Samlesning – Arv og miljø

Litt forsinka, siden dette er samlesningboka for februar. Men sånn er det når det kommer bøker på kortlista som det er lange ventelister på 🙂
**
Arv og miljø av Vigdis Hjorth
Cappelen Damm, 2016

Eldstedattera Bergljot og storebroren Bård har havnet i en voldsom arvetvist med foreldrene og de to yngste søstrene. Tvisten består av to sommerhytter på Hvaler som de to yngste søstrene har fått overført i det stille, mens de to eldste kun har fått smuler. Bergljot og Bård har delvis brutt med familien for flere år siden, men hva har skjedd som forårsaket dette behovet for å holde resten av familien på avstand?

Samlesningsboka for februar. Kandidat til Bokbloggerprisen 2016 i Årets roman-klasse.

Vigdis Hjorth har fått mange gode omtaler av denne boka, og jeg skjønner hvorfor. Den er godt skrevet og temaene er viktige. Man velger ikke sin biologiske familie og man er knyttet til familien sin på en måte som gjør det vanskelig å bryte både fysisk og psykisk.

Når det er sagt, så synes jeg dette var en klaustrofobisk hengemyr å lese. Jeg ble utmattet av å være i Bergljots verden. Det var jo ingen lyspunkter i det hele tatt. Bare nedgraving og alkohol. Jeg skjønner ikke hvorfor han kjæresten hennes holdt ut med gnålet og drikkingen hennes. Men det er kanskje derfor han er så fraværende i historien også. Det er sjeldent de er sammen, selv når hun er i hans hus i skogen.

Jeg skal ikke gjøre Bergljots barndomshistorie mindre viktig, men hun viser lite forståelse for andre, da spesielt sine to mindre søstre. Jeg kjenner jeg ble sint og lei av dem alle og deres manglende vilje til å forstå hverandre. Og mora der er en lerkefugl som aldri så sitt snitt til å bli selvstendig. Hun skulle alltid være den i midten og den det alltid var synd på og måtte tas hensyn til.

Det er en ting jeg sleit enda mer med enn hengemyren og det var navnet til hovedpersonen, Bergljot. Hvorfor fikk søsknene hennes et greit navn, mens hun fikk et navn som skilte seg så ut? Akkurat navnet ble et stort irritasjonsmoment for meg.

Men roman satte i gang følelsene mine på godt og vondt. Hjorth har sånn sett gjort jobben sin ved å engasjere meg som leser. Det er en vond bok å lese, for man skjønner raskt hva årsaken til alt kan være. Man er forberedt, men smertefullt er det likevel. En god kandidat til Årets roman.

Samlesning – Slik skal vi velge våre ofre

Slik skal vi velge våre ofre av Bjørn Vatne
Gyldendal, 2015

Alenefaren Kjetil sliter litt med hverdagen. Hans hverdag består av den 4 år gamle datteren, Ingrid, reklamejobben og bloggen «Oppløsningsrepetisjoner». Ingrids mor, Aina, døde kort tid etter fødsel og Kjetils liv ble aldri slik de hadde planlagt sammen…

En av de nominerte til Bokbloggerprisen 2015 i Roman-klassen. Samlesningbok for mai.

Jeg har svingt frem og tilbake mellom «likte» og «hva svarte?» gjennom hele boka. De mest interessante delene av historien er kjærlighetshistorien som ender trist og far/datter-historien. Kjetils blogging er en helt annen sak. Bloggingen var totalt uinteressant og mest til irritasjon for meg.

Historien har et klaustrofobisk drag over seg. Jeg blir tidvis stressa av å lese boka. Kjetil var en bra karakter i starten, men etter hvert så blir han ganske så ufordragelig og uforståelig. Jeg mister kontakten jeg hadde med han

Jeg tror nok boka hadde fått en høyere stjerne hos med om bloggebiten var utelatt. Slutten var også merkelig. Det var som å komme til et stup, bli dyttet utenfor og aldri treffe bunnen. Tittelen hjelper heller ikke. Jeg sliter faktisk med å huske hva boka heter. Ikke min favoritt dette her.