9. desember – Familien Schwindel

Familien Schwindel [1] av Julian Clary & David Roberts (ill.)Familien-Schwindel_Fotokreditering-Gyldendal.jpg
Gyldendal, 2016

I et hyggelig hus i bydelen Teddington i London bor det en noe uvanlig familie. Familien Schwindel: Fred og Amelia med deres tvillinger Bob og Betty. De elsker å le, løpe rundt, markere reviret og går med rare hodeplagg. Det er ikke så lett å være familien Schwindel, når de hele tiden må late som om de er mennesker. Det er fort gjort å ha et uhell eller gjøre en glipp.

Forviklinger og hylende hyener i menneskeverden. Det er så sprøtt som det høres ut som. Boka har en treg begynnelse, men etter hvert blir den noe bedre.

Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til, men jeg likte så godt forsiden og tittelen. Boka levde ikke helt opp til forventningene, men den har noen gode sider (som jeg ikke kan røpe, for da avslører jeg for mye av handlinga). Den er tidvis morsom, litt alvorlig (selv om hyenene mener vi mennesker er alt for alvorlige og tenker for mange negative tanker) og litt fluffy.

Tegnestilen passer godt til den sprøe historien. Stor, luftig skrift, så den går raskt å lese.

En helt grei bok og første i en serie. Selv om jeg ikke falt pladask for boka, kan det tenkes at jeg kommer til å lese bok 2 også, bare for å se om de blir bedre.

6. desember – Mine verste år

Skolen 1 : Mine verste år av James Patterson, Chris Tebbetts & Laura ParkSkolen 1.png
(ill.)
Aschehoug, 2017

Da Rafe starter i sjette klasse og får se regelboka, bestemmer han seg for å bryte alle reglene i boka. Operasjon R.A.F.E. (Regler kan Andre Feiginger Etterleve) er igang. Med et poengsystem å etterfølge, bryter Rafe jevnlig regler. Han oppmuntres av Leo den Tause. Så bestemmer Rafe seg for å være normal en stund, men ting går ikke som planlagt og Rafe bryter den eneste regelen som betyr noe.

Ved første øyekast, kan denne boka se ut som en Pingles dagbok eller andre sprø, lettleste bøker. Den har en del tegninger, mye humor og godt driv. Men den har også en stor sårhet. Rafe har det ikke så enkelt hjemme. Mora jobber mye og hjemme styrer den udugelige kjæresten til mora. På skolen havner Rafe stadig i klammeri med en av bøllene og han ønsker å bli sett. Rafe sitt nære forhold til Leo er også bekymringsverdig og vondt. Det er med andre ord mye under overflaten.

Rafe har en livlig fantasi og både historien og tegningene bærer preg av dette. Man får se hans versjon av hvordan det er å bli sendt til rektors kontor (aka fangehullet). Tegningene er gode og underholdende.

Jeg ble overrasket over boka. Jeg hadde ikke forventet alle de tingene som ulmet under overflaten. Sånn sett minner boka meg om Donutdagbøkene av Anthony McGowan, hvor humor og alvor er blandet sammen til en leseverdig opplevelse.

5. desember – Kaker i verdensrommet

Kaker i verdensrommet av Philip Reeve og Sarah McIntyre (ill.)kaker i verdensrommet.png
Aschehoug, 2017

Astra og familien hennes skal reise til en annen planet. Turen tar nesten 200 år, men de skal sove hele veien. Problemet oppstår når Astra våkner halvveis og oppdager at det er kakemonstre på skipet. Og morens hennes har sagt at det ikke finnes romvesen, men Astra oppdager noe helt annet.

Jeg var ikke helt sikker på hva jeg syntes om boka, da jeg startet. Den virket så barnslig og enkel, men den har noen sjarmerende karakterer som trakk leseopplevelsen oppover. Navnløse Skrekk og enkelte av poglittene var spesielt likanes. Boka var underholdende på sitt nivå.

Boka har en del tegninger som støtter teksten, men den har mer tekst enn mange av de andre lettlestbøkene. Faktisk er boka en litt barnslig variant av Kepler62-serien, så den passer for barn som synes Kepler62 blir litt mørk og skummel. Tegningene, fargevalget og kakemonstrene er ikke så skumle, men historien har godt driv og engasjerer nok målgruppa.

Litt av et hundeliv!

Et hundeliv av Arne SvingenEt-hundeliv_Fotokreditering-Gyldendal.jpg
Gyldendal, 2017

Basse er hunden til Narko-Kjell. Dagene er tidvis ganske så varierte, selv om det går mye i å hjelpe Narko-Kjell unna trøbbel. Eventuelt trøbbel unna Narko-Kjell. En dag står et helt spesielt trøbbel på døra: Gusto, den tretten år gamle lillebroren til Narko-Kjell. Mora deres er alvorlig syk og Gusto trenger Kjell til å ta voksenansvar, slik at han ikke havner hos en fosterfamilie. Narko-Kjell har helt glemt hvordan det er å bare være Kjell. Basse gjør sitt beste for å håndtere den nye situasjonen og hjelpe Kjell og Gusto med både barnevern og sinte, forsmådde narkolangere.

