Komplisert forelskelse og trøblete brødreforhold

Det er bare kjærlighet av Sverre HenmoDet-er-bare-kjaerlighet.jpg
Gyldendal, 2016

Jonathan blir sammen med Liva, sånn at bestekompisen Axel kan forbli sammen med Savannah. Han blir dratt med på såkalt filmkveld og alt verre. Egentlig er Jonathan forelska i Alina. Jonathan sliter også med den tøffe storebroren sin som gjerne gir lillebror litt bank som underholdning…

Jeg visste ikke helt hva jeg kunne forvente meg av denne boka, og jeg er litt usikker på hva jeg føler og mener om den. Boka er i hvert fall utrolig lettlest. Og den handler om vennskap, kjærlighet og brødreproblemer.

Jeg sleit med hvor tafatt Jonathan var. Hvordan han lot seg herses med av både kamerat og storebror. Hvordan han lot seg presses til ting han ikke ønsket. Og ikke minst hvordan han ikke tok ansvar for å rydde opp i dameproblemene på en ordentlig måte.

Okei, han er bare en ungdom og det er ikke så enkelt å være akkurat det. Å være under press, er heller ikke så enkelt å takle. Men litt mindre tafatthet hadde vært fint. Jeg følte ingen sorts tilhørighet eller emosjonell tilknytning med hovedpersonen, kun irritasjon.

Dette er like mye en bok om familieforhold som forelskelse. Jonathan og storebroren har et trøblete forhold. Et forhold som fikk meg både sint og bekymra. Storebroren er rett og slett ikke helt god i hue. Mora er litt fraværende alenemor som prøver å holde livet i hop (og sånn sett gjenkjennbart for mange).

Som nevnt er dette en veldig lettlest bok. Ingen høydare, men helt grei lesning. Passer nok bra for de som ønsker en lettlest bok med (litt klein) kjærlighethistorie.

Reklamer

Samlesning – Slik skal vi velge våre ofre

Slik skal vi velge våre ofre av Bjørn Vatnevatne. slik skal vi velge va re ofre. omsl
Gyldendal, 2015

Alenefaren Kjetil sliter litt med hverdagen. Hans hverdag består av den 4 år gamle datteren, Ingrid, reklamejobben og bloggen «Oppløsningsrepetisjoner». Ingrids mor, Aina, døde kort tid etter fødsel og Kjetils liv ble aldri slik de hadde planlagt sammen…

En av de nominerte til Bokbloggerprisen 2015 i Roman-klassen. Samlesningbok for mai.

Jeg har svingt frem og tilbake mellom «likte» og «hva svarte?» gjennom hele boka. De mest interessante delene av historien er kjærlighetshistorien som ender trist og far/datter-historien. Kjetils blogging er en helt annen sak. Bloggingen var totalt uinteressant og mest til irritasjon for meg.

Historien har et klaustrofobisk drag over seg. Jeg blir tidvis stressa av å lese boka. Kjetil var en bra karakter i starten, men etter hvert så blir han ganske så ufordragelig og uforståelig. Jeg mister kontakten jeg hadde med han

Jeg tror nok boka hadde fått en høyere stjerne hos med om bloggebiten var utelatt. Slutten var også merkelig. Det var som å komme til et stup, bli dyttet utenfor og aldri treffe bunnen. Tittelen hjelper heller ikke. Jeg sliter faktisk med å huske hva boka heter. Ikke min favoritt dette her.

16. desember

Norsk sokkel av Heidi LindeNorsk-sokkel
Gyldendal, 2015

En voksen kvinne lurer på hvordan livet vil bli, nå som ektemannen tar tak i sin alkoholisme. Svigersønnen hennes sitter på et hotell i en annen by og lurer på hvorfor han ikke er lykkeligere. I en annen by gleder to barn seg til at mor skal komme på besøk og barnas fostermor mener at det alltid er bra å servere noe hjemmelaget. En lærdom fostersønnen tar med seg inn i det voksne livet sitt, da han treffer en kvinne som skal bli mor til hans barn…

Dette er en roman (markedsført slik) med flere historier som flettes sammen av karakterene. Vi møter helt vanlige mennesker som sliter med hverdagen. Vi er innom alkoholisme, lykke(manko), rus- og eldreomsorg, familieforhold, barnevern, kjærlighet(sutfordringer) og fosterdiagnostikk.

Jeg hørte Heidi Linde snakke om boka på et av Gyldendals forfatterarrangement og ble mer nysgjerrig på boka. Og jeg hadde høye forventninger til boka.

Jeg er ikke helt solgt. Noen karakterer griper meg mer enn andre. Som Ragnhild i første historie og hennes liv med en alkoholisert mann og barn som ikke helt forstår hennes valg og oppofring. Jeg kjenner at jeg ble sint på datteren til Ragnhild. Hun burde vært litt mer forståelsesfull, men hun ser ned på moren og hennes valg i livet. Jeg sleit dog tidvis litt vel mye med å holde kontroll over karakterene og hvem som var hvem i forhold til de andre.

Dette er en godt skrevet bok. Til dels ganske så sårt. Dette er en bra bok, jeg ble bare ikke helt betatt, slik mange andre har blitt.

(ebok)

7. desember

En bønn for de bortførte av Jennifer ClementEn bønn for de bortførte

Cappelen Damm, 2015

Guerrero, Mexico. Ladydi (oppkalt etter prinsesse Diana, men ikke av de grunner man skulle tro) vokser opp i en verden hvor det er livsfarlig å være jente. De fleste jenter blir kledd opp som gutter. Å være stygg er en velsignelse. Ladydis bestevenninne Maria er heldig. Hun har hareskår og er trygg. De pene jentene står alltid i fare for å bli bortført av narkokartellene. Fedrene er borte, kvinner og barn må klare seg selv i den avsidesliggende landsbyen i jungelen…

Dette er en ubarmhjertig verden, hvor mennesket er verdt lik null og jentene enda mindre. Frykten for å bli bortført ligger der som en hard hånd rundt hjertet. Det er farlige insekter og dyr å se opp for. Hører man duringen fra enten helikopter eller bilmotorer, må man løpe i skjul. Helikopterene slipper ut ugress- og insektsmiddel ned der det passer dem, og som ødelegger jordsmonnet og alt levende det treffer. Mennene i SUVene dreper for ingenting og tar de peneste jentene de får tak i.

Mora til Ladydi drikker og Ladydi innser at hun har ikke noen fremtid i jungelen. Hun får seg etter hvert en jobb hos en rik familie (hun aldri treffer). Hun forelsker seg i gartneren og har det bra en god stund. Men ingenting varer evig.

Dette er både en interessant og forferdelig historie. Personene er godt beskrevet og jeg lever meg inn i hverdagen deres. Kvinnenes virkelighet er så langt unna min. De lever under konstant frykt for kartellene og deres betalte undersåtter. Politiet er langt fra deres beskyttere. Det er uhyre sjeldent at en bortført kommer tilbake.

Jennifer Clement har brukt mange år på å lytte til kvinner i Mexico. En bønn for de bortførte er oppdiktet, men med rot i (en uvirkelig) virkelighet.

En sterk historie fortalt på en brutal og lun måte!