Samlesning mars – Bøddel

Litt seint ute denne gangen også, men her kommer samlesningsboka for mars.

**

Bøddel : Mathias Fliegenring 1685-1729 av Torgrim Sørnes9788251686044.jpg
Vigmostad & Bjørke, 2016

Mathias Fliegenring ble født i 1685 i Tyskland. Han tilhørte en familie som hadde vært nattmenn og bødler i generasjoner. Han arvet bøddelyrket etter sin far og ble bøddel i Helsingør i Danmark i 1709. Senere søkte han bøddelstilling i Trondhjem. Han var bøddel i Trondhjem fra 1721-1729, da han ble dømt til døden for drapet på minstedattera si.

Dette er en virkelighet full av kontraster. Eliten mot rakkerpakket. Bøddelen og nattmannen fylte et behov eliten ikke ville gjøre, nemlig den fysiske straffen for en forbrytelse. Dette var på en tid hvor det å få unge utenfor ekteskapet var en forbrytelse, og tyveri ble straffet med pisking og brennmerking.

Mathias Fliegenring er den røde tråden i boka, men ikke hundre prosent hovedpersonen. Vi får nemlig vite mye om hvordan livet til rakkerne, de utstøtte, var. Hva stillingene innebar og hvordan samfunnet så på disse menneskene. Hvilket behov de fylte. Ikke minst blir vi litt kjent med de som skal straffes. Hvilken forbrytelse de har begått og omstendighetene rundt. Det var mange ting som var en forbrytelse på tidlig 1700-tallet som virker helt absurd på meg.

Boka er informativ, men bærer preg av at dette er en sakprosabok. Flyten i fortellingen hakker en del og tidvis lurte jeg på hvor Fliegenring ble av, før han plutselig dukker opp i historien når noen skal halshogges. Jeg ble også litt svett av alle navnene som stadig dukket opp. Hvem var gift med hvem? Hvem var forbryterne? Hvem var fra eliten? Det ble rett og slett litt mange navn å holde styr på.

Alt i alt en interessant bok, men som ble litt for tung. Dette er en bok om en ganske mørk del av historien og av samfunnet. Jeg liker mørke historier og trodde jeg skulle like boka bedre enn jeg gjorde. Det ble for mange navn og litt for lite flyt i fortellerstilen. Men historie er spennende og tidvis grotesk. Det er denne boka et bevis på.

Samlesningsbok for mars. Fra kortlista til Bokbloggerprisen 2016, Åpen klasse.

Forbudte bøker – Drep ikke en sangfugl

Drep ikke en sangfugl av Harper LeeDrep ikke en sangfugl
Aschehoug, 2005 (første gang på norsk i 1961)

En liten sørstatsby på 1930-tallet. Småen (Jean Louise) og storebroren Jem vokser opp sammen med sin sindige advokatfar Atticus Finch og den svarte hushjelpen/kokka/ekstramammaen Calpurnia. Mora deres døde da de var små. Deres trygge tilværelse blir endret, da faren deres må forsvare en ung, svart mann tiltalt for voldtekt av en hvit kvinne. Plutselig får barna et innblikk i en komplisert voksenverden med fordommer, irrasjonelle holdninger og  klasseskiller. En verden de har problemer med å forstå…

Boka kom ut i 1960 (på norsk året etter) og Harper Lee fikk Pulitzer-prisen for boka (1961). Lenge var denne boka Lees eneste utgivelse, men så i 2015 kom hun ut med en ny bok. Boka handler om rasisme i de amerikanske sørstatene på 1930-tallet, og utkom på en tid da kampen for de svartes rettigheter var  voksende.

Dette er en bok som overraskende engasjerte meg. Vi blir fortalt historien gjennom Småen fra hun var mellom 6-9 år. Noen ganger har hun en litt voksen stemme, men det gjør meg ingenting. For den til tider veldig veslevoksne jenta, har sine barnslige stunder, så hun føles virkelig. Hennes oppvekst med en storebror, en hardarbeidende og god far, en engasjert hushjelp og en død mor, former henne og gjør til et voksent barn som reflekterer mye over omgivelsene rundt seg.