For en herlig, sår og sprø bok! Basse er en herlig hund med sjarme og selvinnsikt, men uten å miste sitt hunde-«jeg». Han observerer menneskene rundt seg og har sin egen forståelsesramme av menneskeverdenen. Basse har en god del skarpsindige observasjoner av oss mennesker, spesielt de i Narko-Kjells verden.

Dette er en humoristisk bok om alvorlige temaer. Boka viser den triste, vonde siden ved narkotikabruk. Narko-Kjells liv er ingen spøk og jeg tror ikke noen får umiddelbart lyst til å bli narkomane, når de leser boka. Gusto får jeg bare vondt av. En gutt som er redd for å bli alene, når mora havner på sykehuset. En gutt som håper å få tilbake storebroren sin. En gutt som er livredd for å havne hos fremmede mennesker om broren ikke tar tak i seg selv. Med Gusto kommer det også håp for Kjell om et bedre liv uten konstant jag etter neste skudd eller frykt for sinte langere. Basse liker ikke å innrømme at et litt mer balansert og hverdagslig liv ikke er å forakte heller.

Ved at man ser verden gjennom Basse, så blir temaene ikke fullt så intense. Jeg tror at boka vil fungere fint som høytlesningsbok, for Basse er en sjarmerende karakter som gjør så godt han kan for å passe på menneskene sine. Jeg likte boka veldig godt. Den behandler vanskelige temaer med både humor og alvor.

Denne boka kan fint kombineres med bøkene om gatekatten Bob og hans James.

Humoristisk og sårt om sorg og savn

Papirfly av Liv Gulbrandsenpapirfly.png
Aschehoug, 2017

Junes far dør brått. Verre blir det da farens tidligere elskerinne kupper begravelsen. June avreagerer sorgen på sin måte med å rote seg oppi de merkeligste situasjoner. Som for eksempel hjelpe bestemor opp på en hest og de ender sin ferd inne på Tveita-senteret. For å forklare og oppklare alt det som har skjedd, skriver June brev til blant annet politiet, kjøpesentersjefen og farens elskerinne.

Humoristisk og sårt om sorg og savn, om tilfeldigheter som har uante konsekvenser. En brevroman med muntlig tone og godt språk. Boka er Liv Gulbrandsens første ungdomsbok.

Jeg var litt skeptisk i starten. June virket som litt for impulsiv for sitt eget beste, men jeg fikk etter hvert en omsorg for henne. Hun jobbet med sorgen etter farens plutselige død, mens tilfeldigheter gjorde at hun havnet i situasjoner hun ikke helt visste hvordan hun skulle håndtere. Hun vokser gjennom brevene.

Brevene varierer i lengde og gjør boka lettlest. Boka er ikke så lang (122 s.). Dette kan være en godt egnet bok for høytlesning på ungdomsskolen.

Jeg likte boka og Junes sprøe, men allikevel ikke så usannsynlige liv. Selv om tematikken er sorg og savn, handler den like mye om å bli mer voksen og få en større forståelse for hvordan verden er. Og det er ikke alltid like lett å vite hva andre mennesker finner på heller (f.eks. bestemor til hest inne på Tveita-senteret).

Published in: on 5. august 2017 at 22:11  Legg igjen en kommentar  
Tags: , , , , ,

Flaut og slitsomt om tenåringsforelskelse

Rumpa til Ingvar Lykke av Nina Elisabeth Grøntvedt9788203261954
Aschehoug, 2016

Pauline (14, snart 15) drømmer om å bli berømt filmskaper og regissør, men hun aner ikke hva hun skal lage film om. Livet hennes er jo ikke så spennende. Men det forandrer seg da skuespiller Ingvar Lykke besøker klassen. Pauline blir totalt oppslukt i mannen og går veldig langt for å få hans oppmerksomhet.

Dette er en bok jeg ble skikkelig flau av å lese. Paulines oppslukende forelskelse i Ingvar Lykke er så kleint å lese om, at man virkelig trenger en pute å gjemme ansiktet nedi når man leser. Pauline er også en karakter jeg har lyst til å denge for å få henne til å åpne øynene litt og ikke rote seg ned i problemer hun fint kunne unngått. Jeg kan ikke huske jeg var så gal, da jeg var yngre og forelsket.

Boka er faktisk litt slitsom å lese, men jeg tror den passer perfekt til målgruppa. En lettlest bok om forelskelse og vennskap.

