikke vil snakke om og som skaper store problemer hvert år rundt juletider. 

Jakten på subs, flus (for de uinnvidde: penger) og berømmelse skaper store problemer. Store mangel på konsekvenstenking. Jupp, denne boka har alt det og i tillegg den hendelsen som Balals familien stadig blir hjemsøkt av. Boka har også en liten dæsj av romantikk. 

Dette er en bok som var spennende og kjedelig på en og samme tid for meg. Pranks og sånt tull er jeg ikke så interessert i, men historien har heldigvis flere sider ved seg som er spennende og som driver historien fremover. Balal er heller ikke en stakkarslig karakter, men fremstår veldig vanlig tenåring. 

Boka er lettlest med korte kapitler og for det meste høyt tempo. Hemmeligheter og mysterier, familieforhold og vennskap, traumer og krisetekning, samt litt romantikk. 

Jente (17) ikke savnet – Mysteriet Kristiane

Jente (17) ikke savnet av Camilla Sandmo 
Vigmostad & Bjørke, 2021 

For tretten år siden forsvant 17 år gamle Kristiane. Nå har niesen hennes, Beatrice, startet jakten på hva som skjedde med tanten hennes. Men det blir ikke lett å finne ut av mysteriet, når selv moren hennes ikke vil snakke om søsteren sin. 

Dette er en historie du får fra to vinkler og tider: Fra nåtid med Beatrice som bruker Facebook i sin jakt på tanten sin og fortiden med Kristianes liv før hun forsvant. Kristiane hadde det ikke så lett med en gal mor, men livet ble brått annerledes da Hedda kom inn i livet hennes. Og hvem er egentlig denne Hedda? Har Kristianes søster rett i at Kristiane var egoistisk og vanskelig? Kunne Kristiane være en demon, slik moren påstod? Hva skal Beatrice tro på? 

Jeg må innrømme at deler av boka var litt langtekkelig, spesielt Beatrice-delen, men det var også noe som fikk meg til å lese videre. En uhygge, kanskje. Lot jeg meg forlede av Kristiane? Jeg syntes synd på Kristiane, men utover i boka fikk jeg en bange anelse om at virkeligheten kanskje ikke var så enkel.  

Dette er en spennende bok hvor slutten virkelig tar av. Er Kristiane en pålitelig forteller? 

Published in: on 1. september 2021 at 05:40  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , , ,

Samlesning – Sinne

Sinne av Ann Helen Kolås Ingebrigtsen
Samlaget, 2020

Det bobler stadig over for Synne. Stadig i trøbbel. Klarer ikke sitte stille. Kribling i kroppen og tankekjør. Synne har ADHD og nå vil skolerådgiveren at hun skal forsøke medisiner igjen. Om ikke det var ille nok, så har bestevenninna blitt stjålet fra henne, en ny gutt som kanskje er mer enn interessant og ikke minst trøblete familieforhold med skilte foreldre.

Kandidat til Bokbloggerprisen. Boka er faktisk ganske så bra. Den tar opp temaer som enhver ungdom vil mer eller mindre kjenne seg igjen i.

Jeg har utsatt å lese boka, fordi den er på nynorsk, men jeg er glad jeg nå har lest den. Boka er ganske typisk ungdomsbøker med forelskelse, vennskap, familieslitasje og andre komplikasjoner, men har den ekstra dimensjonen med at hovedpersonen har ADHD. Godt skrevet og god driv. Jeg kjente jeg ble litt sint over de voksne og måten Synne ble til stadig overkjørt.

Jeg lese mye i forbindelse med jobben og ungdommen «min» har dessverre enda større nynorskallergi enn meg. Jeg skulle ønske jeg kunne få dem til å lese denne, for det er en god ungdomsbok. Den har masse drama/intriger.

Samlesning – Tollak til Ingeborg

Tollak til Ingeborg av Tore Renberg
Cappelen Damm, 2020

Tollak bor ved sagplassen der han alltid har bodd. Han er sta og liker ikke at tiden og verden forandrer seg. Han snakker stadig med sin avdøde kone som han elsket så høyt. Han forstår ikke sine barn som sjeldent kommer på besøk. Han tar seg av Oddo, som er noe for seg selv. Men nå svikter kroppen Tollak og han bestemmer seg for at det er visse hemmeligheter barna hans bør få vite.

Dette er en bok som er på kortlista til Bokbloggerprisen 2020. Boka har fått mye god omtale, men som jeg ikke hadde lest om det ikke hadde vært for bokbloggerprisen. Jeg er glad for at prisen får meg til å lese bøker jeg ikke trodde var noe for meg.

Det er noe spesielt med stemningen i boka. Den starter så stille, rolig og litt trist, så går den sakte over i noe uhyggelig og klaustrofobisk. Man aner at fortelleren Tollak ikke alltid ser virkeligheten som den er, men som han vil eller ønsker den. En bok med intensitet på hver side.

Tollak er en mann av den gamle verdenen. En verden hvor man gjorde ting på sin måte og ikke snakka om psykiske problemer eller andre problemer. I starten hadde jeg en viss sympati for denne mannen som ikke hang med utviklingen. Men etter hvert endret synet mitt seg på han. Jeg måtte minne meg selv på at det var lov å både ha sympati og avsky for noen. Tollak er en komplisert herremann og en styrke for boka. Jeg fikk også enorm sympati for barna hans og kan lett leve meg inn i deres barndom, selv om det sies lite om det fra deres side.

Dette er en bok som rommer og sier mye med få ord, korte kapitler og mye mellom linjene.

Jeg leste hele boka i en jafs (som ebok via Bookbites) og det gjorde at stemningen fikk enda bedre fortfeste i meg. Jeg er virkelig overrasket over hvor mye handlingen engasjerte meg.

16. desember

Bare spille ball av Michael Stilson9788202598105.jpg
Cappelen Damm, 2018

Fredrik skal snart spille NM-finalen G16 på Lerkendal. Det er Rosenborg mot Brann. Fredriks plan er å herje på høyrekanten som vanlig og bli oppdaget av de store klubbene. Men noen dager før kampen tar faren kontakt og Fredriks liv blir mer komplisert enn han liker. Plutselig er det ikke bare fotballkampen som opptar tankene hans.

Vinneren av Uprisen 2019. En bok med stort fokus på fotball og fotballverdenen. Fredrik drømmer om å bli fotballproff. Men familielivet er ikke så enkelt med skilte foreldre og en far som kan bli i overkant engasjert i sønnens fotballkarriere. Og skal han la drømmedama komme i veien for fotballkarrieren hans slik mora hans gjorde for faren?

Dette er virkelig en drømmebok for fotballinteresserte. Stilton vet hva han skriver om når det gjelder fotball. For andre så har boka både familiekomplikasjoner og forelskelsesutfordringer.

(Jeg må innrømme at fotballdelen var litt kjedelig for meg som ikke er så fotballinteressert, mens familiedramaet var høydepunktet. Jeg kjente jeg ble frustrert og sint på faren som tydelig egentlig ikke brydde seg om sønnen, men ville oppleve proffkarrieren gjennom sønnen. Jeg irriterte meg også over Fredrik som ikke ville se hvordan faren egentlig var. At alkoholen betydde mer for faren enn hva sønnen var.)