Faren er alltid sentral, selv om han arbeider mye. Atticus Finch lever i et samfunn med rasefordommer og klasseskiller, men han er ikke interessert i å opprettholde disse fordommene og skillene. Han er en god far som streber etter å gjøre det riktige, slik at han kan se sine barn i øynene. Det er dette som driver han til å kjempe for den unge svarte mannen som er tiltalt for voldtekt av en hvit kvinne. Den tiltalte er forhåndsdømt kun ut fra sin hudfarge, men det stopper ikke herr Finch fra å gjøre det han mener er det rette: Å gi mannen det aller beste forsvar uansett hva alle andre sier!

Jeg synes Atticus er en veldig god farsfigur som jeg følte gjennom hele boka via barna. De førte hans tanker videre. Da barna viser fordommer, er faren der og viser de den rette tankevei. I møte med den irrasjonelle voksenverdenen, blir de fornuften.

Drep ikke en sangfugl har blitt utfordret og forbudt på en rekke amerikanske (skole)bibliotek og som pensum i amerikanske skoler gjennom sin tid. Ordet ”nigger” (og andre rasistiske ord), banneord og (en lite beskrivende) omtale av voldtekt er hovedgrunnene til bannlysningene. Fra 1980-tallet og fremover har fokuset gått mer over på hvordan de svarte blir negativt fremstilt og hvordan behandlingen av de svarte var satt i system.

En tidløs klassiker.

Harper Lee kommer ut med boka som ble skrevet før Drep ikke en sangfugl nå i år. 14. juli 2015 er dagen Go set a watchman ble publisert. En bok jeg skal lese!

Kreftens biografi

Keiseren over alle sykdommer : Kreftens biografi av Siddhartha MukherjeeKreftens biografi
Press, 2013

Den første beskrivelsen av kreft er fra et 4500 år gammelt egyptisk manuskript. De hadde ingen navn da, men manuskriptet beskriver de karakteristiske, voksende klumpene under huden. Det har skjedd mye siden den gang. Fra Galenos’ tanker om en svart galle som forårsaker kreften, til dagens kunnskap om cellenes oppbygning og signalfeil som fører til ukontrollert celledeling. Fra behandlingsmetoder som blodavlating og kvikksølv, til cellegift, stråling og målspesifikke stoffer som går direkte på kreftcellene. Utviklingen har vært enorm…

Kreftens biografi. Et enormt prosjekt med et spennende resultat. Jeg ble fanget at ideen om at Kreften hadde fått sin egen biografi, derfor grep jeg begjærlig den tykke boka. Dette er en interessant bok om kreftens oppdagelse og utvikling, om kreftens bekjempere og om bekjempelse av kreft som en sykdom og som mange subkategorier.

Kreftens historie handler om fortvilte, syke mennesker og kreative, utholdende leger og forskere. Om fortvilelse og sorg, om triumfer og gleder. Men biografien handler også om arroganse og lite lydhørhet for nye tanker. Det var blant annet ikke alle som vil høre på nye ideer som at mindre kirurgi kunne fungere likeså godt som minimal kirurgi kombinert med cellegift.

Til tross for at dette er en bok om et tungt emne, er boka relativt lettlest. Jeg har ingen medisinsk bakgrunn, men jeg hadde ingen problem med å følge med på de mest avanserte beskrivelsene av celleoppbygning og medisinfunksjon. Dette er nemlig en utrolig godt skrevet bok (og oversetteren har gjort en flott jobb). Man føler kreftkampen dirre i de grå veggene hvor legene desperat prøver enda en ny medisin på hvite laken av pasienter.

Denne biografien var en sterk leseopplevelse. Jeg har hatt kreft i familien og boka føltes veldig nært. Men jeg ble også stolt over hva vi mennesker har klart å få til, både leger, forskere og lobbyister som har kjempet for oppmerksomhet, medisin og penger til kreftkrigen. Biografien er en monument til ære for alle som har kjempet og som kjemper mot Kreften.