Dustedagboka i guttevariant

Max Uflaks 1 : Superantihelten av Rachel Renée RussellMax uflaks 1. Superantihelten HOY1
Kagge, 2016

Max går i 8. kl. Ungdomsskolen er verdens skumleste sted. Vel, det største
problemet er Bølla som har en forkjærlighet for å stappe Max inn i skoleskapet. Da Max blir innestengt i skapet sitt (for andre gang den dagen), sliter han skikkelig. Det er langhelg og skolen er stengt. Max må inne en vei ut, før han dør…

I samme stil som Dustedagbok-bøkene, men med en uheldig gutt i hovedrollen. Faktisk så nevnes både Nikki og Brandon fra førsteserien, men de går på en annen skole enn Max.

Boka ble litt vel lik Dustedagbok-serien, men grei nok. Kanskje litt masete i fortellerstilen, men tro til mye av det andre i sjangeren. Ekstremt lettlest. Humoristisk (prøver i hvert fall) og litt spenning (å stenges inne på en skole sammen med kriminelle er da spennende).

Om de seks første bøkene i Dustedagbok-serien.

Published in: on 24. august 2016 at 06:03  Comments (2)  
Tags: , , , , , ,

Poesielskende pøbel

Min grusomme hemmelighet av Anders Lindqvist9788202504724
Cappelen Damm, 2016

Sigbjørn har en hemmelighet: Han elsker dikt! Men det passer ikke at en pøbel som han liker dikt. Til tross for at han gjør alt for å holde på hemmeligheten, så blir han avslørt. Vennene hans skygger banen, han blir kastet ut av biblioteket og tagger poesi på bilen til en grinete kåpedame. Sigbjørns verden faller sammen, men heldigvis har han poesien og med den skal han erobre verden!

Baksideteksten ga meg lyst til å lese boka. Det er ikke så ofte man kommer over en bok om en diktelskende pøbel.

Sigbjørn er en tøffing som må bli enda tøffere da han blir venneløs. Jeg liker oppfinnsomheten hans. Han finner en effektiv løsning når poesihemmeligheten hans blir avslørt. Han overrasket meg positivt, men jeg er litt usikker på hvor realistisk karakteren er. Uansett så trenger vi slike karakterer som han som viser at det er greit å være annerledes (og å like poesi).

Jeg ble overraska over hvor godt jeg likte boka, selv om dette vanligvis ikke pleier å være min type bøker. Historien er lettlest og med god driv. Jeg lo mye gjennom boka, samtidig satt jeg enkelte ganger med hjertet i halsen for hva som kom til å skje med Sigbjørn etter avsløringa.

Jeg er egentlig ikke så poesielskende som Sigbjørn, men jeg fikk lyst til å lese med dikt etter å ha lest boka. Slutten fikk meg til å smile.

En statsministers dagbok

En statsministers dagbok av Forfatterne bak (Elisabeth Botterli, Askild Hagen, Jørgen Mehren og Peder Udnæs)En statsministers dagbok
Cappelen Damm, 201

Det er ikke alltid så enkelt å være statsminister. Det er alltid en krise som må avverges eller håpe på at Per Sandberg sier noe dumt som overtar medias interesse. Det er også kjipt å måtte være igjen i Norge, når andre får dra på offisielle turer til USA eller Australia. Men det verste er at man ikke kan gå ut og tigge godteri av naboene på Halloween, men det er kanskje greit siden det er så vanskelig å finne en Per Sandberg-kostyme …

Forfatterne bak har skrevet for flere tv-show, blant annet Nytt på nytt. Her skriver de den dagboka statsministeren ikke har tid til. Hun har da ganske så mye annet å fordrive dagene sine med.

Dette er en humoristisk bok om statsministerlivet til Erna Solberg. Jeg flirte meg gjennom store deler av boka og var glad for at jeg ikke er statsminister. Solberg har et ganske så hektisk statsministerliv.

Jeg har jobba mye med barnelitteratur og boka har samme stil som kjente barneserier som En pingles dagbok (om bok 1 & 2)og Dustedagbøkene (om bok 1-6). Boka er veldig lettlest og enkel. En bok å le med.

4. desember

Trærne skyter knopper av Gunnar Opstad og Henning Lystad (ill.)Trærne skyter knopper

Aschehoug, 2015

Læreren sier at trærne skyter knopper og at naturen kommer til å eksplodere. Jonatan blir livredd. Han må gjennom en liten skog for å komme seg hjem. Trærne skyter vel ikke barn?

Dette er en humoristisk bok om våre ord og uttrykk som høres verre ut enn de er. Jeg kan godt skjønne at barn som ofte tar ting litt vel bokstavelig og andre som ikke har den samme forståelsesrammen, kan både bli skremt og undrende.

Boka er lettlest og med flotte illustrasjoner. Fint utgangspunkt å snakke om språket vårt og alt det rare vi sier daglig som merkelig nok gir mening for de fleste.

Boka tilhører «Den hvite lesehesten»-serien som er av de enkleste lesehesten.