Published in: on 17. august 2014 at 09:04  Comments (2)  
Tags: , , , ,

Værbitt langt uti havgapet

De usynlige av Roy JacobsenDe usynlige
Cappelen Damm, 2013

Barrøy, en liten øy langt ute i havgapet på Helgelandskysten. Det er her Ingrid vokser opp sammen med foreldre, bestefar, tante og etter hvert tantas sønn. Det er et hardt liv, men for Ingrid er det hennes eventyr. Hennes liv.

Denne boka er den siste av kortlisteromanene for Bokbloggerprisen 2013, roman-klassen.

De usynlige har fått veldig god omtale og Roy Jacobsen er kjent som en solid forfatter. Jeg hadde ikke lest noen bøker av Jacobsen fra før, så dette ble mitt første møte med hans forfatterskap.

Handlingen er fra tidlig 1900-tallet og er lagt til røffe omgivelser på en øy  med alt det medfører av vær og vind. Det er et helt spesielt folkefær som bor på slike utsatte steder. Familien Barrøy er sterke og stae, og veldig alene langt der ute i havet. Og det er der problemet ligger for meg, de blir for langt vekk, for distanserte. Barrøy-familien klarer ikke fange meg på noen vis. Det er bare strev og strev og ingen kontakt. De blir usynlige i all værbittheten. Usynlig for meg som leser og jeg trenger å føle en viss kontakt med hovedpersonene når jeg leser en bok.

Et annet problem for meg er måten boka er bygd opp på, av hendelser slengt sammen (vel og merke kronologisk). Jeg synes rett og slett at hoppingen fra hendelse til hendelse gjør det vanskelig å følge med. Det er vanskelig nok å vite hvem som er hvem i begynnelsen, og hoppingen gjør det verre for meg.

Språket blir litt vel tungt med alle de ukjente ordene som for eksempel ”høymul”, ”færingen”, ”heimsjyen” og ”spekulasi”. Dialektreplikkene gjør heller ikke lesningen noe lettere. Jeg måtte ta sats hver gang ordene eller replikkene kom og det var ikke alltid jeg skjønte hva som sto. Dette var et stort irritasjonsmoment og trakk leseopplevelsen enda lenger ned.

Så alt i alt var ikke dette en bok for meg. Jeg kjente ikke den ramsalte vinden i ansiktet, men ble heller drevet bort av stormen. Langt vekk fra hovedpersonene og historien.

Published in: on 1. august 2014 at 18:21  Comments (5)  
Tags: , , , , ,

FSK – Krigere og diplomater

Krigere og diplomater : på innsiden av Forsvarets spesialkommando av Tom Bakkelikrigere_og_diplomater
Kagge, 2013

Har lest to bøker (skrevet kun om den ene her på bloggen) av Tom Bakkeli før og liker måten han formidler det norske Forsvaret og soldatene på.

I 1982 ble Forsvarets spesialkommando (FSK) dannet og er i dag en av to spesialstyrker i Forsvaret. FSK har vært i skarpe operasjoner i utlandet siden 1995, men det har vært mange myter omringet styrken. Spesialstyrken viste hva de var var gode for på Balkan og fanget interessen til USA og andre større land med lang erfaring innen militære operasjoner. De siste 12 årene har FSK vært i Afghanistan og virkelig fått prøvd seg som både krigere og ikke minst diplomater.

Jeg har en svakhet for bøker om det norske Forsvaret, spesialstyrker og norske soldater i krig. Det er en verden jeg aldri har vært en del av, men som tiltrekker meg.

Tom Bakkeli har fått vært på innsiden av FSK, slik at han kan gi oss uinnvidde en titt inn i en verden omsvermet av myter og rykter. Boka tar for seg den militære forhistorien til FSK og hvordan styrken har utviklet seg. Det er en spennende og fascinerende reise gjennom beinhard trening, terping, etterretning, tålmodighet, skarpe oppdrag og balansering.  Dette er ikke som en Hollywoodfilm, men jeg tror det hadde blitt en god film om noen hadde lagd en film om FSK basert på fakta.

Jeg likte boka. Bakkeli har gitt et godt innblikk i FSK. Jeg har lest to av de andre bøkene hans, pluss noen andre i samme sjanger, og vet en del om historikken og sånt, men boka var allikevel interessant lesning. Bakkeli er ikke kritisk i sin skrivning om FSK, men jeg oppfatter ikke dette som negativt for boka. Noen ganger må man få lov til å hylle de hardtarbeidende som gjør en jobb de færreste av oss kan fatte hva innebærer.

“Grundighet gir trygghet” er FSKs motto og det er det inntrykket jeg sitter igjen med: En spesialstyrke som planlegger nøye for alles trygghet. Boka gjør meg stolt av de norske spesialsoldatene. Synd jeg er for gammel (og feil kjønn, siden ingen kvinne har klart opptakskravene ennå), ellers skulle jeg ha valgt en annen vei i livet enn den jeg gjorde.

Feirer 10 000 besøkende med skurker og morder

Danser en liten gledesdans. Tenk rundet 10 000 besøkende bloggen min!

*._.*

Skumle skurker og mystiske mordere : norske forbrytere i gamle dager av Cecilie Winger og Reidar Kjelsen Skumle_skurker(illustratør)
Kagge, 2013

Måtte bare lese denne. Den hørtes spennende ut og så får jeg jo bruk for den i jobben min også.

Norske skurker, mordere, hekser og kjeltringer. Som seriemorderen Belle som drepte mange i Amerika. Kvinner og menn som ble brent på bål for hekseri. Og gamle norske skrevne lover som virker helt absurde i dag. Som bot for å ikke brygge øl til jul eller ikke komme på gudstjeneste. Tenk at en gang var banning straffbart med kraftig bot. Hva har endret seg og hva har ikke?

Dette er en spennende og interessant fagbok for barn og unge. Jeg har lest en del om Norges historie, så det var ikke så mange store overraskelser, men allikevel var dette underholdende lesning. Den kriminelle lavalderen i Norge er  15 år og dette har røtter tilbake til år 500.

Jeg er glad mange av de gamle lovene er utgåtte, for jeg hadde hatt store problemer med å leve i et samfunn, hvor for eksempel det var påbud å gå i kirken. Tenk å bli beskyldt for å være heks og bli kastet bundet på havet. Sank du var du uskyldig, men druknet vanligvis i samme slengen. Hyggelige folk, ja.

Lettlest bok, men ikke for de som skremmes lett. Cecilie Winger har ikke pyntet på fortiden og Reidar Kjelsen er ikke kjent for å forgylle tegningene sine. Rått og brutalt, men utrolig spennende å se på den norske, kriminelle fortiden.

 

Har innsett at enkelte feil og mangler har gått meg hus forbi. Ble nok litt oppslukt av gamle, norske lover, så glemte helt å være kritisk til andre ting. Barnebokkritikk går mer inn på dette.

Ni år på flukt fra helvete

Nord-Korea : ni år på flukt fra helvete av Eunsun Kim i samarbeid med Sébastien Fallettinord-korea
Pantagruel, 2013

Leste Flukten fra leir 14 av Blaine Harden og fikk automatisk lyst til å lese denne boka, da jeg så den. Nord-Korea er en verden jeg vet lite om, siden det er et så lukket land. Men jeg vet at det er et helvete.

Eunsun, 12 år, venter på at mora og søsteren skal komme tilbake til den møbeltomme  leiligheten med mat. De har vært borte lenge. Da de endelig kommer tilbake, har Eunsun allerede skrevet testamentet og bare venter på å dø av sult. Mora bestemmer seg for at flukt er den eneste løsningen. Sammen med døtrene flykter de fra Nord-Korea og hungersnøden som har tatt hundretusener av liv, deriblant Eunsuns far og besteforeldre. Flukten er farlig og flere ganger holder det på å gå galt. Endelig er de i Kina, men livet blir ikke et glansbilde. Så blir de arrestert og sendt tilbake til helvete med kun en tanke i hode: Å rømme … igjen.

Dette er en sterk historie om et liv langt fra mitt eget. Man blir sittende med denne ekle følelsen i kroppen om at det ikke har blitt noe særlig bedre i Nord-Korea. Og det er ingenting man kan gjøre.

Historien er sterk, men Eunsun Kim makter ikke å virkelig sette ord på følelsene og opplevelsene sine, slik at jeg virkelig føler at jeg opplever helvete sammen med henne. Historien er litt for distansert til innholdet. Som om hun er redd for å virkelig kjenne på det hun har opplevd. Det har nok sikkert mye med kultur å gjøre, men boka hadde blitt bedre med litt mer føleri.

Boka er god og viktig. Eunsun Kim tør å kritisere regimet, selv om hun er noe avmålt. Jeg likte boka. Den er lettlest og setter søkelys på et diktaturregime som styrer folket med tvangsarbeid, propaganda, maktmisbruk og jakten på mat. Det er en smart taktikk: Er hjernen for opptatt med å tenke på mat og hvordan den skal få tak i neste måltid, vil den ikke ha tid og ork til opprør. Men heldigvis er det alltids noen som tar opp kampen!

Fotografiets spennende historie

View_from_the_Window_at_Le_Gras,_Joseph_Nicéphore_Niépce

Hentet fra Wikipedia.org. Dette er det visst nok det eldste fotografiet som er bevart, 1826-27, av Joseph Nicéphore Niépce.

Fotografiens historie av Helmut og Alison Gernstein
Cappelen, 1966

Lest i forbindelse med jobben.

Fra fotografiets spede begynnelse med lang og komplisert eksponering og behandling til tekniske nyvinninger og fantasifull bruk av fotografiet. En stor utvikling i bruken av fotografiapparatet ettersom teknikken ble bedre, lettere og enklere. Fra nøye, stilistiske oppsett til øyeblikkets fotografi.

Interessant og spennende bok om en historie som virker uvirkelig. Tenk deg dagens kamera som tar bilder på sekundet med skarphet og gnistrende farger uten lang kjemisk fremstillingsprosess. I begynnelsen måtte man ha med seg en vogn med utstyr for eksponering på stedet. Utrolig spennende og lærerik lesning!

Flukten fra helvete

Flukten fra leir 14 : en beretning fra Nord-Korea av Blaine HardenFlukten fra leir 14
Cappelen Damm, 2012

Da jeg så denne boka, visste jeg at den måtte jeg lese.

Leir 14, en politisk fangeleir. Her blir Shin In Geun (senere Shin Dong-hyuk) født og vokser opp. Han må sloss for maten, kjenner ikke til samhold og kjærlighet og blir lært opp til å tyste. Shin var vitne til at sin egen mor og storebror ble henrettet, uten å føle sorg eller savn. En manns historier førte til at Shin ville rømme, men ingen hadde klart dette før. Shin klarte det, men møte med en verden så ulik det han var kjent med, ble vanskeligere enn han hadde forestilt seg….

Tittelen og historien høres ut som en science fiction bok eller en bok om 2. verdenskrig og konsentrasjonsleirene. Men dette er en sann historie fra vår samtid.

Jeg synes dette var en vanskelig bok å lese, men det var fordi alt virket så fremmed og utenkelig fra min del av verden. Vi får jo alle slags forferdelige nyheter daglig, men denne historie gjorde alt så nært og samtidig så fjernt.

En godt fortalt biografi ført i pennen av journalisten Blaine Harden som både forteller Shins utrolige historie og gir fakta om Nord-Koreas tilstand. Ikke koselesning, men en viktig bok om en forferdelig virkelighet. Kunnskap er makt!

 

Kanskje ikke akkurat en bok man ønsker å lese om på lille julaften, men jeg likte boka veldig godt.

Myter er fascinerende!

Mytenes historie av Karen Armstrong

Har en vid interesse og denne boka fanget min oppmerksomhet.

**Myter har eksistert fra de tidligste tider, men hva er egentlig en myte? Myter har alltid vært en sentral del av menneskenes historie, og hvordan vi forstår verden på. Fra steinalderens og jegernes myter og frem til i dag. Hvordan har mytehistoriene forandret seg?**

Dette er en lettlest og interessant innføring i mytenes, og dermed menneskenes, historie. Armstrong viser utviklingen og hvordan myten lever i beste velgående i dag. Blir litt tørr og langtekkelig mot slutten, synes jeg, men allikevel verdt å få med seg.

Published in: on 24. mars 2012 at 07:57  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , ,